Axel Springer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byste av Axel Springer
Axel-Springer-Verlagshaus i Hamburg
For mediekonsernet med dette navnet, se Axel Springer (selskap)

Axel Cäsar Springer (født 2. mai 1912 i Hamburg-Altona, død 22. september 1985 i Berlin) var en tysk mediemagnat og eier av det konservative Axel Springer Verlag (nå Axel Springer). Han utga bl.a. boulevardavisen Bild-Zeitung og den seriøse avisen Die Welt.

Springer var sønn av forleggeren Hinrich Springer, og gikk i lære som typograf i farens forlag, Hammerich & Lesser Verlag, før han jobbet i nyhetsbyrået Wolff og avisen Bergedorfer Zeitung. Fra 1934 hadde han ulike redaktørstillinger i to Hamburg-aviser. Han giftet seg med kjøpmannsdatteren Martha Else Meyer fra Hamburg i 1933, og de fikk en datter, Barbara, samme år. Meyer hadde jødisk mor, og de ble skilt i 1938[1]. Springer var erklært tjenesteudyktig og fritatt for verneplikt under andre verdenskrig. Han giftet seg for andre gang i 1939, med Frieda Berta Holm. Sønnen Axel Springer jr., som ble en kjent sportsfotograf og sjefredaktør i farens avis Welt am Sonntag, ble født i 1942.

I 1945 fikk Springer og hans far raskt trykkelisenser av den britiske okkupasjonsmakten i Hamburg, og begynte å bygge opp forlagsimperiet. Axel Springer Verlag ble grunnlagt i 1946, og de følgende årene grunnla eller overtok bedriften en rekke aviser, blant dem Hamburger Abendblatt, Bild og Die Welt. Springer giftet seg for tredje gang i 1953, med Rosemarie Springer, som var kjent som dressurrytter og OL-deltager. På slutten av 1950-tallet overtok Springer også forlaget Ullstein. Springer giftet seg for fjerde gang med Helga Alsen Ludewig-Sarre i 1962.

Springer var selv sterkt konservativ og antikommunistisk innstilt. I 1967 begynte omfattende demonstrasjoner og protester fra venstreorienterte studentorganisasjoner mot Springer-pressen, som i deres øyne formidlet et borgerlig og verdikonservativt verdens- og politikkbilde og aktivt bekjempet kommunismen og den utenomparlamentariske opposisjon ledet av Rudi Dutschke. Protestene kulminerte med terrororganisasjonen RAFs bombeangrep mot Springers Hamburg-kontorer, hvor 17 medarbeidere ble skadet. Forfatteren Heinrich Böll kritiserte Springer-pressen i sin berømte roman Katharina Blums tapte ære.

Axel Springer var i 1980 en av grunnleggerne av en konservativ interesseorganisasjon og av Bürgeraktion Demokraten für Strauß, som støttet Franz-Josef Strauss som kansler ved det føderale valget.

Springer hadde etter hvert som truslene og protestene sto på som verst behov for et tilfluktsted. Han bygget derfor en hytte langt oppe i fjellene på Stranda på Sunnmøre, hvor han dro i all hemmelighet når det var behov for det.

Springer var sist gift med en av de tidligere barnepikene i Springer-huset, Friede Springer. Hun leder idag konsernet. Springer forpliktet arvingene til ikke å selge noe før 2015.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Axel Springer, Hans Wallenberg (red.): Von Berlin aus gesehen. Zeugnisse eines engagierten Deutschen. Busse u. Seewald, Herf. (Januar 1985)
  • Axel Springer, Friede Springer (red.): Axel Springer. Die Freunde dem Freund, Ullstein, Bln. (1986)
  • Gerhard Naeher: Axel Springer. Mensch, Macht, Mythos., D. Straube Vlg., Erl. (1991)
  • Michael Jürgs: Der Verleger – Der Fall Axel Springer List Tb. (Oktober 2001)