Sabratha
| Ruinbyen Sabratha | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
|
|
|||||
| Land |  Libya |
||||
 |
Innskrevet ved UNESCOs 6. sesjon i 1982. Referansenr. 184. | ||||
| Kriterium | III | ||||
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||||
| Eksterne lenker | |||||
Ruinbyen Sabratha (arabisk Jamahiriya) er en tidligere fønikisk og romersk by i det nordvestre Libya, ca. 70 km vest for hovedstaden Tripoli i Zawiadistriktet.
Den moderne byen Sabratha, som ligger på samme sted, har ca. 100 000 innbyggere.
Historie [rediger]
Byen og havna ble grunnlagt ca. 500 f.Kr. som en fønikisk handelsplass for varer fra det indre av Afrika. Fønikerne ga stedet det lybisk-berbiske navnet Sbrt'n,[1] noe som antyder at det kan ha vært en innfødt by på stedet før fønikerne kom. Sabratha ble siden en del av det kortvarige numidiske Masinissariket før det kom under romersk kontroll. Keiser Septimius Severus var fra nabobyen Leptis Magna og begunstiget både hjembyen og Sabratha i sin regjeringstid.
Byen ble skadet under flere jordskjelv på 300-tallet, særlig i 365. Bysantinske guvernører gjenreiste byen på 500-tallet, men handelen hadde allerede da flyttet til andre steder.
Foruten teateret fra sent på 200-tallet, har Sabratha templer tilegnet Liber Pater, Serapis, Herkules og Isis. Her finnes også en justiniansk basilika og mosaikkgolv som er karakteristiske for den romerske overklassen i Nord-Afrika.
Referanser [rediger]
- ^ Septimus Severus, s. 2
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Sabratha – bilder, video eller lyd |
|
|||||||
