Oskorei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872).

Oskoreia, ofte forstått og skrevet som Aasgaardsreiden (Åsgårdsreia) eller Asgaardsreien av 1800-tallets nasjonalromantikere, er i norsk folketro et nokså broket følge av urolige døde sjeler. De kommer ridende om natten og spesielt i tiden rundt jul. Reia kalles også Jolereia, Juleskreia eller Imberkulludn i norske dialekter.

Farlige vetter eller dauingeånder[rediger | rediger kilde]

Folk som ikke hadde gjort seg helt ferdig til julehøytiden, kunne bli dratt med i følget som vehicula for de mytiske skikkelsene. For å verge seg mot å få plass i den ville ferd, ble det malt tjærekors på dørene for såvel mennesker som for dyr. Sagnene forteller at det kunne gå på helsen løs dersom en kom ut for reia. Hugen eller sjelen til den sovende kunne bli revet med og ført langt avsted.

Definisjoner og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av Nils Bergslien viser et kaotisk, feststemt følge av underjordiske, vetter, nisser, trollkjerringer, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun julenatta. Opptoget er en variant av oskoreia og trolig knyttet til tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård.

Myten om Oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om den ville jakt (die wütende Heer, «den rasende hæren»), som ble sluppet løs rundt liminalfasen som oppsto mellom julehelga og nyttårshelga. Et annet navn er derfor Joleskreia eller på samisk joulogadze.

Lederen for reia var i norsk tradisjon Sigurd Svein eller Sigurd Fåvnesbane. I folketroen hevdes det at ei hulder eller ei trollkjerring som ble kalt Guro Rysserova dannet baktroppen i opptoget.

En annen mulig forklaring på leddet Osko eller Uske kan være øl-skurd. Det er dermed sannsynlig at sagnet er knyttet til de eldgamle norske karnevalstradisjonene i julehelga (se julebukk).

Ganferd[rediger | rediger kilde]

Gandferd eller gandreið var i norrøn tid og i nordnorsk folketro et hekseritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av gjenferd, mens ordet gandreið betegnet selve luftrittet. Ordet gand betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og det er blitt foreslått at gandferden dermed er ett av opphavene til forestillingen om hekser som rir på sopelimene sine.

Lussireia[rediger | rediger kilde]

Også i lussinatta, årets lengste og farligste og natta før luciadagen, kunne den kvinnelige, uhyggelige vetten Lussi ifølge deler av norsk folketro komme med sitt trollfølge i «lussiferda» eller «lussireia».

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Erik Henning Edvardsen: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folkero og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad. (s. 48-50). Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143. Aschehoug. Oslo 1997. (P.Chr. Asbjørnsens lange artikkelserie fra Illustreret Nyhedsblad i 1852 med tittelen "Den vilde Jagt. Asgaardsreien" finnes også gjengitt i denne samlingen på sidene 97-124.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]