Harold Brown

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harold Brown

Harold Brown (født 19. september 1927 i New York City) er en amerikansk fysiker og demokratisk politiker, kjent som landets 14. forsvarsminister under president Jimmy Carter i perioden mellom 21. januar 1977 til 20. januar 1981.

Brown avla sin doktoreksamen i fysikk ved Columbia University i en alder av 21 år. Etter studietiden arbeidet han som forsker ved University of California, Berkeley. I 1952 ble han del av bemanningen ved Lawrence Livermore National Laboratory i California, og i 1960 ble han laboratoriets direktør. Mellom 1961 til 1965 arbeidet Brown under Robert McNamara som direktør for forsvarsforskning, før han så i oktober 1965 ble utnevnt til minister for United States Air Force under president Lyndon B. Johnson, et embete han beholdt til februar 1969. Mellom 1969 og 1977 var Brown president for California Institute of Technology.

I januar 1977 ble Brown utnevnt til landets neste forsvarsminister av president Jimmy Carter. I Carters kabinet var han talsmann for avspenningspolitikken, noe som gjorde at han stadig kom i konflikt med presidentens sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski. Brown deltok som mekler i det grunnleggende arbeidet for Camp David-avtalen i Midtøsten. Han støttet også ratifiseringen av SALT II–avtalen i 1979, men avtalen gikk ikke igjennom i Senatet på grunn av den afghansk-sovjetiske krigen.

Brown hadde større fremgang i Senatet da han anbefalte ratifisieringen av avtalen om overføringen av Panamakanalsonen til Panama før år 2000. Brown mente at avtalen var til nytte for USA, samtidig som den garanterte for Panamakanalens sikkerhet og fremtidige bruk. Han ble for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1981 og har i sin tid etter at han forlot ministerembetet vært leder for den utenrikspolitiske instituttet ved Johns Hopkins University.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Donald Rumsfeld 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 Caspar Weinberger