Korsfarerstat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1099jerusalem.jpg
Korstogene
  • Korsfarerstat

Korsfarerstatene var områder styrt av vest-europeere i det østlige middelhavsområdet under korstogene fra 11. til 13. århundre.

Korsfarerstat i Midtøsten
Byzantium1204.png

Spania[rediger | rediger kilde]

Da statene på Den iberiske halvøy var opptatt med den såkalte «Reconquista» dukket det opp mange forskjellige riker, som blant annet Kongedømmet Valencia

Levanten[rediger | rediger kilde]

Fire korsfarerstater ble opprettet i Levanten umiddelbart etter første korstog:

Kypros[rediger | rediger kilde]

Under det tredje korstog ble Kongedømmet Kypros opprettet. Richard Løvehjerte erobret Kypros mens han var på vei til Det hellige land, og øya ble styrt av etterkommerne av Jerusalems konger helt til 1489.

Hellas[rediger | rediger kilde]

Under det fjerde korstog ble deler av det bysantinske riket delt i fem stater:

Det fjerde korstoget hadde erobringen av Konstantinopel som mål, for derved å skifte byens tilknytning fra ortodoks til katolsk kristendom, men før dette ble gjennomført ble de erobret av Keiserriket Nikea i 1261. De andre korsfarerstatene ble erobret av Det osmanske riket. I tillegg opprettet venetianerne Hertugdømmet Arkipelaget i Egeerhavet etter fjerde korstog. Thessaloniki og Det latinske imperiet ble tatt av bysantinerne. Etterkommere av korsfarerne styrte Athen og Peloponnes/Morea inntil det 15. århundre, da området ble tatt av osmanerne.

Preussen[rediger | rediger kilde]

Under det nordlige korstogene opprettet Den tyske orden en stat som senere ble til Preussen.