Silvio Berlusconi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Silvio Berlusconi
Silvio Berlusconi
Silvio Berlusconi (2010)
Født 29. september 1936 (77 år)
Italia Milano i Italia
Yrke jurist, økonom, politiker og Italias statsminister
Italias statsminister
8. mai 2008 – 16. november 2011
Forgjenger Romano Prodi
Etterfølger Mario Monti
11. juni 2001 – 17. mai 2006
Forgjenger Giuliano Amato
Etterfølger Romano Prodi
10. mai 1994 – 17. januar 1995
Forgjenger Carlo Azeglio Ciampi
Etterfølger Lamberto Dini

Silvio Berlusconi (født 29. september 1936 i Milano) er en italiensk politiker og forretningsmann. Han var Italias statsminister i tre perioder, fra 1994 til 1995, fra 2001 til 2006 og fra 2008 til 16. november 2011. Han er også majoritetseier i selskapene Mediaset og A.C. Milan. Berlusconi er den statsminister som har sittet lengst i etterkrigstidens Italia, og den tredje lengst sittende i hele Italias historie, etter Benito Mussolini og Giovanni Giolitti.

Berlusconi er fra 2009 leder for partiet Il Popolo della Libertà. Han ledet tidligere partiet Forza Italia som han grunnla da han gikk inn i politikken i 1993. Berlusconi eier også en stor del av italienske medier og har gjennom disse gode muligheter til å påvirke italiensk opinion. Han har dessuten interesser i mange andre deler av næringslivet. På slutten av 1970-tallet begynte han i mediebransjen, og i 1980 startet han landets første kommersielle TV-kanal, Canale 5, og hans selskap Mediaset kontrollerer tre (Italia 1, Rete 4 og Canale 5) av de syv store TV-kanalene i Italia. Han er hovedaksjonær i Italias største forlag, Mondadori, og eier bl.a. fotballklubben AC Milan, forsikringsselskaper og reklamebyråer.

I november 2011 kunngjorde Berlusconi at han ikke ville stille til nyvalg som statsminister.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Berlusconi ble født i Milano i 1936, som sønn av Luigi Berlusconi (1908–1989) og Rosa Bossi (1911–2008). Faren jobbet i en bank og moren var hjemmeværende. Han var den første av tre søsken, hans søster Maria Francesca Antonietta Berlusconi (f.1943) døde i 2009, mens hans bror Paolo Berlusconi (f.1949) lever fremdeles. Begge var entreprenør av yrke.

Etter å ha fullført videregående skole studerte han på Università Statale hvor han skrev en avhandling om juridiske finurligheter innad i reklamebransjen. Etter å ha fullført skolen i 1961 unngikk han den italienske verneplikten som var på ett år.

I 1965 giftet han seg med Carla Elvira Dall'Oglio og fikk to barn. Maria Elvira født i 1965 og Pier Silvio (f. 1969). Han etablerte et forhold med skuespillerinnen Veronica Lario i 1980 som han fikk tre barn med. Barbara (f. 1984), Eleonora (f. 1986) og Luigi (f. 1988). Han giftet seg med Lario i 1990, etter å ha blitt skilt fra sin første kone i 1985. De skilte seg i 2009 etter at flere av Berlusconi sine sidesprang kom fram i media.

Etter valget i 2006, ble han igjen bli president i AC Milan (Associazione Calcio Milan), men fortsatte å lede opposisjonsalliansen Casa delle Libertà («frihetenes hus») i parlamentet.

I mai 2008 ble han igjen statsminister etter å ha vunnet parlamentsvalget som ble avholdt den 13. og 14. april samme år. Valget ble avholdt etter en regjeringskrise som oppsto da daværende statsminister Romano Prodi tapte en avgjørende avstemning i senatet 6. februar.

I mars 2009 ble Berlusconi valgt til leder for det nye partiet Il Popolo della Libertà («Frihetens folk», PdL), som ble dannet ved at Forza Italia slo seg sammen med de andre partiene i Casa delle Libertà, med unntak av Lega Nord som valgte å fortsette som et selvstendig parti.

Han har vært tiltalt for korrupsjon flere ganger, og skulle igjen møte i retten i november 2006 for anklager om skatteunndragelse.[2] Under et valgmøte i Milano den 13. desember 2009 ble han angrepet av en miljø-aksjonist og stygt skadd i kjeve og munn-partiet. Talspersoner for Berlusconi sier at angrepet kan sees i lys av hatretorikk rettet mot Berlusconi fra politiske motstandere og andre hold. Angrepet har fra ministerhold også blitt omtalt som en terrorhandling.[3]

Berlusconi ble 26. oktober 2012 av en domstol i Milano dømt til fire års fengsel for skattesvik. Gjennom en amnestiregel ble straffen redusert til ett år.[4] Italiensk høyesterett opprettholdt ved en avgjørelse kunngjort 1. august 2013, den avsagte straffedom fra underinstansen.[5]

Han har fem barn fra sine to ekteskap.

I januar 2013 ble han i skilsmissesaken dømt til å betale 100.000 euro dagen i underholdsbidrag til Carla, det vil si i overkant av 250 millioner kroner året.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jørund Hessevik og Lars Magne Sunnanå (9. november 2011). Berlusconi: - Jeg stiller ikke til gjenvalg. Aftenposten. Besøkt 9. november 2011.
  2. ^ Jeanette Pjaaka Hauge (7. juli 2007). Berlusconi for retten. Dagbladet. Besøkt 10. november 2011.
  3. ^ Håkon Fossmark (14. desember 2009). Foreldrene i sjokk: - Han har aldri skadet noen tidligere. VG. Besøkt 10. november 2010.
  4. ^ Berlusconi dømt til fengsel for skatteunndragelse aftenposten.no. Besøkt 27. oktober 2012
  5. ^ Aftenposten, nettutgaven (1. august 2013): Dom mot Berlusconi opprettholdes i Italia besøkt 1. august 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]