Melvin R. Laird

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Melvin R. Laird

Melvin Robert Laird (født 1. september 1922 i Omaha i Nebraska) er en amerikansk forfatter og republikansk politiker som var USAs forsvarsminister under president Richard Nixon i perioden mellom 22. januar 1969 til 29. januar 1973.

Laird ble uteksaminert fra Carleton College i Minnesota i 1942 og vervet seg til United States Navy for tjeneste i andre verdenskrig like etterpå. Han ble forfremmet til fenriks grad i april 1944 og tjenestegjorde på destroyeren USS Maddox (DD-731) i Stillehavet. Etter å ha fått Purple Heart og en rekke andre utmerkelser forlot han marinen i april 1946. Han ble valgt inn i delstatssenatet i Wisconsin samme år, hvor han etterfulgte sin far, og ble der til november 1952, da han ble valgt inn i Representantenes hus for Wisconsins 7. distrikt.

Etter å ha tjenestegjort i Representantenes hus ble Laird i 1969 utnevnt til landets neste forsvarsminister av president Richard Nixon under Vietnamkrigen. Han arbeidet for å få de amerikanske troppene ut av Vietnam, men det endelige resultatet av hans arbeid i form av våpenhvilen ble ikke undertegnet før et par dager etter at Laird gikk av som forsvarminister. Til tross for at han var fornøyd med at amerikanske tropper ble trukket ut av Vietnam viste det seg at Sør-Vietnam ikke klarte seg uten amerikansk nærvær. Det var for øvrig Laird som utviklet begrepet Vietnamization (dvs. «Vietnamisering»), som gikk ut på en strategi for å overføre ansvaret for striden til de sør-vietnamesiske styrkene.

Han gikk av som forsvarsminister i januar 1973 etter flere ganger å ha uttrykt at han bare ville sitte i stillingen i fire år. Året etter ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje og i senere tid har han skrevet flere artikler for Reader's Digest og andre publikasjoner om nasjonale og internasjonale temaer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Clark Clifford 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 Elliot Richardson