Hassan El Fakiri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hassan El Fakiri
Født18. apr. 1977[1]Rediger på Wikidata (46 år)
Temsaman
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetMarokko
Norge
Høyde181 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År Klubber
–1996 Lyn
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1995–1999​ Lyn 103 (7)
2000​ Brann 9 (2)
2000–2005​ Monaco 55 (2)
2001​ → Lyn (lån) 13 (1)
2001–2002​ → Rosenborg (lån) 20 (0)
2005–2007​ Gladbach 52 (12)
2007–2014​ Brann 187 (1)
1995–2014 Totalt 439 (25)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1994 Norge G17 2 (0)
1995 Norge G18 6 (0)
1997 Norge U20 1 (0)
2002 Norge B 3 (0)
2004–2006 Norge 8 (0)
Trenerkarriere
2014 Brann (spillende ass. trener)
2015–2017 Os
2018–2021 Brann (U16)
2022– Brann (toppspillerutvikler)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 3. juni 2020.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 9. november 2014.

Hassan El Fakiri (født 18. april 1977 i Temsaman, Marokko) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er toppspillerutvikler for Brann.[2] Han spilte både midtbane og back i spillerkarrieren.

I løpet av en spillerkarriere som strekte seg over 19 år og inneholdt kamper for klubber som Brann, Monaco, Rosenborg og Borussia Mönchengladbach, fikk han åtte kamper på det norske fotballandslaget. Han var i kamptroppen til Monaco i finalen i Mesterligaen i 2003/2004. El Fakiri vant Tippeligaen tre ganger i sin karriere, med Rosenborg i 2001 og 2002, og med Brann i 2007.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Lyn[rediger | rediger kilde]

El Fakiri startet sin spillerkarriere for Lyn, klubben han hadde spilt fotball for i ungdomsårene, der også hans eldre bror Omar og yngre halvbrødre Petter og Jørgen spilte til og med juniornivå. Han debuterte på seniornivå for Lyn 28. mai 1995 i kampen mot Skeid. I løpet av sin første sesong for klubben fikk han spille elleve kamper totalt. I 1997 ble El Fakiri kåret til Årets Spiller i Lyn. Start-spiller Krister Isaksen ble anklaget for å komme med rasistiske tilrop mot El Fakiri i en seriekamp i mars 1998.

I løpet av fire sesonger og totalt 103 spilte kamper for Lyn gikk han som bosmanspiller fra klubben etter 1999-sesongen.

Brann[rediger | rediger kilde]

I starten av 2000 signerte El Fakiri som bosmanspiller for Brann, som i den foregående sesongen hadde vunnet bronsemedalje i Eliteserien. I løpet av sesongoppkjøringen ble El Fakiri speidet på av den franske klubben Monaco, og en overgang til klubben ble bekreftet i mars 2000.[3][4] Da hadde han ennå til gode å spille en obligatorisk kamp for Brann. Overgangssummen var mellom ti og femten millioner kroner, noe som hjalp godt på den pressede økonomien til Brann.[5]

Inntil overgangen ble fullført i juli 2000, spilte El Fakiri ni kamper for Brann inkludert sin debut mot Viking i 1. serierunde.

Monaco[rediger | rediger kilde]

I sin første sesong for Monaco fikk han ingen spilletid og måtte lånes ut til Lyn i 2001.[6] Der ble det 13 kamper og ett mål. Så gikk veien til Rosenborg på lån i august 2001, med en avtale om en permanent overgang etter ett år.[5] I løpet av 2001 og 2002-sesongen spilte El Fakiri 20 kamper for Rosenborg, og vant to seriegull, uten å spille seg til fast plass hos trønderne. Klubbene ble ikke enige om en overgangssum for El Fakiri og han returnerte til Frankrike i juni 2001.[7][8]

Etter returen fra Rosenborg fikk El Fakiri mer tillit av den daværende treneren i Monaco, Didier Dechamps. I 2002/03-sesongen endte med 18 kamper for El Fakiri. Den påfølgende sesongen fikk han omtrent samme spilletid, men også to kamper i kvartfinalen i Mesterligaen mot Real Madrid. Han var i kamptroppen i de tre påfølgende kampene i sluttspillet, som endte med finaletap mot Porto, uten å få spille.[9]

Borussia Mönchengladbach[rediger | rediger kilde]

Etter at kontrakten med Monaco gikk ut signerte El Fakiri for Borussia Mönchengladbach i august 2005.[10] Der tilbrakte han to sesonger med mye spilletid. Mönchengladbach rykket ned i hans siste sesong i klubben.

Brann[rediger | rediger kilde]

I juli 2007 signerte El Fakiri på ny for Brann, denne gangen på en kontrakt som varte ut 2010.[11] På en halv sesong spilte han ni kamper og scoret ett mål.[12] Han ga målgivende til scoringen til Azar Karadas i seriekampen mot Lyn, som avgjorde seriemesterskapet til Brann sin fordel den sesongen. I den påfølgende sesongen spilte han kun 16 kamper i serien, og havnet bak i køen til trener Mons Ivar Mjelde.

Feiring av seriemesterskapet i 2007.

Sesongene 2009, 2010 og spesielt 2011 var svært vellykkede for El Fakiri personlig. Under ny trener Steinar Nilsen, og senere Rune Skarsfjord, var han den foretrukne venstrebacken i klubben. I 2010 signerte El Fakiri en ny treårskontrakt med klubben.[13]

Etter signeringen av Erdin Demir i 2012 ble det igjen mindre spilletid på El Fakiri. Foran 2014-sesongen ble kontrakten hans fornyet for ett år.[14]

Landslag[rediger | rediger kilde]

El Fakiri er født i Marokko og antydet i 2000 at han ønsket å spille landslagsfotball for hjemlandet sitt.[15]

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Brann[rediger | rediger kilde]

Etter at Rikard Norling ble den nye treneren i Brann i januar 2014 gikk El Fakiri over i en rolle som assistenttrener i klubben.[14] Han fortsatte som spiller ut sesongen i tillegg til hans nye rolle. Som følge av en rekke økonomiske kutt i klubben ble ikke kontrakten til El Fakiri fornyet av Brann etter at den utløp i 2014.[16] I januar 2022 ble El Fakiri hentet tilbake til Brann og en rolle som toppspillerutvikler[17].

Os Turn[rediger | rediger kilde]

I november 2014 ble El Fakiri annonsert som den nye treneren til Os Turn, etter at kontrakten hans med Brann var utgående.[18] El Fakiri startet offisielt i jobben fra januar 2015. Det var gode sponsorer som gjorde det økonomisk mulig for Os Turn å hente inn El Fakiri i en fulltidsstilling som trener.

Brann[rediger | rediger kilde]

Etter at Carl-Erik Torp sluttet i Brann, har Hassan El Fakiri jobbet med Branns juniorstall og Brann Akademiet.

Media[rediger | rediger kilde]

I 2015 jobbet El Fakiri som ekspertkommentator på Tippeligaen for Monday Production og Cmore.[19]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Som spiller[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Europa[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 8884, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Blir toppspillerutvikler og går inn i trenerteamet til A-laget
  3. ^ «Fakiri vil til Monaco». VG (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  4. ^ «El Fakiri klar for Monaco». VG (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  5. ^ a b «RBK-jakt på Hassan el Fakiri». Dagbladet.no (norsk). 3. august 2001. Besøkt 11. oktober 2017. 
  6. ^ «El Fakiri leies ut til Lyn». VG (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  7. ^ «RBKweb - Tidligere spiller: Hassan El Fakiri». www.rbkweb.no. Besøkt 11. oktober 2017. 
  8. ^ «RBK byr på El Fakiri». VG (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  9. ^ Hagebø, Jon. «Hassan: - Vi mistet hodet». Nettavisen (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  10. ^ «Siste - El Fakiri klar for Mönchengladbach». www.siste.no (norsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 11. oktober 2017. 
  11. ^ «Hassan El Fakiri klar for Brann». Dagbladet.no (norsk). 25. juli 2007. Besøkt 11. oktober 2017. 
  12. ^ «Hassan El Fakiri». historie.brann.no (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  13. ^ «Tilbyr El Fakiri ny kontrakt». VG (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  14. ^ a b «- Vet hva hele Bergen krever». Aftenposten. Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 11. oktober 2017. 
  15. ^ «El Fakiri drømmer om Barcelona». Dagbladet.no (norsk). 13. april 2000. Besøkt 11. oktober 2017. 
  16. ^ «El Fakiri ferdig i Brann». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 11. oktober 2017. 
  17. ^ «Hassan El Fakiri blir en del av Hornelands nye Brann-team». www.aftenposten.no. Besøkt 5. januar 2022. 
  18. ^ Bruarøy, Kjetil Vasby (4. november 2014). «Hassan El Fakiri til Os». midtsiden. Besøkt 11. oktober 2017. 
  19. ^ Bruarøy, Kjetil Vasby (14. april 2015). «Hassan debuterte på C More». midtsiden. Besøkt 11. oktober 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]