Gotthold Ephraim Lessing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gotthold Ephraim Lessing

Gotthold Ephraim Lessing (født 22. januar 1729 i Kamenz (Sachsen), død 15. februar 1781 i Braunschweig) var den viktigste tyske dikter under opplysningstiden. Med sine dramaer og teoretiske skrifter har han hatt stor betydning for den senere utvikling av tysk litteratur.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lessing ble født i Kamenz, en liten by i Sachsen. Hans far var prest og forfatter av teologiske skrifter. Etter å ha besøkt Latinskolen i Kamenz i 1737 og Fürstenschule St. Afra i Meissen tidlig i 1740-årene, studerte han teologi og medisin i Leipzig 1746–1748. Fra 1748 til 1760 bodde han i Leipzig og Berlin, og arbeidet som anmelder og redaktør for blant annet Vossische Zeitung. I 1752 tok han sin magistergrad i Wittenberg.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Årene 1760-65 var Lessing i Breslau som sekretær for guvernør Friedrich Bogislav von Tauentzien. Under denne tid av fordypende studier modnet de tanker som han uttrykte i sitt estetiske hovedskrift Laokoon, oder über die Grenzen der Malerei und Poesie, utgitt etter gjenkomsten til Berlin i 1766. Foranlediget av samtidens overvurdering av den beskrivende diktingens muligheter, foretok Lessing her en analyserende sammenligning mellom bildende kunst og poesi, avgrenset den sist nevntes virkningsområde og trakk retningslinjer for dets uttrykkmiddels utvikling.

I 1767 utkom den berømte komedien Minna von Barnhelm der han innen rammen av en enkel borgerlig lystspillshandling tegnet treffsikre bilder av samtidens Tyskland.[1]

År 1767 begav Lessing seg til Hamburg for å medvirke ved grunnleggelsen av et nasjonalteater og for som dramaturg å lede teaterarbeidet, i regi av den tidligere valutaspekulanten Abel Seyler. Der møtte han Eva König som ble hans fremtidige kone. Som dramaturg var han også 1767-69 rådgiver og forfatter for det teatertidskrift, Hamburgische Dramaturgie, som med orienterende artikler fulgte teaterets repertoar. Planen ble mislykket, likesom også et forsøk med et større bokhandelsforetak.

År 1770 ble han kalt han til bibliotekar ved det hertuglige bibliotek i Wolfenbüttel, en stilling som han tok i mot med glede. Der ferdigstilte han den store tragedien Emilia Galotti (1772), i hvis tittelgestalt han tegnet en moderne Virginiatype.[2]

År 1775-1776 reiste han til Italia, innbudet som reiseselskap til prins Leopold av Braunschweig-Wolfenbüttel. Da han returnerte til Tyskland, giftet han seg i Jork etter lang forlovelse i 1776 med Eva König, som da var enke. Hun døde allerede 1778 i barsel, kort etter den nyfødte sønnen. Tre år senere døde også Lessing, 52 år gammel under et besøk til en vinforhandler i Brunswick..

Han ble begravet på Magni-Friedhof i Braunschweig.

Lessing var også kjent for sitt vennskap med jødisk-tyske filosofen Moses Mendelssohn. En av Mendelssohns barnebarn, Felix, beskriver deres vennskap som en av de mest "belysende metaforer for at fanfare av opplysningstiden for religiøs toleranse".

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Der junge Gelehrte, komedie, 1748
  • Die Juden, komedie, 1749.
  • Der Freygeist, komedie, 1749.
  • Die alte Jungfer, komedie, 1749
  • Der Schatz, komedie
  • Der Misogyn, komedie
  • Damon, oder die wahre Freundschaft, komedie
  • Miß Sara Sampson, tragedie, 1755
  • Philotas, tragedie, 1759
  • Minna von Barnhelm, oder das Soldatenglück, komedie, 1767
  • Emilia Galotti, tragedie, 1772 – norsk gjendiktning ved Hans Aanrud, 1891
  • Antiope, 1772
  • Die Physiognomistinn, ohne es zu wissen
  • Der stumme Plauderer
  • Nathan der Weise, 1779 – norsk gjendiktning 1984: Nathan den vise ISBN 82-03-11326-5
  • Doctor Faust, dramafragment, 1780
  • Samuel Henzi, dramafragmet

Prosa[rediger | rediger kilde]

  • Fabeln, 1759

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Beyträge zur Historie und Aufnahme des Theaters, 1750
  • Critische Nachrichten aus dem Reiche der Gelehrsamkeit, 1750-52
  • Kleinigkeiten, 1751
  • Theatralische Bibliothek, 1754-58
  • Laokoon, oder über die Grenzen der Mahlerey und Poesie, 1766
  • Hamburgische Dramaturgie, 1767-69
  • Briefe, antiquarischen Inhalts, 1768-79
  • Ueber die Ahnenbilder der Römer, 1769
  • Briefe über die Tanzkunst und über die Ballette, 1769
  • Zur Geschichte und Litteratur, 1773
  • Anti-Goeze, 1778
  • Die Erziehung des Menschengeschlechts, 1780

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mehring, Franz: Die Lessing Legende (1893) ISBN 3-320-00468-9
  • Rilla, P.: Lessing und sein Zeitalter (1968)
  • Hildebrandt, D.: Lessing. Biographie einer Emanzipation (1982) ISBN 3-423-34049-5
  • Fick, M.: Lessing-Handbuch (2000)
  • Börne, Ludwig: Theaterkritik: Emilia Galotti (1820). Sämtliche Schriften. Band I, Düsseldorf 1964.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 28-29. 
  2. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 29. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gotthold Ephraim Lessing – bilder, video eller lyd