Polarsirklene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Polar­sirkel­monumentet i marmor på Salt­fjellet.
Kart som viser den nordlige polar­sirkelen markert som en prikket sirkel.
Krysset i midten er 90° N. De konsentriske heltrukne blå sirklene er utover fra midten: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist.
Kart som viser den sydlige polar­sirkelen markert som en prikket sirkel.
90° S er i midten. De konsentriske heltrukne blå sirklene er utover fra midten: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist.

Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklenejordoverflaten. Polar­sirklene ligger nærmere jordens poler enn bredde 66°3342,5 (WGS 84).

Området, eller deler av området, nord for den nordlige polar­sirkelen kalles Arktis, mens området syd for den sydlige polar­sirkelen kalles Antarktis.

Mellom polar­sirklene og polene vil midnattssol fore­komme om sommeren og mørketid om vinteren. Ekte mørke­tid har man ikke før et godt stykke nærmere en av polene. I Bodø, som ligger godt nord for den nord­lige polar­sirkelen, er dagens lengde ca. 50 minutter ved vinter­solverv. Årsaken er lysets avbøyning i atmos­færen. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polar­sirklene. Polpunktene har midnatts­sol halve året og mørke­tid resten.

Internasjonalt går den nordlige polar­sirkelen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, Amerikas forente stater (Alaska), Canada, Grønland og Island. I Norge går den gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Rana.

Saltfjellet (650 moh.) ligger Polarsirkelsenteret (66°33′08,96″N 15°19′22,08″Ø) med eget brevhus og adresse 8635 Polarsirkelen.

Den sydlige polar­sirkelen krysser den antarktiske halvøy, ellers går den hoved­saklig over hav eller nær bredden av det antarktiske kontinent. Dermed ligger meste­parten av det antarktiske kontinent syd for denne polar­sirkelen.

Polarsirklenes vandring[rediger | rediger kilde]

Hvor polar­sirkelene befinner seg, avhenger av jord­aksens helning i forhold til baneplanet (det planet som jordens bane befinner seg i). Polar­sirklenes breddegrad kan man derfor finne ved å trekke jord­aksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel 41 000 år vandrer den nordlige polar­sirkelen omtrent mellom 65°30' (jord­aksen mest på skrå) til 67°54'N (jord­aksen minst på skrå), en avstand på ca 267 km (144 nm) (og den sydlige på tilsvarende sydlige breddegrader).

I Norge tilsvarer det fra Brønnøy­sund i syd til Hamarøy og Moskenesøy i Lofoten i nord. For tiden beveger den nordlige og sydlige polar­sirkelen seg henholdsvis nord­over og syd­over mot polene med ca. 0,47 breddesekund eller ca 14,5 m pr. år. Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon[1], som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polar­sirklene sommeren 2009 på bredde 66°3342,5. Dvs. at den sommeren lå den nordlige polar­sirkelen 1039 m[2] nord for der den er markert i Polar­sirkel­senteret. Siste gang den lå ved Polar­sirkel­senteret var i 1917.

For Islands del diskuteres det om den nordlige polar­sirkelen på grunn av den nevnte vandringen nord­over stadig går over land på Grímsey (Islands nord­ligste bebodde øy). Det gjør den:[3] Målinger viser at det vil ta nesten 30 år (omkring år 2040) før polar­sirkelen har flyttet seg nok til at Grímsey i sin hel­het blir liggende syd for polar­sirkelen. Island har idag et vulkansk skjær, Kolbeinsey, nordvest for Grímsey, men is- og bølgeerosjonen her er så sterk at dette skjæret antakelig vil være borte før den tiden da polarsirkelen kommer nord for Grimsey.

Sommeren 2009 var polar­sirklenes omkrets 15 985,324 km (WGS 84).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norsk attraksjon». NRK. 
  2. ^ «Jorden ifølge WGS 84».  (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 66°30.)
  3. ^ Island: Se Grímsey på Wikimapia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]