Det internasjonale polaråret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
IPY 2007 2008 logo.jpg
Arktisk landskap.
Bulgarsk suvenir som minnesmerke for Det internasjonale polaråret 07/08

Det internasjonale polaråret 2007–2008 (International Polar Year (IPY)) var et stort internasjonalt forskningsprogram i regi av Det internasjonale vitenskapsråd (ICSU) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Hensikten var å samle krefter for å framskaffe ny viten om natur, miljø og samfunn i polarområdene. Formålet var også å styrke polarforskninga, som er både dyr og krevende.

Internasjonalt blei det etablert ei styringsgruppe (Joint Committee), oppretta av ICSU og WMO, og et sekretariat, lokalisert i Cambridge i Storbritannia. I alt fikk 206 forskningsgrupper fra over 60 land godkjent forskningsprosjekter, og det var norske deltakere i rundt halvparten av disse.

I Norge var polarårssatsinga leda av Norges forskningsråd, som finansierte 30 prosjekter fra ei særbevilgning på 289 millioner kroner og en del bevilgninger over andre forskningsprogram. I tillegg har de deltakende forskningsinstitusjonene lagt inn betydelige egenandeler.

Polaråret tok til 1. mars 2007 og varte to år, dette for å gi godt rom for feltarbeid i polområdene, som har særegne lys- og temperaturforhold. Mange forskningsprosjekt fortsatte i 2009 og 2010 med intensive analysefaser. I juni 2010 ble det arrangert en stor avsluttende forskningskonferanse i Oslo.

Tidligere polarår[rediger | rediger kilde]

Dette er fjerde gangen det gjennomføres ei internasjonal satsing i form av et polarår.

Det første polaråret 1882–83[rediger | rediger kilde]

Det var den østerrikske oppdageren Karl Weyprecht som fikk ideen. Han blei klar over at løsninga på mange fundamentale problemstillinger innen geofysikk og meteorologi sannsynligvis ville være å finne ved polene. Videre innså han at utforsking av disse områdene krevde internasjonalt samarbeid. 12 nasjoner deltok.

Det andre polaråret 1932–33[rediger | rediger kilde]

Denne gangen deltok 40 land, og det blei oppretta like mange permanente observasjonsstasjoner i Arktis. Det var WMO som stod bak og særlig undersøkte en de globale virkningene av jetstrømmen. Det blei også gjort store framskritt innen forskning på magnetisme, atmosfære og radioteknologi.

Det tredje polaråret 1957–58[rediger | rediger kilde]

Dette hadde betegnelsen Det internasjonale geofysiske år og førte til ei omskrivning av mange geofysiske lover. Teorien om jordplatedrift blei bekrefta. De første satellittene blei skutt opp, deriblant den sovjetiske Sputnik. De første estimatene av den totale ismassen på Antarktis blei framlagt. Det dannet også grunnlaget for en internasjonal avtale om forskning i og forvaltning av Antarktis, Antarktistraktaten.

Norskfinansierte prosjekter i Polaråret 2007–2008[rediger | rediger kilde]

  • Antarctic Krill and Ecosystem Studies (AKES) – Hvor mye krill er det i Antarktis?
  • Arctic Natural Climate and Environmental Changes and Human Adaptation: From Science to Public awareness (SciencePub) – I SciencePub medvirker blant annet Eivind Larsen og Astrid Lyså fra Norges geografiske undersøkelse (NGU). Hvordan har de naturlige klimaendringer i Arktis vært, og hvordan har mennesket klart å tilpasse seg?
  • Arctic Predators as Indicators of Tundra Ecosystem State (ArcticWOLVES) – Kan arktiske rovdyr varsle endringer i tundraens økosystem?
  • Atmospheric research and monitoring at Troll; a long-term observational program (AtmoTroll) – Antarktis – like utsatt for global forurensning som Arktis?
  • Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation (BIAC) – Hvordan virker «motoren» i Golfstrømmen?
  • Climate effects on planktonic food quality and trophic transfer in Arctic marginal ice zones (MIZ) – Hvordan virker klimaet inn på mengden av og kvaliteten på plankton og alger?
  • Community Adaption and Vulnerability in the Arctic Regions: Focus on northern Norway and northern Russia (CAVIAR) – Hvordan virker klima- og miljøendringer på mennesker og lokalsamfunn i nord?
  • Contaminants in Polar Regions – Dynamic range of contaminants in polar marine ecosystems (COPOL) – Vil klimaendringene forsterke opptak og effekter av miljøgifter i polare marine økosystem?
  • Continuous seismic reflection profiling buoys – a future direction for marine geophysical exploration of the Arctic Ocean (Seismic Buoy) – Kan drivende databøyer åpne nye muligheter for seismisk utforsking av Polhavet?
  • DOC turnover in polar microbial food webs (PAME) – Hva bestemmer bakterievekst og nedbrytning av løst organisk materiale i Arktis?
  • Improved forecasting of adverse weather in the Arctic region – present and future – Hvordan kan vi få sikrere værvarsler for nordområdene?
  • Integrated Arctic Ocean Observing System: Closing the loop (iAOOS-Norway) – Hvordan kan vi møte morgendagens krav til overvåking av hav, is og vær i Arktis?
  • Interhemispheric Conjugacy Effects in Solar-Terrestrial and Aeronomy Research (IPY-ICESTAR) – Virker solvind og nordlys likt på den sørlige og nordlige halvkule?
  • Long-term Sea Level Variability in the Nordic Seas (LEVANS) – Har havnivået steget i de nordiske havområdene?
  • Mapping threats to arctic bird populations. The effect of infectious organisms and pollution on bird health (BIRD-HEALTH) – Trues ærfugl i nord av miljøgifter og økt spredning av parasitter og virus?
  • Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP-Norway) – Hva kan vi finne ut om forholdene i polhavene ved å bruke seler som «forskningsassistenter»?
  • Monitoring of Oil Development in Traditional Indigenous Lands of the Nenets Autonomous Okrug, Northwestern Russia (MODIL-NAO) – Hvordan griper oljevirksomhet inn i urfolks landområder i Nordvest-Russland?
  • Norwegian component of the Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions (NESSAR) – Kan vi beregne virkningene av klimaendringerøkosystemene i Barents- og Norskehavet?
  • Norwegian-US Antarctic IPY Traverse (TASTE-IDEA) – Hva kan isen i Antarktis fortelle om fortidens klima og fremtidens havnivå?
  • Permafrost Observatory Project: A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard (TSP Norway) – Tiner permafrosten i Troms og på Svalbard?
  • Polar Study using Aircraft, Remote Sensing, Surface Measurements and Models, of Climate, Chemistry, Aerosols, and Transport – Norway (POLAR-CAT) – Hvordan transporteres luftforurensninger inn i Arktis?
  • Polar bear circumpolar health assessment in relation to toxicants and climate changing (BearHealth) – Kan isbjørnen overleve klimaendringene?
  • Present day processes, Past changes, and Spatiotemporal variability of biotic, abiotic and socio-environmental conditions and resource components along and across the Arctic delimitation zone (PPS Arctic Norway) – Hva skjer med tundraen og skogen, når grensene for Arktis kryper nordover?
  • Reindeer Herders Vulnerability Network Study: Reindeer Pastoralism in a changing climate (EALÀT) – Hvordan påvirkes reinsdyrbeitet av klimaendringene?
  • The Dynamic Continental Margin Between the Mid-Atlantic-Ridge System (Mohns Ridge, Knipovich Ridge) and the Bear Island Region (Continental Margin) – Hva skjer i overgangen fra land til dyphav mellom den midtatlantiske ryggen og Bjørnøya?
  • The Effect of Climate Change on Arctic High-Impact Weather Events (ArcChange) – Fører global oppvarming til mer ekstremvær i Arktis?
  • The Ice Age development and human settlement in Northern Eurasia (ICEHUS II) – Hva kan sedimenter fra innsjøer fortelle om klima og leveforhold i Nord-Russland under siste istid?
  • The Impacts of Oil and Gas Activity on Peoples in the Arctic Using a Multiple Securities Perspective (GAPS) – Hvordan påvirker olje- og gassutvinning menneskelig sikkerhet i Arktis?
  • The Linguistic and Cultural Heritage Electronic Network (LICHEN) – Vil kvensk og andre minoritetsspråk i nordområdene forsvinne?
  • The dynamic response of Arctic glaciers to global warming (GLACIODYN) – Hvordan reagerer breene i Arktis på de globale klimaendringer?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]