Polarsirklene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Polar­sirkel­monumentet i marmor på Salt­fjellet.
Kart som viser den nordlige polar­sirkelen markert som en prikket sirkel.
Krysset i midten er 90° N. De konsentriske heltrukne blå sirklene er utover fra midten: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist.
Kart som viser den sydlige polar­sirkelen markert som en prikket sirkel.
90° S er i midten. De konsentriske heltrukne blå sirklene er utover fra midten: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist.

Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklenejordoverflaten. Polar­sirklene ligger nærmere jordens poler enn breddegrad 66°3342,5 (WGS 84).

Området, eller deler av området, nord for den nordlige polar­sirkelen omtales som Arktis, mens hele området syd for den sydlige polar­sirkelen kalles Antarktis.

Mellom polar­sirklene og polene vil midnattssol fore­komme om sommeren og mørketid om vinteren. Ekte mørke­tid har man ikke før et godt stykke nærmere en av polene. I Bodø, som ligger godt nord for den nord­lige polar­sirkelen, er dagens lengde ca. 50 minutter ved vinter­solverv. Årsaken er lysets avbøyning i atmos­færen. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polar­sirklene. Polpunktene opplever midnattssol omring halve året og mørketid resten av året.

Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen østover fra nullmeridianen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, Amerikas forente stater (Alaska), Canada, Grønland og Island. I Norge går den fra kysten og mot svenskegrensen gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Rana.

Saltfjellet (650 moh.) ligger Polarsirkelsenteret (66°33′08,96″N 15°19′22,08″Ø) med eget brevhus og adresse 8635 Polarsirkelen.

Den sydlige polar­sirkelen krysser den antarktiske halvøy, ellers går den hoved­sakelig over hav eller nær bredden av det antarktiske kontinent. Dermed ligger meste­parten av det antarktiske kontinent syd for denne polar­sirkelen.

Polarsirklenes vandring[rediger | rediger kilde]

Hvor polar­sirkelene befinner seg, avhenger av jord­aksens helning i forhold til baneplanet (det planet som jordens bane befinner seg i). Polar­sirklenes breddegrad kan man derfor finne ved å trekke jord­aksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel 41 000 år vandrer den nordlige polar­sirkelen omtrent mellom 65°30' (jord­aksen mest på skrå) til 67°54'N (jord­aksen minst på skrå), en avstand på ca 267 km (144 nm) (og den sydlige på tilsvarende sydlige breddegrader).

I Norge tilsvarer det fra Brønnøy­sund i syd til Hamarøy og Moskenesøy i Lofoten i nord. For tiden beveger den nordlige og sydlige polar­sirkelen seg henholdsvis nord­over og syd­over mot polene med ca. 0,47 breddesekund eller ca 14,5 m pr. år. Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon[1], som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polar­sirklene sommeren 2009 på bredde 66°3342,5. Dvs. at den sommeren lå den nordlige polar­sirkelen 1039 m[2] nord for der den er markert i Polar­sirkel­senteret. Siste gang den lå ved Polar­sirkel­senteret var i 1917.

For Islands del diskuteres det om den nordlige polar­sirkelen på grunn av den nevnte vandringen nord­over stadig går over land på Grímsey (Islands nord­ligste bebodde øy). Det gjør den:[3] Målinger viser at det vil ta nesten 30 år (omkring år 2040) før polar­sirkelen har flyttet seg nok til at Grímsey i sin hel­het blir liggende syd for polar­sirkelen. Island har idag et vulkansk skjær, Kolbeinsey, nordvest for Grímsey, men is- og bølgeerosjonen her er så sterk at dette skjæret antakelig vil være borte før den tiden da polarsirkelen kommer nord for Grimsey.

Sommeren 2009 var polar­sirklenes omkrets 15 985,324 km (WGS 84).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norsk attraksjon». NRK. 
  2. ^ «Jorden ifølge WGS 84».  (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 66°30.)
  3. ^ Island: Se Grímsey på Wikimapia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]