Grensemerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Historisk grensemerke mellom Fyrstedømmet Lippe og Kongeriket Preussen.

Et grensemerke er et merke som angir en grense. Det finnes flere typer grensemerker.

Grensestein er en større stein, ofte med et innrisset merke, symboler eller tekst som gjenkjennes av brukeren. Grensesteiner brukes for å angi grensene til landeiendommer, kommuner, fylker og land.

Grenserøys er en varde av stein i varierende høyde, og gjerne med en grensestein på toppen som angir en landegrense. En grenserøys kan også være en treriksrøys. Grenserøyser kan også stå i vatn eller i skjærgården, og har da som oftest et betongfundament.

Grensestolpe er en moderne skandinavisk grensemerke som gjerne er en cirka to meter høy stolpe av tre eller plast, ofte malt i nasjonale farger. Grensestolper kan være delt mellom to land eller stå overfor en grensestolpe fra nabolandet. En grensestolpe kan også angi en trelandsgrense.

Norske grensemerker[rediger | rediger kilde]

Grenserøys 272 mellom Norge og Sverige, i Troms.
Grensemerke 299 mellom Norge og Russland, i Finnmark.

Treriksrøyser finnes i grensepunktet mellom Norge, Sverige og Finland (sørøst for Skibotn i Troms), og mellom Norge, Finland og Russland (vest for Grensefoss i Finnmark). Treriksgrensen ved Skibotn ligger på 69°03'36"N 20°33'10"E og er verdens nordligste, og ligger 600 meter lenger mot nord enn treriksgrensen ved Grensefoss.[1]

Ved grensepasseringer inn til Norge er det ofte metallskilt med malt riksvåpen. Slike skilt kan imidlertid også bare være ment for å vise landets tollmyndighet.

Grensesteiner ved veier mellom fylker har ofte Norges riksvåpen hogd ut og i heraldiske farger. Ved veier som passerer kommunegrenser er det ofte metallskilt med kommunevåpen og kommunenavn.

Noen gamle grensemerker mellom eiendommer på steiner og fjell, forekommer som innhogde og opprinnelig malte streker som kan minne om bumerker.

Grensesteiner mellom eiendommer kalles markstein eller marstein. I landsloven av 1274 beskrives det hvordan et jordskifte skal foregå. De utskilte teigene skulle markeres med en grensestein støttes av to vitnesteiner. Den midtre steinen viser retningen på eiendomsgrensen. Frem til 1980 var det lovlig å sette opp grensesteiner som grensemarkører i nyetablerte grenser.

Referanser[rediger | rediger kilde]