God aften, herr Wallenberg
| God aften, herr Wallenberg | |||
|---|---|---|---|
| orig. God afton, Herr Wallenberg | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Biografisk film, krigsfilm, dramafilm | ||
| Utgivelsesår | 1990 | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Lengde | 118 min. | ||
| Språk | Svensk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Kjell Grede[1]  | ||
| Manus | Kjell Grede | ||
| Tema | Andre verdenskrig, Holocaust | ||
| Produsent(er) | Katinka Faragó | ||
| Foto | Esa Vuorinen | ||
| Klipp | Darek Hodor[2] | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Stellan Skarsgård, Katharina Thalbach, Károly Eperjes, Erland Josephson, Franciszek Pieczka, Jesper Christensen, Ivan Desny, Géza Balkay, Percy Brandt, Gábor Reviczky | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Premiere(r) | 1990 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
God aften, herr Wallenberg (orig: God afton, Herr Wallenberg - En passionshistoria från verkligheten) er en svensk biografisk dramafilm fra 1990 skrevet og regissert av Kjell Grede.[3] Filmen er biografisk og handler om den svenske diplomaten Raoul Wallenberg og hans kamp for å redde ungarske jøder fra Holocaust. Rollen som Wallenberg spilles av Stellan Skarsgård.[4]
Filmen vant fire priser under utdelingen av den svenske Guldbagge-prisen: beste film, beste regi og begge manus, begge til Grede, og beste foto (Esa Vuorinen). Den ble plukket ut som Sveriges kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film i 1991, men nådde ikke opp til å bli en av de nominerte.
Handling[rediger | rediger kilde]
I 1943 er Raoul Wallenberg, medlem av en av Sveriges mest velstående familier, på forretningsreise til Ungarn. Han handler med delikatesse-forretninger og snakker med en kunde når han får øye på et stillestående tog på sporet til konsentrasjonsleiren Auschwitz, og fra vognene blir lik kastet ut. Men en mann klarer å rømme, og han klemmer sin døde sønn. Mannen ser Wallenberg i øynene, samtidig som han blir skutt av vaktene.
Stockholm, juni 1944: Etter ordre fra den svenske regjeringen og under beskyttelse av amerikanske myndigheter, skal Wallenberg sendes til Budapest på et diplomatisk oppdrag. Han skal gi Ungarn svenske beskyttelsespass, som er knyttet til Sverige. I desember 1944 er Wallenberg igjen i Budapest. Men en rabbiner nærer sterk tvil om Wallenbergs kompetanse for et slikt oppdrag, men Wallenberg er selv fast bestemt på å reise. Han sørger for å gi ly til mange personer fra Budapest som blir truet, et hjem som er offisielt under svensk beskyttelse. Han ansatte 400 jøder ved det svenske konsulatet, for å beskytte dem mot deportasjon. Blant jødene i Budapest-regnes Wallenberg som en frelser, og han er beryktet blant makthaverne for hans stahet.
Men Wallenberg begynner etter hvert å fortvile på grunn av sin utilstrekkelige innflytelse, og han ser stadig mer skyting og deportasjoner. Mat-leveranser organisert av Wallenberg til ghettoen i Budapest blir forhindret. Hus som står under svensk beskyttelse blir angrepet, og innbyggerne blir skutt eller tatt til fange av tyskerne. Organiserte henrettelser finner skjer stadig i gettoen. selv om Wallenberg forgjeves prøver å gripe inn. Wallenberg vet at han selv er er mål for planlagte attentat-forsøk. Men i Budapest-ghettoen befinner det seg fremdeles 65 000 mennesker, som tyskerne ønsker å gå etter før den røde armé kommer seg inn i Budapest.
Skuespillere[rediger | rediger kilde]
- Stellan Skarsgård som Raoul Wallenberg
- Katharina Thalbach som Maria
- Károly Eperjes som László Szamosi
- Miklós Székely som Ferenc Moser
- Erland Josephson som rabbiner
- Franciszek Pieczka som papa
- Jesper Christensen som offiser ved Watteauplatsen
- Ivan Desny som Generela Schmidthuber
- Géza Balkay som Gábor Vajna
- Percy Brandt som svensk ambassadør
- Tamás Jordán som medlem av det jødiske råd
- László Soós som Adolf Eichmann
- Tomas Norström som Andersson
- Lars Lindström som Bergström
Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]
| År | Pris | Kategori | Mottaker | Resultat |
|---|---|---|---|---|
| 1991 | Filmfestivalen i Berlin | Gullbjørnen | Nominert | |
| Guldbagge-prisen | Beste film | Katinka Faragó | Vant | |
| Beste regi | Kjell Grede | Vant | ||
| Beste manus | Kjell Grede | Vant | ||
| Beste foto | Esa Vuorinen | Vant | ||
| Chicago internasjonale filmfestival | Beste film | Nominert | ||
| Lübeck Nordic Film Days | Beste film | Vant | ||
| Amandaprisen | Beste utenlandske kinofilm | Nominert |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0099673/; besøksdato: 13. april 2016.
- ^ Freebase-data fra Google, Google, Wikidata Q15241312, https://developers.google.com/freebase/
- ^ «Den svenske regissøren Kjell Grede er død». vg.no. 17. desember 2017. Besøkt 13. november 2021.
- ^ «God aften, herr Wallenberg (God afton, Herr Wallenberg - En Passionshistoria från verkligheten), film fra 1990, Regi: Kjell Grede». filmfront.no. Besøkt 13. november 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) God aften, herr Wallenberg på Internet Movie Database
- (no) God aften, herr Wallenberg hos Filmfront
- (sv) God aften, herr Wallenberg i Svensk Filmdatabas
- (da) God aften, herr Wallenberg i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) God aften, herr Wallenberg på AllMovie
- (nl) God aften, herr Wallenberg på MovieMeter
- (en) God aften, herr Wallenberg på Turner Classic Movies