Hamburgs rådhus
Hamburgs rådhus (tysk: Hamburger Rathaus) er sete for parlamentet (Hamburgs borgerskap) og regjeringen (Hamburgs senat) i bystaten Hamburg.
Innhold |
Historie [rediger]
Hamburgs gamle rådhuset ved Trostbrücke brant under den store bybrannen i 1842. I forbindelse med gjenoppførelsen av den indre byen ble det bestemt å legge rådhuset vegg i vegg med børsen, ikke langt fra elven Alster.
Det gikk likevel 30 år før man ble enig om de nye rådhusplanene. Utkast til nybygget kom inn etter internasjonale arkitektkonkurranser i 1854 og 1876, men først i 1885 ble de endelige byggeplanene godkjent. Bygget ble ferdigstilt i 1897, etter 13 års byggetid. Bygget er reist på 4000 pæler som ble slått 12 meter ned i sandgrunnen. Det totale byggarealet er på 17 000 kvadratmeter og bygget inneholder 647 rom.
Arkitektur [rediger]
Rådhuset utvendig [rediger]
Hamburgs rådhus er bygget i historistisk stil. Med sin 111 meter brede fasade og sitt 112 meter høyt tårn gir rådhuset uttrykk for byggeherrenes selvbevissthet som lederne til en av landets fremste byer. Rådhusets fasade er bygget i granitt og sandstein. Bygget er tekket med kobbertak, som er rikt dekorert med spir og statuer. På fasaden mot rådhusplassen (ty. Rathausmarkt) står det statuer av 20 tysk-romerske keisere i nisjene mellom vinduene, fra Karl den store til Frans II. Over hovedinngangen er det en mosaikk som forestiller Hammonia, byens gudinne.
Rådhuset innvendig [rediger]
Fra rådhusets inngangsparti kommer man inn i en veldig buengang (ty. Rathausdiele). Søylene i dette rommet er dekorert med medaljongformede relieffer av fortjente borgere, som i kontrast til keiserne utenfor skal representere borgerlige verdier. En rekke yrker, bl.a. handelsfolk, jurister, diktere og naturforskere er representert. Kvinner er avbildet på en egen kvinnesøyle (dt Frauensäule).
Rådhusets hovedetasje faller i to hoveddeler. I venstre enden av buegangen fører en trapp til byparlamentet (ty. Bürgerschaft). På motsatt side fører en annen trapp opp til regjeringsdelen (ty. Senat). I tillegg til forsamlingsrommene inneholder etasjen er rekke rikt dekorerte representasjonsrom. En egen sal (ty Phoenixsaal) minner om bybrannen i 1842, som var utgangspunktet for rådhusprosjektet. Veggene i det såkalte waisenrommet (ty. Waisenzimmer) viser skurdarbeider utført av 80 foreldreløse barn i alderen 8 til 14 år.
Rådhuset inneholder også fasiliteter for sosialt samvær blant byens representanter, både mindre rom, en restaurant i kjelleretasjen (ty. Ratsweinkeller) og en storstue på 720 kvadratmeter (ty. Grosser Festsaal). Veggene til denne festsalen viser monumentale malerier som skildrer byens historie.
I gårdsrommet mellom rådhuset og børsen befinner Hygiea-brønnen seg. Brønnen er dekorert med en bronsefigur av gudinnen Hygiea som beseirer en drage. Hygea er en allegori for sunnhet, mens dragen symboliserer koleraepidemien i 1892, som midt i byggeperioden til rådhuset krevde nesten 9000 menneskeliv i byen.
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Hamburger Rathaus – bilder, video eller lyd |
Litteratur [rediger]
Domizlaff, Svante: Das Hamburger Rathaus, Hamburg 2002