Sophus Bugge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907) var en norsk språkforsker og folklorist.

Sophus Bugge ble student i Kristiania 1848, tok filologisk embetseksamen 1857. Han studerte under historikere som P. A. Munch og Rudolf Keyser og foretok de følgende år med statsstøtte studiereiser i utlandet. 1860 ble han universitetsstipendiat i sammenlignende språkvitenskap, 1864 lektor og 1866 professor i sammenlignende indoeuropeisk språkforskning og gammelnorsk ved universitetet i Kristiania. Bugge har nedlagt sitt hovedarbeide i behandlingen av den nordiske kulturutvikling, men har også funnet tid til betydningsfulle arbeider på den sammenlignende lingvistikkens område, i latinsk filologi, de gammelitaliske språkartene oskisk og umbrisk, om det gåtefulle etruskiske språket, armensk, romansk etymologi og sigøynerspråket. Som tekstkritiker har han særlig vunnet seg berømmelse ved sin utgave av Den eldre Edda (1867).

I 1852 fikk Bugge publisert sin første vitenskapelige artikkel Om Consonant-Overgange i det norske Folkesprog. Han gjorde en rekke vitenskapelige verk. Allerede som student dro Sophus Bugge til Telemark for å samle norske folkeviser. Han ble en viktig bidragsyter til Danmarks gamle Folkeviser, som Svend Grundtvig hadde begynt å gi ut i 1853. Bokverket, som er Nordens viktigste referanseverk for middelalderballader, ble først avsluttet med bind XII i 1976. Hans egen utgivelse av norske middelalderballader, Gamle norske Folkeviser (1858) regnes som en forbilledlig vitenskapelig utgave. Meningen var at boka skulle følges opp med flere bind, men dette ble det aldri noe av, men Bugge er uten tvil den enkeltsamler som har samlet inn flest norske folkeviser. Mest kjente verk er om Edda-diktningen (1867), studier om gude- og heltesagn (1881-1889) og om runologi.

Kongen utnevnte 21. januar 1896 Bugge til storkors av St. Olavs Orden «for videnskabelig fortjeneste».

I 1903 laget Gustav Vigeland en byste av Sophus bugge. Den ble avduket på Herregårdssletta i 1924, men står i dag i parken ved Farrishallen.

[rediger] Verker

• Gamle norske Folkeviser. Christiania 1858. [Gjenutgitt som Norsk Folkeminnelags skrifter 106. Oslo 1971.]
• Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse. Christiania 1881, 1889, 1896.
• Norges Indskrifter med de ældre Runer. Christiania 1891, 1893, 1895, 1902, 1903, 1904, 1905, 1906.
• Bidrag til den ældste Skjaldedigtnings Historie. Kristiania 1894.
• (Sm.m. Moltke Moe): «Torsvisen i sin norske Form ...». Festskrift til Hs. Maj. Kong Oscar II ved Regjerings-Jubilæet den 18de Sept. 1897. II. D. 5. Kristiania 1897.
• Populær-videnskabelige foredrag. Efterladte arbeider. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Kristiania 1907.
• (sm.m. Rikard Berge): Norske Eventyr og Sagn. Med Indledning av Moltke Moe. Illustreret med Norsk Folkekunst av Johanna Bugge Berge. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Kristiania 1909.
• (sm.m. Rikard Berge): Norske Eventyr og Sagn. Anden Samling. Illustreret med Norsk Folkekunst av Johanna Bugge Berge. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Kristiania 1913.

[rediger] Litteratur om Sophus Bugge

• Jens Braage Halvorsen: Bugge, Elseus Sophus (s. 510-518). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Første Bind A-B. Kristiania 1885.
• Moltke Moe: Sophus Bugge (s. 14-28). Norden 1902. [Gjenopptrykt i Moltke Moes samlede skrifter II. Oslo 1926.]
• Sproglige og historiske afhandlinger viede Sophus Bugges minde. Med tillæg: To ungdomsbreve fra Sophus Bugge. fortegnelse over Sophus Bugges trykte arbeider. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Kristiania 1908.
• Svale Solheim: Sophus Bugge (1833-1907) (s. 313-322). Dag Strömbäck (red): Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.

[rediger] Eksterne lenker

Wikikilden: Sophus Bugge – originaltekst av eller om forfatteren