Heinrich Rudolf Hertz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Heinrich Hertz)
Gå til: navigasjon, søk
Heinrich Rudolf Hertz

Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten Hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.

Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit. Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav R. Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe der han oppdaget elektromagnetiske bølger.

Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.