Nils Are Øritsland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nils Are Øritsland (født 5. august 1939, død 24. november 2006) var norsk polarforsker innen zoofysiologi og økologi. Han var direktør for Norsk Polarinstitutt fra 1991 til 1993.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Nils Are Øritsland var opprinnelig fra Tasta nord for Stavanger, men flyttet tidlig til Oslo. Han ble cand.real i biologi/zoofysiologi ved Universitetet i Oslo omkring 1965 og tok dr.philos.-graden i 1976. Han arbeidet først med sel som hovedområde, senere isbjørn og svalbardrein. Øritsland hadde lang felterfaring fra Arktis, først og fremst fra Svalbard, men også fra Labrador og Canada.

Fra 1971 til 1974 ledet han et fysiologisk prosjekt på isbjørn i Canada, og i 1975 ble han leder for Reinsdyrprosjektet på Svalbard i regi av det tverrfaglige programmet MAB (Man And the Biosphere). Denne norske delen av UNESCO´s tiårige MAB-program ledet han i hele prosjektperioden, og jobbet samtidig ved Biologisk Institutt på Universitetet i Oslo. Her dannet han Bioenergetikkgruppen og var aktiv både som forsker og foreleser. Han var en pioner i bruk av datamodellering (APL) til simulering av fysiologi og bestandsdynamikk for pattedyr. I 1980 ble han ansatt som forsker på Norsk Polarinstitutt. Han hadde permisjon fra denne stillingen for å lede MAB-prosjektet frem til det ble avsluttet i 1985. I 1986 ble han ansatt som professor II ved Universitetet i Oslo. Samme år mottok han Nansenprisen for fremragende forskning i Arktis.

Fra 1991 til 1993 var han fungerende direktør for Norsk Polarinstitutt. Med Øritsland som direktør ble Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) vedtatt dannet, en internasjonalt sammensatt komité som koordinerer og samordner forskningen i Ny-Ålesund på Svalbard. I løpet av denne perioden ble også Norsk Polarinstitutts avdeling i Longyearbyen etablert med et helårlig bemannet kontor. Øritsland viet mye tid til å argumentere mot flytting av polarinstituttet til Tromsø. Han mente at polarinstituttets rolle som rådgivende organ for staten ville være sterkere ved å ligge nær de nasjonale myndigheter i Oslo og at det ville innebære at de fleste ansatte sluttet slik at Polarinstituttets forskningskompetanse måtte bygges opp på nytt. Da flyttingen av Polarinstituttet til Tromsø ble vedtatt av Stortinget i 1993, sluttet Øritsland som direktør. Han fortsatte i sin stilling som forsker inntil de siste kontorene i Oslo ble avviklet i 1999.

Fra 2000 etablerte og drev han konsulentfirmaet Outhere AS innen miljøforvaltning og forskning. Han utviklet dataprogrammer for bestandsmodellering av elg, hjortevilt, isbjørn og sel. Programmene blir brukt i undervisning og forskning. Programmet ELGSIM blir brukt av flere kommuner til forvaltning av elgbestanden.

Nils Are Øritsland forfattet ca. 140 publikasjoner og 10 programvaretitler

Nils Are Øritsland var en aktiv kajakkpadler i Oslo Kajakklubb fra 1958 helt frem til sin død. Han ble verdensmester og nordiskmester i maratonpadlig for veteraner i 2004

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • “Polar Bear: Lonely Nomad of the North”, National Geographic 139:4, 574 (April 1971).
  • Lavigne, D. M. and Øritsland, N. A. (1974) "Ultraviolet photography: a new application for remote sensing of mammals", Can J. Zool. 52, 939-43
  • Lavigne, D. M. and Øritsland, N. A. (1974) "Black Polar Bears", Nature 251, 218-9
  • Øritsland, N. A. and Ronald, K. (1978) "Solar heating of mammals: Observations of hair transmittance", Int. J. Biometeor. 22, 197-201
  • Øritsland, Nils A. Red. 1986 "Svalbardreinen og dens livsgrunnlag" Universitetsforlaget, ISBN 82-00-07728-4
  • Øritsland, Nils A., 1990: Starvation survival and body composition in mammals with particular reference to homo sapiens. Bulletin of Mathematical Biology 52, No. 5, 643-655.

Priser[rediger | rediger kilde]

  • Framkomitéens Nansenpris for fremragende forskning i Arktis i 1986

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]