Økosone
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Økosone er en inndeling av biosfæren som er klart avgrenset, og som stort sett følger kontinentenes grenser, en biogeografisk regionsinndeling. Konseptet ble foreslått av Miklos Udvardy[1] i 1975 i et miljøvernperspektiv. Inndelingen ble modifisert av WWF 2000, som innenfor sitt prosjekt Global 200 underinndelte økosonene i mer enn 800 økoregioner. Økosoneinndelingen er også blitt anvendt av UNESCO ved utarbeidelse av verdensarvlisten.
De åtte økosonene er:
- Den Nearktiske sone 22.9 mil. km² (omfatter det meste av Nord-Amerika)
- Den Palearktiske sone 54.1 mil. km² (omfatter Eurasia og Nord-Afrika)
- Den Afrotropiske sone 22.1 mil. km² (omfatter subsaharisk Afrika)
- Den Indomalayiske sone 7.5 mil. km² (omfatter Afghanistan, det indiske subkontinent og Sørøst-Asia)
- Den Australasiske sone 7.7 mil. km² (omfatter Australia, Ny-Guinea og nærliggende øyer. Den nordlige avgrensningen er kjent som Wallacelinjen)
- Den Neotropiske sone 19.0 mil. km² (omfatter Sør-Amerika og Karibien)
- Den Oseaniske sone 1.0 mil. km² (omfatter Polynesia, Fiji og Mikronesia)
- Den Antarktiske sone 0.3 mil. km² (omfatter Antarktika)
Se også[rediger]
Referanser[rediger]
- ^ Udvardy, Miklos D.F. , "A Classification of the Biogeographical Provinces of the World. Prepared as a contribution to UNESCO's Man and the Biosphere Programme, Project No. 8". IUCN Occasional Paper No. 18. IUCN, Morges, Suisse, 1975