Salutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saluttering fra Akershus Festning, 17. mai (foto: Kjetil Bjørnsrud)

Salutt (av latin: salutare, å hilse) er avfyring av et bestemt antall løsskudd med kanoner eller håndvåpen, som honnør eller æresbevisning. Denne form for etikette har sin opprinnelse i sjømilitær tradisjon. Det salutteres i Norge fra saluttpliktige orlogsfartøy og fra festninger med saluttplikt[1] , f.eks. ved statsbesøk og flåtebesøk og andre særlig høytidelige anledninger, fastsatt av de militære myndigheter i hvert enkelt tilfelle. Det salutteres fast på 17. mai og 7. juni, og på fødselsdager for myndige medlemmer av kongehuset. Tidspunktet for slik fast salutt er kl. 12 på hverdager, kirkelige helligdager kl 13. Barnefødseler, bryllup, dødsfall og tronbestigelse i kongehuset markeres likeledes med salutt på samme klokkeslett.

Den største (og i praksis vanligste) salutt innebærer 21 skudd avfyrt med 5 sekunders mellomrom, undertiden dobbelt salutt (2 x 21 skudd med 60 sekunders mellomrom mellom skuddseriene). Sørgesalutt avgis med 30 sekunders opphold mellom hvert skudd.

Salutt med håndvåpen foretas i Norge bare i militære begravelser i krigstid.

Antall skudd[rediger | rediger kilde]

Antall skudd i en salutt skal alltid være oddetall

  • 21 skudd for stats-/orlogsflagget, kongelig person, statsoverhode (evt. generalguvernør som er berettiget i eget land), nasjonale høytidsdager.
  • 19 skudd for Statsminister, flåteadmiral, marskalk, ambassadør, guvernør el. tils. embetsmann som er berettiget i eget land.
  • 17 skudd for Forsvarsminister, Forsvarssjef, admiral, general, guvernør el. tils. embetsmann som er berettiget i eget land.
  • 15 skudd for viseadmiral, generalløytnant, generalinspektører, guvernør el. tils. embetsmann som er berettiget i eget land.
  • 13 skudd for kontreadmiral, generalmajor, chargé d'affaires, generalkonsul, embetsmann som er berettiget i eget land.
  • 11 skudd for flaggkommandør, brigader, embetsmann som er berettiget i eget land.
  • 9 skudd for kommandør, oberst, kommandørkaptein, oberstløytnant.
  • 7 skudd for orlogskaptein, major, konsul.

Antallet 21 skudd kommer av at antall våpen på et typisk skip var 7, men fordi kruttet var laget av Natriumnitrat var det problematisk å holde det tørt på skip. På grunn av dette sa reglene at for hvert skudd skipene fyrte av, skulle bakkestasjonene avfyre to.

Salutteringspliktige festninger i Norge[1][rediger | rediger kilde]

  • Akershus festning - Oslo
  • Oscarsborg festning - Drøbak
  • Fredriksten festning - Halden
  • Fredrikstad festning - Fredrikstad
  • Kongsvinger festning - Kongsvinger
  • Fredriksvern ferft - Stavern
  • Bergenhus festning - Bergen
  • Kristiansten Festning - Trondhjem
  • Vardøhus Festning - Vardø
  • Karljohansvern - Horten

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Salutt fra norske festninger. Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Besøkt 22. mars 2014.


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kapitlet «Merker, flagg og salutt», pkt. 3 «Salutt», «Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret», Forsvarets overkommando, 2001, s. 81-83.


  • Bestemmelser om saluttering, Sjef FAKT fastsetter Bestemmelser om saluttering til bruk i Forsvaret; Oslo, 4. desember 2010 John Einar Hynaas Brigader, Sjef Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon [1]