Hamburgs senat
| Hamburgs senat | |||
|---|---|---|---|
| tysk | Senat der Freien und Hansestadt Hamburg | ||
 Senatssalen i Hamburg rådhus. | |||
| Kammer | Delstatsregjering | ||
| Førsteborgermester | Peter Tschentscher | ||
| Nettsted | http://www.hamburg.de/senat/ | ||
Hamburgs senat er regjeringen i den tyske delstaten Hamburg. Førsteborgermesteren leder senatet som består av elleve medlemmer. Senatorene i Hamburg kan sammenliknes med ministrene i andre tyske delstater.[1]
Senatet i Hamburg har historiske røtter tilbake til 1216, men dagens senat bygger på delstatsforfatningen fra 1952. Det holder sine møter i senatssalen i Hamburgs rådhus.
Senatets oppbygning og forvaltning[rediger | rediger kilde]
Senatet består av førsteborgermesteren og ytterligerere ti senatorer, hvorav en bærer tittelen andreborgermester og er førsteborgermesterens stedfortreder.[2]
Underordnet senatet finnes elleve faglige forvaltningsenheter («Fachbehörde») og to administrative («Senatsbehörde»). Samtlige medlemmer av senatet bortsett fra førsteborgermesteren, har ansvaret for en faglig forvaltningsenhet. Førsteborgermesteren har ansvaret for de to administrative forvaltningsenhetene.[3]
Den administrative lederen av en forvaltningsenhet kalles statsråd («Staatsrat»). Statsrådene kan sammenliknes med en Staatssekretär i de andre tyske delstatene. De er ikke medlemmer av regjeringen, men deres syn må samsvare med det til senatoren. De kan fristilles med pensjon, uten begrunnelse. Det finnes (2020) femten statsråder.[3][4][5]
De faglige forvaltningsenhetene («Fachbehörde») hadde per 2020 følgende ansvarsområder:
- Vitenskap, forskning og likestilling
- Kultur og medier
- Indresaker og sport
- Helse og forbrukerbeskyttelse
- Skole og yrkesutdannelse
- Arbeid, sosial, familie og integrasjon
- Byutvikling og bolig
- Justis
- Finans og forvaltningsenhetene kalt bezirke.
De administrative forvaltningsenhetene («Senatsbehörde») var per 2020:
- Regjeringskontoret («Senatskanzlei»)
- Personaletaten («Personalamt»).
Historie[rediger | rediger kilde]
Historisk har senatet røtter tilbake til 1216, som inntil 1860 kalte seg «hochedler und hochweiser Rath», oversatt «Det høyedle og høyvise råd».[6]
Sentatet valgte inntil 1860 selv de nye medlemmene. De 50 til 60 medlemmene av rådet kom inntil 1712 uten unntak fra kjøpmansstanden. Fra det tidspunktet ble også enkelte jurister medlemmer av rådet. Rekrutteringen skjedde fra Hamburgs «slekter» («Geschlechte») som var patrisierfamilier med felles interesser. Familiene Amsinck, Sieveking og Hudtwalcker er kjente navn i Hamburg fra denne tiden.[6]
De gamle familienes makt kom i konflikt med interessende til det oppvoksende, frie borgerskap. I 1410 vedtok borgerskapet en Rezess, et tysk ord for en forløper til en forfatning eller lov, som forbød Senatet uten borgerskapets tilatelse å arrestere borgere, gå til krig eller øke skattene. Dette var forløperen til dagens parlament, Hamburgs borgerskap. I 1529 fulgte ytterligere en lov, som forbød Senatet å iverksette lover uten tillatelse fra borgerskapet. Stridighetene mellom senat og borgerskapsforsamlingen (Bürgerschaft), fortsatte i til dels blodige sammenstøt. Den siste lov av dette slaget, ble vedtatt i 1712, da makten ble delt mellom senatet og det frie borgerskapet.[6]
Paula Karpinski (1897–2005) ble utnevnt til senator i Hamburg i 1931, som det første kvinnelige medlem av en tysk delstatsregjering.[7][8]
I 1933 ble forfatningsorganene i Hamburg oppløst ved den såkalte Machtergreifung, og all makt i prinsippet overført til Adolf Hitler. Formelt ble senatet ikke oppløst før i 1938.
Etter andre verdenskrig kom Hamburg under den britiske okkupasjonsmakten. Britene oppnevnte et nytt senat i 1946. 13. oktober 1946 ble det første valget til Hamburger Bürgerschaft avholdt. Det nyvalgte parlamentet vedtok en foreløpig forfatning. Etter flere utkast ble den endelig forfatning vedtatt og deretter kunngjort 6. juni 1952. Denne forfatningen gjelder fremdeles (2020), riktignok etter flere endringer.[9][10]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
-
Hugo Vogel: Senatorenes innmarsj i 1897. -
Dørvrider i rådhuset -
Paula Karpinski ble i 1931 medlem av Hamburgs senat, som den første kvinne i en tysk delstatsregjering.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Wie regieren der Erste Bürgermeister und die Senatoren?». hamburg.de (tysk). Besøkt 15. februar 2020.
- ^ «Bürgermeister und Senatoren». hamburg.de (tysk). Besøkt 14. februar 2020.
- ^ a b «Die Behörden der Freien und Hansestadt Hamburg». hamburg.de (tysk). Besøkt 14. februar 2020.
- ^ «Staatsräte». hamburg.de (tysk). Besøkt 14. februar 2020.
- ^ «Wofür sind die Staatsräte zuständig?». hamburg.de (tysk). Besøkt 15. februar 2020.
- ^ a b c «Senat Geschichte». hamburg.de (tysk). Besøkt 15. februar 2020.
- ^ «Erinnerung an Paula» (PDF). Nordwind. 2005. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 15. februar 2020.
- ^ «Paula Karpinski - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 15. februar 2020.
- ^ «Hamburger Verfassung Hamburg». hamburg.de (tysk). Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 15. februar 2020.
- ^ «Hamburgs Verfassung und politischer Alltag leicht gemacht» (PDF). Landeszentrale für politische Bildung, Hamburg. 2018. Besøkt 15. februar 2020.