Operasjon Gomorrah
«Operasjon Gomorrah» var et alliert bombeangrep mot Hamburg (Tyskland) i den siste uken av juli 1943 under andre verdenskrig.
Hamburg ble hardt bombet av de allierte i perioden september 1939 til april 1945. Det ble foretatt en mengde bombetokt mot strategiske mål, som havnen, skipsverft og oljeraffinerier. Hamburg hadde også verdens eldste dynamittfabrikk, konstruert av Alfred Nobel.
Ildstormene som følge av Royal Air Force og US Air Forces luftangrep er blant de mest omfattende under andre verdenskrig. Mens store deler av byen ble ødelagt, er antall omkomne efter «Operasjon Gomorrah» aldri blitt fastslått med sikkerhet. Frem til 30. november 1943 var det funnet 31 647 lik, hvorav 15 802 lot seg identifisere. Luftforvarsledelsen i Hamburg anslo på dette tidspunkt at antall ofre lå rundt 35 000, mens moderne anslag beløper seg til 34 000 omkomne og 125 000 sårede.[1]
Detaljer[rediger | rediger kilde]
Bombeangrepene var de til da mest massive i flykrigens historie, og pågikk fra 24. juli til 3. august 1943. Det var en serie på fem bomberaid, av de allierte kalt Battle of Hamburg og med kodenavnet Operation Gomorrah.
De var rettet primært mot arbeiderboligkvarterene i den østre delen av byen. Bombingene skjedde på ordre av Arthur Travers Harris (Bomber Harris) og fikk sitt operasjonsnavn fra Bibelens Sodoma og Gomorra. De intensive bombingene skapte en ildstorm som la nesten hele Hamburgs indre byområde i rykende ruin.
Natten mellom den 24. og 25. juli sendte Bomber Command 791 tunge bombefly mot Hamburg i operasjonens første angrepsbølge. For å forstyrre de tyske nattjagerflyenes muligheter å avverge angrepet satte man for første gang i remser (chaff) for å forblinde de tyske radarstasjonene. Uten radarstasjonenes hjelp hadde den tyske jaktstridsledningen vanskelig for å dirigere inn nattjagerflyene mot de anflyvende bombeflyene. Hele 306 fly kunne slippe sin bombelast innen en halvmil fra målpunktet. Bombene falt hovedsakelig i de sentrale og nordvestre bydelene, fremför alt Altona, Eimsbüttel og Hoheluft.
På dagen den 25. juli angrep amerikanske B-17 Flying Fortress havneområdet. De gjentok angrepene dagen efter.
Natten mellom den 27. og 28. juli kom det fatale fjerde angrepet. 722 av 787 britiske bombefly slapp sine bomber over målet. Klokkrn 23.40 den 27. juli gikk flyalarmen og klokken 00.55 begynte de første målmarkeringsbombene å falle over Hamburgs østre deler. De ble snart etterfulgt av sprengbomber og brannbomber. Sprengbombene skulle åpne opp hustakene for de lettere brannbombrne. Bombene falt usedvanlig samlet over et område på 4,5 kvadratkilometer i bydelene Hammerbrook, Hamm, Borgfelde og Rothenburgsort. De samlede treffene gjorde at de enkelte brannutbruddene vokste sammen til en sammenhengende ildstorm som gradvis spredte seg østover. Ildstormen krevde også store mengder offer blant mennesker som hadde kommet seg ned i beskyttelsesrom, ved kveling og kullmonoksidforgiftning.
Natten mellom den 29. og 30. juli kom det avsluttende femte angrepet da 786 britiske bombefly ble satt inn over byen. Målet var de relativt uskadede bydelene Eppendorf, Harvestehude, Rotherbaum, Neustadt og de tilliggende havneområdene. Men hoveddelen av bombeflyene bommet på målene og slapp i stedet bomene over bydelene Brambek, Hamm og Wandsbek, som var blitt rammet av ildstormen to netter tidligere.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hans Brunswig: Feuersturm über Hamburg, Stuttgart 1978, ISBN 3-87943-570-7, s. 400ff.
- ^ Mal:Bokref/Ericson Wolke Lars/2013
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bombing of Hamburg in World War II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
