Nevrologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nevrologi (av nevro- og -logi) er den læren i legekunsten (av lat. medicina) som omhandler nervesystemet. En nevrolog er en lege som har spesialisert seg på sykdommer i nervesystemet. Nevrologi omfatter undersøkelse, diagnose, behandling og etterbehandling av forstyrrelser i det sentrale og det perifere nervesystem.

Nevrologiske sykdommer[rediger | rediger kilde]

Nevrologiske sykdommer inkluderer blant annet:


I tillegg til å følge opp pasienter i disse sykdomskategoriene, innebærer nevrologifaget å avklare om pasienter med visse symptomer har en sykdom i nervesystemet eller ikke. En rekke slike symptomer er vanlige og ofte ufarlige, men kan representere alvorlig sykdom som krever rask innsats for å unngå alvorlig sykdom eller varige men. Derfor utreder man i dag ikke sjelden symptomer som isolert sett kan virke beskjedne. Særlig har fremveksten av trombolytisk behandling av akutt hjerneslag forandret nevrologifaget.

Typiske symptomer som kan føre til utredning hos nevrolog[rediger | rediger kilde]

  • Anfall med bevissthetstap
  • Hodepine, særlig når den er oppstått helt plutselig
  • Isjias
  • Svimmelhet og balanseforstyrrelser
  • Bevegelsesforstyrrelser, dvs. muskulatur som er lammet eller på en eller annen måte ikke virker som den skal
  • Symptomer på hjerneslag. De typiske symptomene er ansiktslammelse, lammelse i en arm eller et ben, problemer med å snakke, enten ved at språkfunksjonen er endret, eller ved at man ikke greier å snakke klart (FAST-symptomene).


En rekke nevrologiske tilstander som det tidligere ikke fantes noen behandling for, kan nå behandles. Faget nevrologi har derfor forandret seg betydelig, og er i dag et akutt fag. Om lag 90 % av pasientene som legges inn i nevrologiske sykehusavdelinger, innlegges som "øyeblikkelig hjelp". Nevrologisk utredning innebærer først og fremst en grundig sykehistorie med nøye beskrivelse av hvordan symptomene oppsto. Dernest gjøres en nevrologisk undersøkelse, som innebærer å kartlegge funksjonen til nervesystemet. Bildediagnostikk, spesielt MR, er blitt en stadig viktigere del av diagnostikken. I tillegg har nevrologen en rekke andre metoder til rådighet, bl.a. Elektroencefalogram (EEG), nevrografi, EMG og andre metoder innen Klinisk nevrofysiologi. Blodprøver kan avsløre mange nevrologiske tilstander. I de senere år har spesielt muligheten for genetiske undersøkelser økt.

Per april 2011 er det 462 godkjente spesialister i nevrologi i Norge. De aller fleste arbeider ved en av landets nevrologiske sykehusavdelinger.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Neurology – bilder, video eller lyd
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.