Ioniserende stråling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røntgenstråling kan brukes til å identifisere skjulte brudd.

Ioniserende stråling er stråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl. Det kan enten være elektromagnetisk stråling eller partikkelstråling (for eksempel elektroner, protoner, nøytroner eller andre partikler). Røntgenstråling er ioniserende stråling og det samme er stråling fra radionuklider eller radioaktive kilder.

Ioniserende stråling som fotoner vekselvirker med materie ved fotoelektrisk effekt, Comptoneffekt og pardannelse og danner ioner. Elektroner eller andre partikler vekselvirker med materie og ioniserer det. Partiklene må være over en viss energi for å kunne ionisere og kunne kalles ioniserende stråling.

Dosimetri[rediger | rediger kilde]

Dosimetri er teorien og anvendelsen av prinsipper og teknikker til måling av dose fra ioniserende stråling. Dosimetri er spesielt viktig i strålebehandling av kreft. Etter at kreften er lokalisert og en har gode 3D-bilder av kroppen med kreften og organer rundt foretas en doseplanlegging. Pasienten legges på behandlingsbord og strålekilden kan innstilles og kjøres nøyaktig slik doseplanen foreskriver. Ti sykehus i Norge utfører strålebehandling av kreft.

Dosimeter[rediger | rediger kilde]

Et dosimeter er et instrument for måling av ioniserende stråling, og kan være basert på ulike måleprinsipper avhengig av formål (strålingstype, energi, mengde). Vanligste prinsipper er basert på enten ionisasjonskammer, Geiger-Müller-rør, scintillasjonsteller eller termoluminescense (TLD).

Bruk av ioniserende stråling[rediger | rediger kilde]

Medisinsk bruk av ioniserende stråling omfatter behandling, avbilding og funksjonsbeskrivelse.

Strålebehandling av kreft er en viktig behandlingsform som har god terapeutisk effekt. Årlig behandles over 11 000 pasienter i Norge. Behandlingen foregår ved hjelp av maskiner som gir elektroner og fotoner som rettes mot kreftcellene og dreper dem.

Røntgenstråling brukes til å avbilde kroppen for å finne sykdom (røntgendiagnostikk) eller veilede under behandling, for eksempel ved hofteoperasjoner eller hjerteoperasjoner.

Nukleærmedisin er en egen spesialitet innenfor medisin som handler om bruk av åpne radioaktive stoff for å finne og behandle sykdom.

Industriell bruk av ioniserende stråling er tilknyttet ikkedestruktiv testing som for eksempel av sveiseskjøter og andre mekaniske konstruksjoner. Den ioniserende strålingen fra radioaktive kilder brukes i nivåvakter i lagersiloer og i flatevekter for å bestemme mengder som går på et transportbånd.

I oljeleting brukes ioniserende stråling til å få informasjon om reservoarene. Radioaktive kilder heises ned i borestrengene sammen med måleinstrumenter for ioniserende stråling.

Størrelser og enheter[rediger | rediger kilde]

Måleenheten for absorbert dose er gray (Gy). Måleenheten for effektiv dose er sievert (Sv).

Risiko for skade etter bestråling[rediger | rediger kilde]

Mennesker og dyr tar skade av ioniserende stråling. For mennesker er det en klar sammenheng mellom effektiv dose og risiko for å utvikle kreft. Risikoen er avhengig av alder og de organer som blir bestrålt. Yngre er mer utsatt enn eldre, og spesielt utsatte organer er øyelinser, bryster og skjoldbruskkjertel og gonader. En hovedregel for risiko der en har midlet over alle aldre og alle forhold, er at risiko for dødelig kreft er 5 % per Sv eller 0,005 % per mSv.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Statens strålevern[1]
  • UiO Biofysikk [2]
  • NTNU Biofysikk [3]