Mikael Persbrandt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mikael Persbrandt på premiere, 2009
Mikael Persbrandt på premiere, 2009
Foto: Frankie Fouganthin
Født 25. september 1963 (51 år)
Sverige Järfälla i Stockholms län
IMDb IMDb

Mikael Åke Persbrandt (født 25. september 1963 i Järfälla, Stockholms län) er en svensk skuespiller, kjent fra teater, TV og film. Han har en lang merittliste og er i dag en av de mest ansette og populære skuespillerne i Sverige. Han har mottatt flere priser for sine rolletolkninger. Han har stort sett medvirket i svenske og nordiske produksjoner, men skal i løpet av 2013 delta i Peter Jacksons andre film i trilogien om Hobbiten. Han er ofte omtalt i pressen, både i gode anmeldelser av skuespillerprestasjoner og i omtaler av sitt privatliv.

Fra boksing til ballett[rediger | rediger kilde]

Begge Persbrandts foreldre var lærere. De skilte seg da han var liten, og han vokste opp hos sin kreative mor, som blant annet var en ivrig amatørmaler. De bodde i forstaden Jakobsberg utenfor Stockholm.[1]

I oppveksten var Persbrandt opptatt av boksing, fotball og motorer.[2] Før han ble skuespiller prøvde han seg i ulike yrker, blant annet som drosjesjåfør, oppvaskhjelp og servitør.

Han har i intervjuer sagt at hans mor lærte ham at ingen ting er umulig, og 17 år gammel tok han et valg han mener ikke var selvsagt for en forstadsgutt fra Jakobsberg.[1] Han begynte ved Grundskolan för konstnärlig utbildning i Stockholm. En tid ønsket han å bli maler, og 19 år gammel hadde han en utstilling med egne arbeider i et galleri i Gamla stan.[3]

Svenska balettskolan hadde også lokaler i Münchenbryggeriets gamle bygninger, der kunstskolen holdt til. Persbrandt fant ut at han heller ville bli ballettdanser og begynte ved Balettakademien.

Teater[rediger | rediger kilde]

Etter kort tid ved Balettakademien ble han anbefalt som statist til Bergman-oppsetningen Kung LearKungliga Dramatiska Teatern (Dramaten) av en av Bergmans assistenter.[4] Dette ble et vendepunkt i hans liv:

«Jag stod längst bak, som soldat, och tittade på när de stora elefanterna Kulle och Strandberg dansade längst fram. Magin gick upp för mig. Det var 900 personer i publiken. Jag tänkte: ”Där sitter ni och här står jag. Ni tittar på mig.»[5]

I tillegg til sine to statistroller i Kung Lear, var han statist i Julius Caesar i 1985, men så gikk det mer enn ti år før han sto på Dramatens scene igjen, i 1996.

Fra 1991 til 1995 spilte han i fem forestillinger i friteatergruppen Teater Galeasen i Stockholm.[6] Dette ble hans egentlige teaterskole.[7]

I 1996 var han tilbake på Dramaten i en av hovedrollene, som drengen «Matti», i stykket Puntila av Bertolt Brecht. I perioden 1996 til 2007 hadde han flere store roller ved dette teatret, blant annet som Gregers Werle i Villanden og Jean i Fröken Julie.[8] I Fröken Julie (2005) spilte han mot Maria Bonnevie, i en periode da deres sju år lange forhold og forlovelse ble brutt. Dette førte til ekstra stor oppmerksomhet omkring forestillingen.[9]

Avhoppet fra Dramaten – og tiden etterpå[rediger | rediger kilde]

I oktober 2007 forlot han Dramaten, helt uventet, midt i spilleperioden for Måsen av Anton Tsjekhov.[10] Stykkets regissør, Stefan Larsson og skuespilleren Johan Homberg måtte på kort varsel overta, og alternere, i Persbrandts rolle som «Trigorin».[11]

Den offisielle begrunnelsen for at han sluttet, var at han skulle spille inn filmen Die Patin i Tyskland. Økonomiske forhold ble også nevnt av hans advokat. Det var adskillig mer lønnsomt å spille i filmer, enn å opptre på teater.[12] Ikke lang tid etter, inngikk han kontrakt med Stockholms Stadsteater om å spille i I väntan på Godot.

Teatrets ledelse var tause om årsaken til at Persbrandt forlot ensemblet, og de andre skuespillerne opplevde handlingen som svært illojal. Hans kollega Jan Malmsjö ble sitert i flere aviser med uttalelsen: «Han har pissat på oss!»[13]

I 2010 hadde det svenske tidsskriftet Filter en artikkel med tittelen «Lögnen», der de presenterte det de sa var den egentlige årsaken til Persbrandts avhopp. De aller fleste kildene til opplysningene var anonyme. En av dem påsto at daværende Dramatensjef hadde tilbudt Persbrandt behandling og avgiftning for å få bukt med alkoholproblemene. Alternativet skal ha vært selvvalgt oppsigelse. Persbrandt nektet å uttale seg i – eller kommentere – artikkelen. Som svar på et direkte spørsmål fra Dagens Nyheter i 2010 om hvorfor han gjorde som han gjorde, svarte han:

«– Jag kan säga att det kommer väl en tid när jag ska berätta allt.»[14]

I tiden etter at han forlot Dramaten, har han bare stått på scenen i én forestilling: Väntan på Godot, på Stockholm Stadsteater.

Det var meningen han skulle ha et onemanshow på Oscarsteatern høsten 2010, i Thommy Berggrens regi. Dette ble først utsatt til januar 2011; nå med skrivehjelp av manusforfatter Peter Birro og med nytt spillested, Intima teatern. Forestillingen ble aldri oppsatt.[15]

Teaterdirektør og -eier[rediger | rediger kilde]

I mai 2012 gikk han inn som deleier og teaterdirektør i Maximteatern i Stockholm, sammen med produsent Agneta Villman, som tidligere hadde drevet Vasateatern.

Etter å ha arbeidet intenst med film- og kinoinnspillinger i flere år, ønsket Persbrandt å komme nærmere teatret igjen. Da han ble intervjuet i Dagens Nyheter i forbindelse med nyheten, sa han at det var tre hovedgrunner til at han ønsket å gå inn i denne nye rollen. For det første, hans kjærlighet til teatret; for det andre at han kunne stå på scenen igjen, om han ønsket, på egne premisser og for det tredje, en viss forfengelighet. Som han selv sa:

«– Det ska bli kul att leka teater­direktör på deltid. Skaffa mig en möjlighet att skapa sammanhang för andra. Så för mig känns det som en ynnest att få göra det här, jag som fyller 50 om ett år. En egen scen, som före allt blev så krångligt och stort och åbäkigt, innan man blev så känd.»[16]

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Persbrandt har hatt mange film- og TV-roller. Han har blant annet spilt den utagerende politimannen Gunvald Larsson i filmene og TV-seriene om Martin Beck.

Sin første TV-rolle hadde han i 1990, i Stig Larssons TV-film Nigger.[17]

Han regner selv 1997 som året han virkelig slo gjennom og ble kjent for et større publikum. Da spilte han inn 12 filmer og TV-program i løpet av 1 1/2 år. Disse ble sluppet omtrent samtidig.[4]

I 2013 deltar han som karakteren Beorn i Peter Jacksons andre film i trilogien om Hobbiten.

Privatliv og kjendisstatus[rediger | rediger kilde]

Persbrandt har i mange år slitt med alkohol- og rusproblemer. I 2003 bekreftet han ryktene om at han hadde et alkoholproblem, men sa at det nå var et tilbakelagt stadium, ettersom han hadde fått operert inn antabus.[1] To år senere kjørte han bil i alkoholpåvirket tilstand og ble stoppet i promillekontroll.[1]

I 1998–2005 var han samboer og forlovet med skuespilleren Maria Bonnevie. Avisene skrev mye om dem både mens de var sammen og da bruddet mellom dem var et faktum; spesielt da det ble kjent at han ventet barn med journalisten Sanna Lundell før bruddet var endelig. Persbrandt og Sanna Lundell, som er Ulf Lundells datter, er fortsatt sammen og har to sønner, men bor hver for seg.

Våren 2011 ble han anholdt to ganger og bøtelagt av politiet for kokainbruk.[18]

Alle slike hendelser gjør ham til et populært mål for tabloidpresse og paparazzi-fotografer, og avisene Aftonbladet og Expressen skriver ofte om ham.

Expressensaken[rediger | rediger kilde]

I desember 2005 anmeldte han Expressen for ærekrenkelser etter at avisen på salgsplakater og i avisen hadde påstått at han var innlagt på Alfagruppens klinik i Uppsala med akutt alkoholforgiftning. Persbrandt benektet dette.[19] Expressen bad senere om unnskyldning og erkjente at deres kildekritikk hadde sviktet,[20] men denne unnskyldningen ble ikke godtatt av Persbrandt.[21] Justiskansler Göran Lambertz iverksatte en granskning og i mai 2006 besluttet han å tiltale Expressens ansvarlige utgiver. Stockholms tingsrätt dømte senere ansvarlig utgiver til bøter på 80 000 svenske kroner og til å betale Persbrandt 75 000 i erstatning. Han hadde opprinnelig krevd 500 000.[22]

UNICEF-ambassadør[rediger | rediger kilde]

Persbrandt og Zlatan Ibrahimovic i Brasil, på oppdrag fra UNICEF, sommeren 2005

I 2006 ble Persbrandt utnevnt til svensk UNICEF-ambassadør.[23] Han hadde da allerede samarbeidet med organisasjonen i et par år. Han hadde blant annet reist til Liberia og Brasil og laget reportasjefilmer, i forbindelse med innsamlingsprogrammet «Världens humorkväll» på svensk TV4.

I mars 2011 ble det kjent at han trakk seg som UNICEF-ambassadør. Etter kokainskandalen tidligere på året, mente både han og informasjonssjefen for UNICEF Sverige, at det var blitt for mye fokus på ham – og for lite på UNICEF.[24]

Forretningsmann[rediger | rediger kilde]

Persbrandt har to egne foretak: Cambo Production AB, som leier ut skuespillere til film og teater, og Cambo Racing AB, som drev med såkalt «event-racing», men i dag ikke er aktivt.[25]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Persbrandt har mottatt flere utmerkelser for sin innsats innen teater-, TV- og film. Han har bl.a. vært nominert til den svenske prisen Guldbaggen flere ganger – og vunnet den én gang.

  • 2012 – nominert til Guldbaggen for hovedrollen i Stockholm Östra
  • 2011 – nominert til European Film Awards' pris for beste mannlige hovedrolle, for rollen i Hämnden.[26]
  • 2011 – nominert til den danske Bodilprisen, som deles ut av Filmmedarbejderforeningen, for Hævnen.[27]
  • 2010 – nominert til Robertprisen for hovedrollen i Hævnen.[28]
  • 2010 – prisen som beste skuespiller for rollen i Hævnen, under «PÖFF Black Night Film Festival» i Tallinn.[29]
  • 2009 – prisen som beste skuespiller under «Festival Cinéma Nordique» i Rouen, for sin rolle i Hævnen.[30]
  • 2009 – beste mannlige hovedrolle ved Listapad Film Festival i Minsk, Hviterussland, for Maria Larssons eviga ögonblick.
  • 2008 – fikk Aftonbladets TV-pris som beste mannlige TV-skuespiller for rollen i Oskyldigt dömd
  • 2008 – Guldbaggen 2008 for beste mannlige hovedrolle i Maria Larssons eviga ögonblick.
  • 2006 – nominert til Bodilprisen, for hovedrollen i Bang bang orangutang
  • 2005 – nominert til den danske filmprisen Robert, som deles ut av Danmarks Film Akademi, for hovedrollen i Dag och natt
  • 2005 - nominert til Guldbaggen 2005 for hovedrollen i Bang bang orangutang
  • 2004 - Ingmar Bergmanpriset
  • 2003 – vant igjen «Aftonbladet Filmstjärnan» for birolle som «Gunvald Larsson» i Beck – Sista vittnet
  • 2003 – nominert til Guldbaggen for sin tokning av hovedrollen i Alla älskar Alice
  • 2002 – mottok to «Aftonbladet Filmstjärnan 2001», avisen Aftonbladets nyopprettede filmpris,[31] der leserne stemmer frem sine favoritter i ulike kategorier. Persbrandt fikk prisen som beste svenske mannlige skuespiller for sin rolle i Beck – Hämndens pris og for beste svenske mannlige birolle i Gossip.
  • 2000 – nominert til Guldbaggen for sin hovedrolle i filmen Dödlig drift

Filmografi[rediger | rediger kilde]

I tillegg til rollene i TV-serier og filmer, har Persbrandt gitt stemme til ulike figurer i svenske versjoner av kjente animasjonsfilmer, blant annet «Smokey» i Stuart Little og «Gill» i Oppdrag Nemo

Teaterforestillinger[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Alver (2005)
  2. ^ Berglund (2012)
  3. ^ Fotografi av Persbrandt med et av sine malerier finnes gjengitt på den offisielle fansiden
  4. ^ a b Vikingsson (2006)
  5. ^ Persbrandt om debuten som statist i Kung Lear. Weman (2008)
  6. ^ Teater Galeasens oversikt over Persbrands roller der Besøkt 7. april 2013
  7. ^ om Teater Galeasens betydning som teaterskole for Persbrandt Besøkt 7. april 2013
  8. ^ Dramatens oversikt over Persbrandts roller ved teatret Besøkt 7. april 2013
  9. ^ Dagens Nyheter om at forestillingen ble avlyst en hel måned Besøkt 13. april 2013
  10. ^ Teatertidsskriftet Nummers omtale av at Persbrandt forlot Dramaten Besøkt 7. april 2013
  11. ^ Svenska Dagbladets informasjon om rolleendringen i Måsen Besøkt 7. april 2013
  12. ^ Svenska Dagbladets omtale av avhoppet. Avisen hadde flere artikler om saken Besøkt 10. april 2013
  13. ^ SVTs omtale av saken Besøkt 7. april 2013
  14. ^ Skawonius (2010)
  15. ^ Persbrandt i Dagens Nyheter om onemanshowet Besøkt 13. april 2013
  16. ^ Skawonius, Betty: «Persbrandt blir teaterdirektör». I: Dagens Nyheter, 23. april 2012 Besøkt 10. april 2013
  17. ^ Svensk filmdatabas' informasjon om Nigger Besøkt 7. april 2013.
  18. ^ Jonassen, T. H. og J. Pettersen «Kokaintatt – igjen» I: Dagbladet, 10. juni 2011, s. 48.
  19. ^ Svenska Dagbladet om anmeldelsen av Expressen. Publisert 15. desember 2005 Besøkt 12. april 2013
  20. ^ Expressen.se ber Persbrandt om unnskyldning, publisert 20. desember 2005 Besøkt 12. april 2013
  21. ^ SvD.se – Svenska Dagbladet om at Persbrandt ikke godtok Expressens unnskyldning Besøkt 13. april 2013, publisert 21 december 2005.
  22. ^ svd.se Sjöberg döms till böter för förtal
  23. ^ UNICEF - nyheten om utnevnelsen til UNICEF-ambassadør Besøkt 11. april 2013
  24. ^ UNICEF Sveriges omtale av at Persbrandt sluttet som deres ambassadør Besøkt 13. april 2013
  25. ^ Foretakinformasjon fra Allabolag Besøkt 13. april 2013
  26. ^ IMDB.coms liste over 2011-nominasjonene til European Film Awards
  27. ^ Filmmedarbejderforeningens liste over de nominerte for 2011 Besøkt 13. april 2013
  28. ^ Danmarks Film Akademis informasjon om 2010-nominasjonene til Robert-prisen Besøkt 13. april 2013
  29. ^ Nordisk Film og TV Fonds informasjon om tildelingen i Tallinn 2010 Besøkt 13. april 2013
  30. ^ Festivalens informasjon om film og pristildeling Besøkt 13. april 2013
  31. ^ Aftonbladets informasjon om den nyopprettede prisen «Aftonbladet Filmstjärnan» Besøkt 13. april 2013
  32. ^ Helsingborgs Dagblad, 8. november 2006, om Persbrandts rolle i Ett Öga Rött Besøkt 11. april 2013

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mikael Persbrandt – bilder, video eller lyd