Sørjo
| Sørjo | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Stercorarius maccormicki Vieillot, 1819 |
| Norsk(e) navn: | sørjo |
| Hører til: | joer, måsefugler, vadefugler |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 LC — Livskraftig |
|
| Habitat: | kyst |
| Utbredelse: | sydlige halvkule |
Sørjo (Stercorarius maccormicki) er en sjøfugl som lever på den sydlige halvkule.
Den hekker ved kysten i Antarktis, hvor den vanligvis legger to egg i november og desember. Den trekker til Stillehavet, Indiahavet og Atlanterhavet.
Innhold |
Taksonomi [rediger]
Arten er nært beslektet med storjo (Stercorarius skua) og sørhavsjo (Catharacta antarctica), den andre større joen som lever på den sydlige halvkule. Andre taksonomer behandler i stedet sørjo og sørhavsjo som underarter av storjo.
Utseende og kjennetegn [rediger]
Sørjoen er en stor jo som i gjennomsnitt måler 53 cm. Den voksne sørjoen er gråbrun på oversiden og hvitaktig eller lysebrun på hodet og undersiden.
Utbredelse [rediger]
Den hekker ved den antarktiske kystlinjen og er en trekkfugl som tilbringer vinteren (den astronomiske sommeren) i Stillehavet, Indiahavet eller Atlanterhavet. Under flygningen kan den nå så langt nord som det nordøstlige Atlanterhavet. På grunn av forveksling med sørhavsjo og storjo er antallet godkjente observasjoner av sørjo i Vest-Europa lavt.
Arten har et stort utbredelsesområde som estimeres å være mellom 100 000 og 1 000 000 km², og totalbestanden antas å være 10 000–20 000 individer. Populasjonen er stabil og den kategoriseres av IUCN å være livskraftig.
Reproduksjon, føde og atferd [rediger]
Sørjoen ruger overveiende i steinete områder. Den hekker mellom november og desember, og legger normalt to egg. I likhet med andre joer angriper den mennesker og dyr som nærmer seg redet.
Føden er hovedsakelig fisk, men sørjoen er et altetende rovdyr. Den er en kleptoparasitt, dvs. at den tar byttet fra andre sjøfugler som måker, terner og havsuler. Den dreper og spiser også sjøfugler, pingvinunger, andre arters egg, fiskeavfall og åtsel.
Litteratur [rediger]
- (2007). A complete guide to Antarctic wildlife, 2. utg., s. 249–251. A&S Black Publishers Ltd, London (engelsk). ISBN 978-0-7136-6406-5.
Referanser [rediger]
- ^ BirdLife International 2012,Butchart, S. & Symes, A.Stercorarius maccormicki. 2012 IUCN Red List of Threatened Species. Lastet ned 17. november 2012.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Stercorarius maccormicki – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Stercorarius maccormicki – detaljert artsinformasjon |
