Albert Krantz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Albert Krantz

Albert Krantz (født ca. 1448 i Hamburg, død 7. desember 1517 sammesteds) var en tysk historiker.

Han var sønn av Eggert Krantz, studerte teologi og rettsvitenskap i Rostock og Köln. Han ble professor og 1482 rektor ved Universitetet i Rostock. Han oppnådde også akademiske grader i Mainz og Perugia. I 1493 vendte han tilbake til Hamburg. Senatet i Hamburg benyttet ham til mer enn én diplomatisk sendelse, og i 1500 utnevnte kongen av Danmark og hertugen av Holstein ham til dommer i deres konflikt om provinsen Ditmarsken. I 1508 ble han utnevnt til domdekan i Hamburg.

Krantz har særlig betydning som Nordens historiker; han skrev Niedersachsens, Skandinavias og Øst-Europas historie, spesielt kirkehistorie.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Chronica regnorum aquilonarium Daniae, Sneciae, et Noruagiae (Strasbourg, 1546)
  • Vandalia, sive Historia de Vandalorum jerq originie, etc. (Köln, 1518)
  • Saxonia (1520)
  • Metropolis, sive Historia de ecclesiis sub Carolo Magno in Saxonia (Basel, 1548)