Hanseater (samfunnsklasse)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bankieren Johann Hinrich Gossler, som gjennom ekteskap ble eier av Berenberg Bank

Hanseater er det kollektive begrepet for personer og familier som utgjorde den styrende samfunnsklassen i bystatene Hamburg, Lübeck og Bremen frem til 1918–19. Bystatene var alle republikker, men har blitt karakterisert som «aristokratiske republikker» ettersom en arvelig gruppe storborgere hadde den politiske makten. De som ville drive forretninger i bystatene måtte normalt ha enten borgerskap eller storborgerskap, som begge kunne oppnås ved å betale en betydelig sum, for storborgerskapet en svært betydelig sum. Kjennetegnende for hanseatene var at de var i besittelse av det arvelige storborgerskapet (Großbürgerschaft). Bare hanseater kunne sitte i regjeringen, senatet, som lenge var selvsupplerende. Hanseatene hadde også monopol på andre posisjoner av mer seremoniell natur. De fremste hanseatfamiliene var de som hadde representanter i senatet og andre sentrale verv.

I Hamburg gikk hanseatenes konstitusjonelle privilegier tilbake til 1189 og bestod til de konstitusjonelle reformene i 1918–19. Hanseatene anses gjerne som de hanseatiske bystatenes svar på adelen som fantes i andre land.[1] Spesielt i det strengt republikanske Hamburg så man imidlertid sterkt ned på adelen utenfor Hamburg, som ble oppfattet som «bondsk» og dessuten ofte var fattigere enn hanseatene.[2] Det var i århundrer forbudt for adelen å eie eiendom i Hamburg og delta i det politiske livet, noe som først tok slutt et stykke inn på 1800-tallet. Etter samlingen av Tyskland i 1871, da bystatene ble innlemmet som forbundsstater i et føderalt monarki, ble enkelte hanseatfamilier adlet av keiseren (i sin egenskap av konge av forbundsstaten Preussen, dvs. teknisk sett som «utenlandsk» monark), noe som ble sterkt kritisert i Hamburg. Da bankieren Johann Berenberg-Gossler ble adlet av Preussen i 1888 utbrøt søsteren Susanne Amsinck: «Aber John, unser guter Name!»[2] Førsteborgermester Johann Heinrich Burchard uttalte at den prøyssiske kongen kunne «plassere» (versetzen) hanseater blant de adelige, men han kunne ikke «opphøye» (erheben) en hanseatisk kjøpmann.[2]

Thomas Mann beskriver en hanseatisk familie i Lübeck i romanen Buddenbrooks.

Kjente hanseatfamilier[rediger | rediger kilde]

  • Albers (Bremen før 1800)
  • Anckelmann (Hamburg før 1600)
  • Amsinck (Hamburg før 1600)
  • Berenberg (Hamburg før 1600)
  • de Chapeaurouge (Hamburg før 1800)
  • Curtius (Lübeck før 1700)
  • Dittmers (Hamburg før 1280)
  • Eschenburg (Lübeck før 1800)
  • Fehling (Lübeck)
  • Gaedechens (Hamburg)
  • Godeffroy (Hamburg før 1800)
  • Gossler/von Berenberg-Gossler (Hamburg før 1700)
  • Gröning (Bremen før 1800)
  • Hudtwalker (Hamburg før 1800)
  • Jauch (Hamburg før 1700)
  • Jenisch (Hamburg før 1700)
  • Knoop (Bremen før 1800)
  • Kulenkamp (Lübeck før 1900)
  • Kulenkampff (Bremen før 1800)
  • Laeisz (Hamburg før 1800)
  • Mann (Lübeck før 1800)
  • Merck (Hamburg før 1800)
  • Mönckeberg (Hamburg før 1800)
  • Münchmeyer (Hamburg før 1900)
  • Mutzenbecher (Hamburg før 1700)
  • O’Swald (Hamburg)
  • Overbeck (Lübeck før 1800)
  • Parish (Hamburg før 1800)
  • Rodde (Lübeck før 1700)
  • Schramm (Hamburg før 1700)
  • Schröder (Hamburg før 1800)
  • Seyler (Hamburg før 1800)
  • Sieveking (Hamburg før 1800)
  • Sloman (Hamburg før 1800)
  • Stammann (Hamburg før 1800)
  • Stürken (Hamburg før 1800)
  • Tesdorpf (Lübeck før 1700)
  • Volkmann (Bremen før 1800)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Endres, Rudolf. "Adel in der frühen Neuzeit." Enzyklopaedie Deutscher Geschichte, Vol. 18, Oldenbourg, p. 72.
  2. ^ a b c Renate Hauschild-Thiessen: "Adel und Bürgertum in Hamburg." In: Hamburgisches Geschlechterbuch. 14, 1997, p. 30.