Louis A. Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Louis A. Johnson
Louis A. Johnson
Født 10. januar 1891
Roanoke i Virginia
Død 24. april 1966 (75 år)
Washington, DC
Yrke Advokat, politiker
USAs forsvarsminister
19491950
Forgjenger James Forrestal
Etterfølger George Marshall

Louis Arthur Johnson (født 10. januar 1891 i Roanoke i Virginia, død 24. april 1966 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som USAs andre forsvarsminister under president Harry S Truman. Han var også en av grunnleggerne bak organisasjonen American Legion.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Johnson begynte å studere rettsvitenskap ved University of Virginia, og etter utdannelsen innledet han sin karriere som advokat i Clarksburg i Vest-Virginia. Hans advokatselskap Steptoe and Johnson åpnet senere filialer i Charleston og i Washington, D.C. Jonsons politiske karriere startet i 1916 da han ble aktiv i Vest-Virginias delstatspolitikk. Han ledet justiskomitéen i underhuset (House of Delegates) ved Vest-Virginias lovgivende forsamling. Johnson deltok etter dette i første verdenskrig som hæroffiser i Frankrike.

Han ble utnevnt til visekrigsminister i perioden 1937 til 1940, og ga uttrykk for at han var en tilhenger av militær opprustning. På denne måten kom han også ofte i konflikt med den isolasjonistiske krigsministeren Harry Hines Woodring. Etter Frankrikes fall i 1940 ble for øvrig både Woodring og Johnson avskjediget av president Franklin D. Roosevelt, mens embetet gikk videre til Henry Stimson. Ved Presidentvalget i USA i 1948 samlet Johnson effektivt inn midler til Harry S Trumans presidentkampanje.

Forsvarsminister[rediger | rediger kilde]

Som motytelse etter presidentvalget ble Johnson i 1949 utnevnt til forsvarsminister av Truman etter at James Forrestal hadde søkt avskjed. Forsvarskomiteen ved Representantenes hus innledet etterhvert en undersøkelse av forsvarsministerens og luftforsvarsminister Stuart Symingtons embetsutøvelse. United States Navy hadde vært spesielt misfornøyd med bombeflyet Convair B-36 Peacemaker og dens muligheter til å penetrere Sovjetunionens luftrom. Til tross for at denne misnøyen hadde vært rettet mot bombeflyet og ministerne var en dypere anledning til admiralenes uro på grunn av at Johnson ønsket å minske flåtens ressurser. Undersøkelsene igangsatt av Representantenes hus ble for øvrig forkastet som grunnløse.

Mens Johnson sparetiltak hadde vært på lik linje med president Trumans politikk var det han som fikk mye av skylden for feilene i Koreakrigen. Johnson gikk av som forsvarsminister i september 1950 på Trumans anmodning. Etter dette fortsatte han sin karriere som advokat i Washington DC frem til sin død.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McFarland, Keith D. og Roll, David L., Louis Johnson and the Arming of America: The Roosevelt and Truman Years, Indiana University Press (2005) ISBN 9780253346261

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]