Sørjo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sørjo
Sørjo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Stercorarius maccormicki
Vieillot, 1819
Norsk(e) navn: sørjo
Hører til: joer,
måsefugler,
vadefugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: kyst
Utbredelse: sydlige halvkule

Sørjo (Stercorarius maccormicki) er en sjøfugl som lever på den sydlige halvkule.

Den hekker ved kysten i Antarktis, hvor den vanligvis legger to egg i november og desember. Den trekker til Stillehavet, Indiahavet og Atlanterhavet.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Arten er nært beslektet med storjo (Stercorarius skua) og sørhavsjo (Catharacta antarctica), den andre større joen som lever på den sydlige halvkule. Andre taksonomer behandler i stedet sørjo og sørhavsjo som underarter av storjo.

Utseende og kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Sørjoen er en stor jo som i gjennomsnitt måler 53 cm. Den voksne sørjoen er gråbrun på oversiden og hvitaktig eller lysebrun på hodet og undersiden.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den hekker ved den antarktiske kystlinjen og er en trekkfugl som tilbringer vinteren (den astronomiske sommeren) i Stillehavet, Indiahavet eller Atlanterhavet. Under flygningen kan den nå så langt nord som det nordøstlige Atlanterhavet. På grunn av forveksling med sørhavsjo og storjo er antallet godkjente observasjoner av sørjo i Vest-Europa lavt.

Arten har et stort utbredelsesområde som estimeres å være mellom 100 000 og 1 000 000 km², og totalbestanden antas å være 10 000–20 000 individer. Populasjonen er stabil og den kategoriseres av IUCN å være livskraftig.

Reproduksjon, føde og atferd[rediger | rediger kilde]

Sørjoen ruger overveiende i steinete områder. Den hekker mellom november og desember, og legger normalt to egg. I likhet med andre joer angriper den mennesker og dyr som nærmer seg redet.

Føden er hovedsakelig fisk, men sørjoen er et altetende rovdyr. Den er en kleptoparasitt, dvs. at den tar byttet fra andre sjøfugler som måker, terner og havsuler. Den dreper og spiser også sjøfugler, pingvinunger, andre arters egg, fiskeavfall og åtsel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Shirihai, Hadoram (2007). A complete guide to Antarctic wildlife (engelsk) (2 utg.). London: A&S Black Publishers Ltd. s. 249–251. ISBN 978-0-7136-6406-5. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2012,Butchart, S. & Symes, A.Stercorarius maccormicki. 2012 IUCN Red List of Threatened Species. Lastet ned 17. november 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Stercorarius maccormicki – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Stercorarius maccormicki – detaljert artsinformasjon