Polarsirklene
Krysset i midten er 90° N. De konsentriske heltrukne blå sirklene er utover fra midten: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist.
90° S er i midten. De konsentriske heltrukne blå sirklene er utover fra midten: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist.
Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklene på jordoverflaten. Polarsirklene ligger nærmere jordens poler enn bredde 66°33′42,5″ (WGS 84).
Området, eller deler av området, nord for den nordlige polarsirkelen kalles Arktis, mens området syd for den sydlige polarsirkelen kalles Antarktis.
Mellom polarsirklene og polene vil midnattssol forekomme om sommeren og mørketid om vinteren. Ekte mørketid har man ikke før et godt stykke nærmere en av polene. I Bodø, som ligger godt nord for den nordlige polarsirkelen, er dagens lengde ca. 50 minutter ved vintersolverv. Årsaken er lysets avbøyning i atmosfæren. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polarsirklene. Polpunktene har midnattssol halve året og mørketid resten.
Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, Amerikas forente stater (Alaska), Canada, Grønland og Island. I Norge går den gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Rana.
På Saltfjellet (650 moh.) ligger Polarsirkelsenteret (66°33′08,96″N 15°19′22,08″Ø) med eget brevhus og adresse 8635 Polarsirkelen.
Den sydlige polarsirkelen krysser den antarktiske halvøy, ellers går den hovedsaklig over hav eller nær bredden av det antarktiske kontinent. Dermed ligger mesteparten av det antarktiske kontinent syd for denne polarsirkelen.
Hvor polarsirkelene befinner seg, avhenger av jordaksens helning i forhold til baneplanet (det planet som jordens bane befinner seg i). Polarsirklenes bredde kan man derfor finne ved å trekke jordaksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel 41 000 år vandrer den nordlige polarsirkelen mellom omtrent Brønnøysund i syd (jordaksen mest på skrå) og Moskenesøy i Lofoten i nord (jordaksen minst på skrå) og tilbake igjen. [1]
I følge TV-programmet Norsk attraksjon, som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde 66°33′42,5″[1]. Dvs. at den sommeren lå den nordlige polarsirkelen 1039 m[2] nord for der den er markert i Polarsirkelsenteret. Siste gang den lå ved Polarsirkelsenteret var i 1917[1]. For tiden beveger den nordlige og sydlige polarsirkelen seg henholdsvis nordover og sydover mot polene med ca. 0,46 breddesekund (ca. 14,25 m[2]) pr. år[1].
For Islands del diskuteres det om den nordlige polarsirkelen på grunn av den nevnte vandringen nordover stadig går over land på Grímsey (Islands nordligste øy). Det gjør den:[3] Målinger viser at det vil ta nesten 30 år (omkring år 2040) før polarsirkelen har flyttet seg nok til at Grímsey i sin helhet blir liggende syd for polarsirkelen.
Sommeren 2009 var polarsirklenes omkrets 15 985,324 km (WGS 84).
Se også [rediger]
- Aksehelning.
- Vendekretsene.
- Breddegrad.
- Midnattssol.
- Ekvator.
- Polarsirkelbyen Mo i Rana.
- Navarskaftet (66°33′42,1″N 13°03′13,6″Ø) i Rødøy kommune.
Referanser [rediger]
- ^ a b c d Norsk attraksjon. NRK.
- ^ a b Jorden i følge WGS 84. (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 66°30′.)
- ^ Island: Se Grímsey på Wikimapia.
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||
|
|||||
