Sabratha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Ruinbyen Sabratha
Ruinbyen Sabratha
Sabratha, Leptis Magna og Oea var byene i den antikke provinsen Tripolitania
Land Libya Libya
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 6. sesjon i 1982. Referansenr. 184.
Kriterium III
Se også Verdensarvsteder i Afrika
Eksterne lenker

Ruinbyen Sabratha (arabisk Jamahiriya) er en tidligere fønikisk og romersk by i det nordvestre Libya, ca. 70 km vest for hovedstaden Tripoli i Zawiadistriktet.

Den moderne byen Sabratha, som ligger på samme sted, har ca. 100 000 innbyggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen og havna ble grunnlagt ca. 500 f.Kr. som en fønikisk handelsplass for varer fra det indre av Afrika. Fønikerne ga stedet det lybisk-berbiske navnet Sbrt'n,[1] noe som antyder at det kan ha vært en innfødt by på stedet før fønikerne kom. Sabratha ble siden en del av det kortvarige numidiske Masinissa-riket før det kom under romersk kontroll. Keiser Septimius Severus var fra nabobyen Leptis Magna, og begunstiget både hjembyen og Sabratha i sin regjeringstid.

Byen ble skadet under flere jordskjelv på 300-tallet, særlig i 365. Bysantinske guvernører gjenreiste byen på 500-tallet, men handelen hadde allerede da flyttet til andre steder.

Foruten teateret fra sent på 200-tallet, har Sabratha templer tilegnet Liber Pater, Serapis, Herkules og Isis. Her finnes også en justiniansk basilika og mosaikkgolv som er karakteristiske for den romerske overklassen i Nord-Afrika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sabratha – bilder, video eller lyd