Mikkelsmess

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erkeengelen Mikael, ikon fra 1300-talet fra St.Katarina-klosteret i Sinai

Mikkelsmess eller (St.) Mikaelsfest (også kjent som Mikaeli og buferdsdagen, lat.: Festum archangeli Michaelis) er en religiøs høytidsdag, 29. september, til minne om Erkeengelen Mikael. Dagen blir også markert som høsttakkefest. Rundt år 380 e.Kr. ble det, på denne dato, innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Chonai i Frygia (nå i Tyrkia).

I Den katolske kirke er Mikkelsmess også til ære for de to andre erkeengler, Gabriel og Raphael. I Den anglikanske kirke avholdes Mikkelsmess til ære for alle engler. Den ortodokse kirke feirer erkeengelen Mikael og alle englene den 8. november.

Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved festdagsreduksjonen av 1770. Den ble likevel feiret i lang tid etter nedleggelsen, da de katolske tradisjoner satt godt, og datoen markerte en frist for innhøsting (høstonna) og innhenting av buskap; derav navnet buferdsdag. I før-middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til Mikkelsmess risikerte straff. Det kunne ofte gis de fattige på Mikkelsmess, det såkalte «Mikjals-korn», og høsttakkefesten ble feiret med et Mikkelsgilde eller kanskje nøyde man seg med en spesiell «Mikjåls-kake».

Primstaven markerte dagen med en vekt, Mikaels vanligste attributt. Vekten skulle etter kristen tradisjon veie sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden. Det kunne også være engelens blåseinstrumentet lur. I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker. Fra 1999 er Mikkelsmess gjenninnført i Den norske kirke (Dnk), som valgfritt. Flere menigheter har siden avholdt konferanser og festivaler tilegnet Mikkelsmess. I Kristensamfundet og steinerskolene er Mikaelsfest en viktig høytid.

Høsttakkefest[rediger | rediger kilde]

Etter de eldste lutherske tradisjonene i Norge, skulle denne dagen også feires som en høsttakkefest. Man skulle da takke Gud for maten man fikk fra marken. Dette blir fremdeles markert i Dnk. Man feirer nå høsttakkefest på søndagen før eller etter mikkelsmess, svært ofte med en familiegudstjeneste.[1]

Barn blir gjerne involvert i gudstjenesten med å bære frukt, korn og andre ting inn i kirken.[2] Dagen blir også gjerne brukt til å fokusere på forvalteransvaret.[3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skottene, Ragnar; Kristne symboler. En elementær innføring, Verbum, Oslo, 2002. ISBN: 82-543-0918-3, s.140-141
  2. ^ Høsttakkefest i Ranem kirke
  3. ^ Høsten er takkertid-Haugesund kirke