Sydpolen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sydpolen er det sydligste punktet på jorden. Det finnes to forskjellige sydpoler, den geografiske sydpolen og den magnetiske sydpolen. Den norske polfareren Roald Amundsen var den første som nådde den geografiske sydpolen. Der opprettet han en base kalt Polheim som ble brukt til å nærmere fastslå hvor polpunktet lå. Dette fant sted i tiden 14. - 17. desember 1911. I dag ligger den amerikanske forskningsstasjonen Amundsen-Scott South Pole Station på polpunktet. Basen er oppkalt etter Amundsen og Robert Falcon Scott, som kom til polpunktet en drøy måned etter Amundsen, i januar 1912.
Innhold |
[rediger] Den geografiske sydpolen
Den geografiske sydpolen er definert som det ene punktet der jordens rotasjonsakse gjennomborer jordoverflaten (det andre er den geografiske Nordpolen). Rotasjonsaksen til jorden slingrer derimot litt, slik at denne definisjonen ikke er særlig presis.
For tiden ligger Antarktika over Sydpolen, men det har ikke alltid vært slik på grunn av kontinentaldriften. Fastlandet over Sydpolen ligger svært nære havnivå, men iskalotten som dekker området er 3000 meter tykt, slik at overflaten faktisk ligger på en stor høyde.
Den polare iskalotten flytter seg omlag 10 meter hvert år, så isens eksakte posisjon relativt og bygningene som står på den flytter seg gradvis over tid. Markøren på Sydpolen blir derfor flyttet hvert år for å vise dette.
[rediger] Utforskning
De første menneskene på den geografiske sydpolen var nordmannen Roald Amundsen og hans lag. De nådde frem 14. desember 1911. Amundsen kalte leiren Polheim og hele platået rundt polen kalte han Haakon VIIs Vidde til ære for kong Haakon VII. Amundsens konkurrent Robert Falcon Scott nådde Sydpolen en måned senere, men på tilbaketuren omkom Scott og hans fire kompanjonger av sult og ekstrem kulde. I 1914 prøvde den britiske utforskeren Ernest Shackleton å krysse Antarktika via Sydpolen, men hans skip «Endurance» ble fanget i pakkisen og sank 11 måneder senere.
Den amerikanske admiralen Richard Byrd, med hjelp av førstepilot Bernt Balchen, ble den første til å fly over Sydpolen 29. november 1929. Det var derimot først den 31. oktober 1956 at mennesker igjen satte foten på sydpolen. Dette var da den amerikanske admiralen George Dufek gikk inn for landing i sitt Douglas DC-3-fly. Den amerikanske Amundsen-Scott-basen ble opprettet i 1956–1957, og har siden den gang vært bemannet av forskere.
[rediger] Klima
Sydpolen har et helt halvår uten sollys, mens solen aldri går ned det andre halvåret. Selv om den aldri går ned i sommerhalvåret står den derimot alltid lavt på himmelen. Mye av sollyset som når ned til overflaten blir reflektert av den hvite sneen. Denne mangelen på varme fra solen, kombinert med høyden Sydpolen ligger på (omlag 3 200 moh), fører til at Sydpolen har et av de kaldeste klimaene på jorden. Temperaturene på sydpolen er mye lavere enn på Nordpolen, hovedsakelig fordi Sydpolen ligger i et høyere nivå midt på en stor kontinentallandmasse, mens Nordpolen ligger i havnivå midt i et hav (som virker som et varmereservoar).
På midtsommeren da solen står høyest på himmelen, omlag 23,5 grader, er middeltemperaturen på sydpolen omlag -25 ºC. Når solen blir lavere faller temperaturen, og i det solen går ned (sent i mars) eller står opp (sent i september), er den rundt -45 ºC. Om vinteren holder temperaturen seg jevnt rundt -65 ºC. Den høyeste temperaturen som noen gang er målt på Amundsen-Scott-basen er -14ºC, og den laveste er -83 ºC. Dette er derimot ikke det kaldeste som er målt på jorden. Vostok (forskningsstasjon) lenger inne i isødet har målt -89,2 ºC.
Sydpolen har ørkenklima, og opplever nesten aldri nedbør. Vind kan derimot føre til sterkt snedrev. Kuppelen som man kan se på bildet ovenfor er delvis gravlagt på grunn av disse sterke snestormene. Det skal sies at inngangen ofte må graves frem. I det siste er bygningene blitt reist på påler, slik at nettopp sneen ikke skal bygge seg opp langs de og grave igjen.
[rediger] Tid
De fleste stedene på jorden er den lokale tiden mer eller mindre synkronisert med solens posisjonen på himmelen. Dette går ikke på sydpolen, siden «dagene» varer et helt år. Man har ikke valgt noen spesiell tidssone på Sydpolen, men av praktiske årsaker benytter Amundsen-Scott-basen New Zealand-tid.
[rediger] Den seremonielle sydpolen
Den seremonielle sydpolen er et område som er satt opp for å ha et sted å ta bilde av. Den består av en metallkule på en sokkel omringet av flaggene til landene som har signert Antarktistraktaten. Punktet ligger noen meter fra den geografiske sydpolen, som bare er markert av et lite skilt og en stolpe. Dette kommer av at iskalotten flytter seg omlag 10 meter per år, og staken blir flyttet hver nyttårsdag.
[rediger] Den magnetiske sydpolen
Utdypende artikkel: Den magnetiske Sydpolen
Den magnetiske sydpolen er det punktet på jordoverflaten der de geomagnetiske feltlinjene er direkte vertikale oppover. Den magnetiske sydpolen endrer posisjon hele tiden på grunn av variasjoner i jordens magnetfelt, og i 2005 var den kalkulert til å ligge ved 64,53°S og 137,86°A [1], like utenfor kysten av Wilkes Land i Antarktis.
[rediger] Den geomagnetiske sydpolen
Jordens geomagnetiske felt kan tilnærmes av en skråstilt dipol plassert i senteret av Jorden. Den geomagnetiske sydpolen er det punktet der aksen til den best tilpassede skråstilte dipolen krysser jordoverflaten på den sydlige halvkulen. I 2005 ble dette punktet kalkulert til å være 79,74°S and 108,22°A [2], nær Vostokstasjonen. Fordi dette feltet ikke er en eksakt dipol, ligger ikke Den geomagnetiske sydpolen på samme sted som Den magnetiske sydpolen. I tillegg flytter den geomagnetiske sydpolen seg av samme årsak som den magnetiske polen.
[rediger] Utilgjengelighetspolen
Utilgjengelighetspolen (eller den mest utilgjengelige sydpolen) er det punktet på det antarktiske kontinentet som er lengst borte fra Sydishavet. Det ligger ved 85°50′ S 65°47′ Ø og ble nådd 14. desember 1958 av den tredje sovjetiske antarktisekspedisjonen, ledet av Jevgeni Tolstikov. På dette punktet opprettet de en midlertidig stasjon, Poljus Nedostupnosti. På vei til polen, ved 78°24′ S 87°32′ Ø, opprettet de stasjonen Sovetskaja, som eksisterte mellom 16. februar 1958 og 3. januar 1959.
Utilgjengelighetspolen er mye fjernere, og mye vanskeligere å nå, enn den geografiske sydpolen. 4. desember 2006 la Team N2i ut på en ekspedisjon der målet var å bli de første som nådde denne polen uten direkte mekanisk assistanse. De brukte skipulker og kite-skigåing. Målet ble nådd den 20. januar 2007.
[rediger] Se også
