Niels Ødegaard
| Niels Ødegaard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. sep. 1892[1][2] Gjøvik | ||
| Død | 30. mai 1976[1] (83 år) Oppland[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer og redaktør | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1928-1945 | |||
| Valgkrets | Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Gjøvik | ||
| Ordfører i Gjøvik | |||
| 1922-1967 | |||
Niels Ødegaard (1892–1976) var en avisredaktør og politiker for Det norske Arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti. Ødegaard var sjefredaktør i Ny Dag, ordfører i Gjøvik og stortingsrepresentant i flere perioder. Han var sønn av skomaker Anton Ødegaard (1865–1931) og Pauline Josefine Nielsen (1863–1943). Han ble utnevnt som æresborger av Gjøvik i 1967 og i 1972 ble det reist et monument av han. Han er Norges lengstsittende ordfører gjennom tidene, med 45 år.[3]
Arbeidskarriere[rediger | rediger kilde]
Ødegaard startet sin arbeidskarriere i et trykkeri fra 1906 til 1909 og siden som sekretær for O. Mustad & Søn fra 1909 til 1911. Han studerte deretter på Elverum lærerskole og ble uteksaminert i 1913. Han ble da ansatt som lærer i Gjøvik, samt som vikarlærer i Tyldalen, Fluberg og Vardal. Han ledet også Gjøviks skolestyre, var nestleder av oppsynsrådet for Kommunenes Filmcentral og Norsk Film. Han var også styreleder i en rekke lokale bedrifter som Gjøvik Støperi og mek. Verksted, Gjøvik Skifabrik, Gjøvik Auto og Byggeleverandøren, samt at han var styremedlem hos Gumælius og Reklame, Gjøvik Bruk og Norges Industriforbund.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Fra 1916 til 1934 var han leder av det lokale Arbeiderparti-laget. Fra 1919 til 1924 var han sjefredaktør i Arbeiderparti-avisen Ny Dag. Ved partisplittelsen i 1923, da et mindretall i Arbeiderpartiet etablerte Norges Kommunistiske Parti, ble partiet delt på ulike måter landet rundt etter hvor de enkelte grupperingene hadde flertall. I Innlandet stod kommunistene sterkt og i Gjøvik kom de i flertall og beholdt partiorganisasjonen og partiavisa Ny Dag. Niels Ødegaard meldte seg ut av Norges Kommunistiske Parti året etter og meldte seg inn i Arbeiderpartiet. Det gikk fort nedover med Ny Dag, som gikk konkurs i 1924. Blant annet i konkurranse med Arbeiderpartiets nyetablerte avis Opland Arbeiderblad, som kom ut fra 30. januar 1924. Fra 1926 ble Ødegaard sjefredaktør i denne avisen.[4]
Han ble valgt inn i Gjøviks kommunestyre i 1919 og satt som ordfører fra 1922 til han måtte gå av under okkupasjonen av Norge i 1940. Etter Andre verdenskrig ble han gjeninnsatt som ordfører og satt helt frem til 1967. Han ble valgt til vararepresentant til Stortinget i perioden 1925-1927 og 1928-1930 for handelsbyene i Hedemark og Oppland (Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Gjøvik).[5] Han ble valgt i 1924 på listen til Norges Kommunistiske Parti, men rett etter valget gikk han tilbake til Arbeiderpartiet. Han ble valgt som stortingsrepresentant i valgene i 1933 og 1936. Under okkupasjonen ble han disponent for A/S Hunton Bruk, hvor han var til 1961. Hans økonomiske politikk ble kjent som «Ødegaardianisme», som var en form for blandingsøkonomi.
Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]
- Utenriks- og konstitusjonskomiteen 1928-1930
- Komiteen for hemmelige protokoller 1934-1936
- Finans- og tollkomiteen 1937-1945
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Digitalarkivet[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 778[Hentet fra Wikidata]
- ^ AS, TV 2 (14. september 2011). «Norges lengstsittende ordfører gir seg». TV 2 (norsk). Besøkt 10. januar 2022.
- ^ Maurseth, Per (1987). Gjennom kriser til makt 1920-1935. Bind tre av Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Oslo: Tiden. p. 616. ISBN 82-10-02753-0.
- ^ «Norsk samfunnsvitetenskapelig datatjeneste: Niels Ødegaard». Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 15. oktober 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata