Les Aspin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Les Aspin

Leslie «Les» Aspin jr. (født 21. juli 1938 i Milwaukee i Wisconsin i USA, død 21. mai 1995 i Washington DC) var en amerikansk kongressmann for Det demokratiske parti fra 1971 til 1993 og USAs forsvarsminister under president Bill Clinton fra 21. januar 1993 til 3. februar 1994.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Aspin studerte ved Yale University där han tok sin B.A.-eksamen i historie i 1960. Deretter dro han til Oxford i England med Rhodes-stipend. Ved Oxford avla han 1962 M.A. i nasjonaløkonomi. Deretter gjennomførte han doktorstudier ved Massachusetts Institute of Technology, med doktorgrad i 1966.

Aspin var offiser i US Army 1966-1968. Da arbeidet han som systemanalytiker i USAs forsvarsdepartement. Innen han ble innvalgt til Kongressen i 1970 var han aktiv i delstatspolitikken i Wisconsin og underviste nasjonaløkonomi ved Marquette University.

Aspin ble innvalgt i representantenes hus i Washington sammenlagt tolv ganger.

Forsvarsminister[rediger | rediger kilde]

Straks etter at Aspin tiltrådte som forsvarsminister tok han opp de farer som man stod overfor etter den kalde krigen: Usikkerhet knyttet til om reformene i det tidligere Sovjetunionen ville lykkes; faren for at terrorister eller terroriststater skulle få tak i atomvåpen; sannsynligheten for flere regionale konflikter verden rundt. Han var også opptatt av de almene politiske konsekvenser en nødvendig omlegging av amerikansk forsvarspolitikk kunne få i lys av den nye sikkerhetspolitiske virkelighet.

Straks etter at han tiltrådte fikk han også hjerteproblemer. Han tilbrakte flere dager på sykehus i februar 1993. En måned etter var han tilbake på sykehuset for å få en pacemaker. Tilbake på arbeidet måtte han med en gang ta fatt i spørsmålet om homoseksuelle i de væpnede styrker. Han lovet en rask avklaring, men det viste seg å bli svært vanskelig. I desember 1993 klarte Aspin å introdusere nye retningslinjer som innebar at militæret ikke skulle spørre etter seksuell orientering, og homofile ikke skulle gå ut med den. Den nye retningslinjen ble kalt don't ask, don't tell.

I april 1993 kunngjorde han en revisjon av grensedragningene for kvinners innsatsområder innen de væpnede styrker, slik at de kom enda nærmere oppgaver som kunne bringe flere av dem til innsats i stridssoner eller direkte kampsituasjoner.

I Midtøsten forble Irak et problem. I juni 1993 avfyrte to skip fra den amerikanske flåte tomahawkraketter mot den irakiske sikkerhetstjenestes hovedkvarter i Bagdad. Det var etter at man mente å ha avdekket beviser om attentatplaner mot tidligere president George H.W. Bush under et besøk han hadde avlagt i Kuwait. Aspin beskrev angrepet som et vekkerop til Saddam Hussein.

Krisen i Bosnia ble stadig mer alvorlig, og det var Aspins holdning at man fra amerikansk side ikke skulle sette inn bakkestyrker for å gripe inn i borgerkrigen. Derimot var han mer åpen for bruk av høyteknologiske våpen som krysserraketter. Da Clinton-regjeringen senere forordnet flydropp av humanitær hjelp, var det mot Aspins anbefaling. Likeledes hadde han frarådet den begrensede aksjon som president Clinton beordret i Haiti. (Aksjonen ble lansert, men avbrutt før den ankom Haiti.)

Siste leveår[rediger | rediger kilde]

Aspin gikk av fra forsvarsdepartementet av personlige grunner og vendte tilbake til universitetsverdenen med undervisningsoppdrag ved Marquette University. Men han ble snart etter ordfører for det rådgivende organet The President's Foreign Intelligence Advisory Board. Aspin døde av slag i mai 1995.


Forgjenger:
 Dick Cheney 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 William J. Perry