Leptis Magna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ruinbyen Leptis Magna
   UNESCOs verdensarv   
Leptis Magna er kanskje den aller best bevarte romerske by
LandLibyas flagg Libya
Innskrevet1982
Kriterium I, II, III
Se ogsåVerdensarvsteder i Afrika
ReferanseUNESCO nr. 183
Leptis Magna ligger i Libya
Leptis Magna
Leptis Magna (Libya)

Leptis Magna (eller Lepcis Magna; arabisk Lebda) er en ruinby i dagens Libya. Den ligger ca. 120 km øst for Tripoli. Byen ble antagelig grunnlagt av fønikerne omkring 1100 f.Kr., og fikk en betydeligere rolle etter at Karthago ble en maktfaktor i middelhavsområdet på 300-tallet f.Kr.

Septimius Severus' triumfbue
Triumfbuen

Romersk by[rediger | rediger kilde]

Etter tredje punerkrig 146 f.Kr. ble Leptis Magna en del av Romerriket, selv om den fra ca. 200 f.Kr. hadde hatt stor grad av selvstendighet. Selvstendigheten vedvarte inntil Tiberius regjeringstid, da byen ble en del av den romerske provinsen Africa terra, hvor den snart ble en av de viktigste handelsbyene. Byens betydning økte i Septimius Severus' keisertid (193-211). Septimus var født og oppvokst her og bidro til byens vekst. Den ble på denne tiden regnet som den tredje viktigste byen i den afrikanske provinsen, etter Alexandria og Karthago.

Byen mistet sin betydning på 200-tallet, da handelen avtok i en økonomisk nedgangstid. Ved midten av 300-tallet var store deler av byen forlatt, og i 439 havnet byen og det øvrige Tripolitanaområdet i vandalenes makt, og bymurene ble revet på keiser Geiseriks ordre. I 523 ble byen ytterligere ødelagt av berberne, før den bysantinske hærfører Belisarius (under keiser Justinian den store) tok kontroll over området ti år senere. I ca. 120 år var byen en beskjeden bysantinsk provinshovedstad, før den ble forlatt rundt 650.

Ruinene[rediger | rediger kilde]

I dag står ruinene av Leptis Magna som et av de mest omfattende og imponerende byanleggene fra romersk tid, med amfiteater, tempel og romerske bad.

I juni 2005 ble fem fargerike mosaikker på tilsammen 9 meter offentliggjort av tyske arkeologer. Mosaikkene viser en jeger som nærmer seg en hjort, fire unge menn som slåss med en okse, og en trøtt gladiator som hviler mens han betrakter sin slagne motstander. Mosaikkene ble funnet på veggen i badehuset i en romersk villa i Wadi Lebda. Arkeologene karakteriserte funnet som et av de fineste som noen gang var gjort. Mosaikken ble funnet i 2000, men funnet ble holdt hemmelig for å unngå hærverk og plyndring.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]