Offeret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Offeret
orig. Le Sacrifice
Generell informasjon
GenreDramafilm[1]
Utgivelsesår1986
NasjonalitetSverige, Frankrike, Storbritannia
Lengde149 min.
SpråkSvensk, engelsk, fransk
Bak kamera
RegiAndrej Tarkovskij[1] Rediger dette på Wikidata
ManusAndrej Tarkovskij Rediger dette på Wikidata
TemaTredje verdenskrig,[2] religiøsitet,[2] Ofring[2] Rediger dette på Wikidata
MusikkJohann Sebastian Bach Rediger dette på Wikidata
FotoSven Nykvist Rediger dette på Wikidata
KlippAndrej Tarkovskij, Michal Leszczylowski[3] Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeErland Josephson,[4] Susan Fleetwood,[4] Allan Edwall,[4] Sven Wollter,[4] Valérie Mairesse,[4] Birgit Carlstén[5] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat1.66:1
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Sandrew Metronome
Netflix
Premiere(r)9. mai 1986 (Sverige)[6][7]
8. januar 1987 (Tyskland)[8]
12. mai 1986 (Filmfestivalen i Cannes)[6]
14. mai 1986 (Frankrike)[6]
november 1986 (USA)[6]
UtmerkelserGrand Prix (1986)
Greta (1986)[9]
Guldbaggen for beste film (1986)[10]
Eksterne lenker

Offeret (Offret) er en svensk film fra 1987. Den var den siste filmen som russeren Andrej Tarkovskij regisserte før han døde.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen finner sted på ei lita svensk øy. Alexander (Erland Josephson) er en gammel forfatter. Han skal snart feire fødselsdag. Han inviterer venner og kjente til en sammenkomst, men natta før bryter en gedigen atomkrig ut i Europa. Alexander, som er svært religiøs, ber til Gud om at krigen skal slutte. Hvis Herren oppfyller ønsket hans, lover Alexander at han skal ofre seg helt og utslette seg selv psykisk.

Stil[rediger | rediger kilde]

Ligner på Bergman[rediger | rediger kilde]

Offeret blir ofte sammenlignet med filmene til Ingmar Bergman. Tarkovskij har i denne filmen benyttet seg av flere av Bergmans medarbeidere, blant annet fotografen Sven Nykvist, skuespillerne Erland Josephson og Allan Edwall, samt scenografen Anna Asp.

Fotografering[rediger | rediger kilde]

Fotografen Sven Nykvist benytter seg av lange og dvelende tagninger. Filmen åpner med en 9 minutter og 26 minutter lang tagning, som har rekorden som den lengste tagningen i en Tarkovskij-film. Tagninger som varer lengre enn 5 minutter er svært vanlig i denne filmen, og den består av tilsammen 115 tagninger (noe som er svært lite i en såpass langvarig film).

Priser[rediger | rediger kilde]

BAFTA Awards[rediger | rediger kilde]

Vinner:

  • 1988 – Beste utenlandske film

Cannes filmfestival[rediger | rediger kilde]

Vinner:

Nominert:

Guldbaggen[rediger | rediger kilde]

Vinner:

  • Beste film
  • Beste mannlige hovedrolle (Erland Josephson)

Valladolid International Film Festival[rediger | rediger kilde]

Vinner:

  • Golden Spike

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0091670/; besøksdato: 7. mai 2016.
  2. ^ a b c Efe Cakarel (på en), MUBI, MUBI-film-ID 401, Wikidata Q693730, https://mubi.com 
  3. ^ Freebase-data fra Google, Google, Wikidata Q15241312, https://developers.google.com/freebase/ 
  4. ^ a b c d e http://www.imdb.com/title/tt0091670/fullcredits; besøksdato: 7. mai 2016.
  5. ^ (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  6. ^ a b c d Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 24. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Svensk Filmdatabas, SFDb film-ID 14751, besøkt 3. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Guldbaggen.se, «Bästa film 1986: Offret / Producent: Anna-Lena Wibom», besøkt 3. februar 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]