Det internasjonale geofysiske år

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det internasjonale geofysiske år (IGY) 1957/1958 var et globalt samarbeidsprogram med 66 deltakende nasjoner som varte fra 1. juli 1957 til 31. desember 1958.

IGY omfattet geovitenskaper som polarlys, kosmisk stråling, geomagnetisme, gravitasjon, ionosfærisk fysikk, bestemmelse av lengde- og breddegrader, meteorologi, oseanografi, seismologi og solaktivitet.

Resultatene fra IGY førte til omskrivning av mange geofysiske lover og teorien om kontinentaldrift ble bekreftet. De første satellittene ble skutt opp, deriblant den sovjetiske Sputnik. IGY var også det tredje Polaråret og resulterte i etableringen av Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR) og dannet grunnlaget for Antarktistraktaten som ble vedtatt i 1959 og trådte i kraft to år senere.[1] De første estimatene av den totale ismassen på det antarktiske kontinentet ble framlagt.

I forbindelse med IGY etablerte tolv nasjoner forskningsstasjoner i Antarktis. Norge deltok med en treårig ekspedisjon til Antarktis og etablerte Norway StationKronprinsesse Märtha Kyst. Norge var også involvert i 24 andre prosjekter på Svalbard, Jan Mayen, Norskehavet samt på det norske fastlandet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tidslinje. Norsk Polarhistorie

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

polarstubbDenne polarrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.