Antiokos I Soter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antiokos I Soter
Konge av av Selevkideriket
Antiokos I Soter
Navn: Αντίοχος Αʹ Σωτήρ
Regjeringstid: 281 – 261 f.Kr.
Født: ukjent
Død: 261 f.Kr., Anatolia
Foreldre: Selevkos I Nikator (far)
Apama (mor)
Ektefelle: Stratonike av Syria
Barn: Selevkos
Laodike
Apama II
Stratonike av Makedonia
Antiokos II Theos

Antiokos I Soter (gresk: Αντίοχος Αʹ Σωτήρ, «Antiokos Befrieren»; født ukjent, død 261 f.Kr.) var den andre kongen av det hellenistiske Selevkideriket. Han styrte fra 281 f.Kr. ved sin fars død og fram til 261 f.Kr.

Han var selv halvt persisk, hans mor Apama var en av de østlige prinsesser som Aleksander den store hadde gitt som hustruer til sine hærførere i 324 f.Kr.[1] I 294 f.Kr., før hans far Ptolemaios I Soter var død, hadde Antiokos giftet sin stemor, Stratonike av Syria,[2] datter av Demetrios I Poliorketes. Hans aldrende far skal etter sigende ha tilskyndet ekteskapet etter at han oppdaget at hans sønn var i fare for å forgå av forelskelse. Stratonike fødte ham fem barn: Seleukos (som ble henrettet for opprør), Laodike, Apama II, Stratonike av Makedonia og Antiokos II Theos som etterfulgte sin far som konge.

Gullstater av Antiokos I, c. 275 f.Kr. Forside: Antiokos' profil med diadem. Motsatt: Naken, sittende Apollonomphalos, lener seg på en bue og holder to piler. Gresk tekst: BAΣIΛEΩΣ ANTIOXOY (av kong Antiokos).

Da hans far ble myrdet i 281 f.Kr. havnet store oppgaven med å holde Selevkideriket sammen på Antiokos. Et opprør i Syria brøt ut nesten umiddelbart. Antiokos var snart tvunget til å slutte fred med farens morder, Ptolemaios Keraunos, samtidig som han tydeligvis oppga Makedonia og Trakia. I Anatolia klarte han ikke å bekjempe Bitynia eller de persiske dynastiene som styrte i Kappadokia.

I 278 f.Kr. brøt keltisktalende folk inn i Anatolia og slo seg ned i Galatia. En seier som Antiokos vant over disse ved å benytte indiske krigselefanter i 275 f.Kr. skal etter sigende være opprinnelsen til hans tittel som Soter (gresk for «Befrier» eller «Frelser»). Mot slutten av det samme året førte spørsmålet om Koilesyria, som hadde vært åpent mellom selevkidedynastiet og ptolemeerdynastiet i Egypt siden 301 f.Kr., til åpen fiendskap i form av den første syriske krig. Koilesyria hadde jevnlig vært okkupert av Egypt, men Selevkideriket hadde opprettholdt sitt krav på området. Krigen endret ikke grensene mellom de to rikene i større grad, men grensebyer som Damaskus og kystdistriktene i Anatolia skiftet eier.

Den 27. mars 268 f.Kr. la Antiokos grunnleggelsen for Ezidatempelet i Borsippa.[3] Hans eldste sønn Seleukos hadde styrt i øst som visekonge fra kanskje 275 f.Kr. og fram til 268/267 f.Kr. Han ble nødt å henrette sønnen det sistnevnte året, anklaget for opprør. En gang rundt 262 f.Kr. forsøkte Antiokos å bryte den voksende makten til Pergamon med våpenmakt, men gikk på et nederlag ved Sardis og døde kort tid etterpå. Han ble etterfulgt i 261 f.Kr. av hans andre sønn Antiokos II Theos.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Apame I», Livius.org
  2. ^ «Stratonice (3)» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston (1867)
  3. ^ The Melammu Project (PDF)
  4. ^ Johannes Malalas: Bok 8, Attalus.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Antiokos I Soter – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Selevkos I Nikator 
Selevkid-dynastiet
Etterfølger:
 Antiokos II Theos