Anders K. Orvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Anders Kristian Orvin (født 24. oktober 1889 i Hattfjelldal, død 2. oktober 1980 i Oslo) var en norsk geolog, kjent for sitt virke på Svalbard der han jobbet for Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og dets leder 1945-48. Dette ble til Norsk Polarinstitutt og Orvin var underdirektør 1948-57 og direktør 1958-60. Han var cand.min. 1912 og dr.philos 1934 ved Universitetet i Oslo.[1] Allerede i 1913 deltok han på Adolf Hoels ekspedisjon til Spitsbergen. Han har gitt navn til Orvin Land[2] på det nordøstlige Svalbard og Orvinfjella[3] i Dronning Maud Land.

Han vokste opp i Hattfjelldal der faren Ole Tobias Olsen (1830-1924) var prest frem til 1905 da familien flyttet til Kristiania.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Anders K. Orvin og Gunnar Horn (1928). «Geology of Bear Island». Skrifter om Svalbard og Ishavet (15). 
  • Beiträge zur Kenntnis der Kohle von Svalbard (Spitzbergen und der Bäreninsel) (1928). Med Gunnar Horn.
  • Ekspedisjonen med MS «Veslekari» sommeren 1929, 1930 (1930)
  • Geology of Kings Bay Region, Spitsbergen (Universitetet i Oslo, 1934). Dr.avhandling
  • Anders K. Orvin (1950). «Twenty-five years of Norwegian sovereignty in Svalbard, 1925–50». Polar Record (6), s. 179-184. 
  • Outline of the geological history of Spitsbergen (1940)
  • The places of Jan Mayen (1960)


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anders K. Orvin i Store norske leksikon
  2. ^ Orvin Land Stadnamn i norske polarområde, Norsk Polarinstitutt
  3. ^ Orvinfjella Stadnamn i norske polarområde, Norsk Polarinstitutt
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)