Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordenens våpen

Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, også kalt Ordenen av den hellige grav i Jerusalem eller Den hellige gravs orden, er en katolsk orden innstiftet av pave Pius IX i 1868. Dens latinske navn er Ordo Equestris Sancti Sepulchri Hierosolymitani, forkortet OESSH. Ordenen er til stede i nærmere 30 land og har omkring 23 000 medlemmer.

Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]

Godfred av Bouillon, ordenens mytiske grunnlegger, avbildet i et freskomaleri fra omkring 1420
Jesu grav i Den hellige gravs kirke

Opphavet til Den Hellige Gravs Orden er omspunnet av myter.[1] Tradisjonelle framstillinger hevder at ordenen går tilbake til det første korstog og at den ble stiftet av hertug Godfred av Bouillon i 1099, samme år som Jerusalem ble erobret av de kristne og kongeriket Jerusalem ble opprettet. Det finnes imidlertid ikke kilder som støtter dette. Forestillingen om eksistensen av en ridderorden knyttet til Den hellige grav i Jerusalem, grunnlagt av Godfred av Bouillon, vokste fram i Frankrike tidlig på 1500-tallet.[2] Statutter, angivelig datert 1. januar 1099, som ble publisert i 1613, regnes ikke for å være autentiske, men som et forsøk på å gi inntrykk av eksistensen av en gammel orden med legitime krav.[3] I 1615 ble den framtidige hertugen av Mantova, som selv ikke var slått til ridder ved graven, valgt til stormester av hovedsakelig franske gravriddere og disse søkte pavelig godkjennelse for sin orden.[4] Dette ble imidlertid avvist og den nyvalgte stormester ble tvunget til å frasi seg embetet.[5]

Det fantes fra tidlig 1100-tall et brorskap av kanniker ved Den hellige gravs kirke (latin: Ecclesia sancti Sepulchri) i Jerusalem, men dette var ikke organisert som en ridderorden.[6] Det foreligger ingen organisatorisk eller institusjonell kontinuitet mellom kannikbrorskapet og den moderne katolske Ordenen av Den hellige grav i Jerusalem.

Derimot er tradisjonen med å slå riddere ved Den hellige grav vel kjent og dokumentert. Disse riddere inngikk imidlertid heller ikke i noe organisert fellesskap, slik andre riddere gjorde i ordener som Johanitterordenen, Tempelridderordenen eller Den tyske orden.[7] I framstillinger av ordenens historie der dens århundrelange eksistens hevdes, framheves året 1496. Det hevdes da at pave Alexander VI dette året opprettet verdigheten som stormester i ordenen, og knyttet denne direkte til paveembetet. Ifølge denne tradisjonen skal ha fungert som stormester til 1949. Dette er imidlertid kun basert på at pave Alexander VI i 1485 bekreftet retten den Hellige Gravs beskytter hadde til å slå riddere ved graven i Jerusalem, men uten at det ble organisert en ridderorden.[8]

Kannikenes brorskap ble viktige også i deler av Europa, særlig i Spania. Navnelikheten knyttet til betegnelsen «av den hellige grav», er benyttet som belegg for ordenens eksistens og kontinuitet.[9] I De spanske Nederlandene valgte kannikene i 1558 en stormester av det som ble kalt Den Hellige Gravs Orden. Dette reflekterte et ønske fra riddere som hadde mottatt riddersalg i Jerusalem om å etablere et institusjonelt fellesskap. Selv om det ble gitt kongelig godkjennelse, avviste paven å godkjenne ordenen, til tross for gjentatte forsøk, sist i 1563, og det kom ikke mer ut av forsøket.[10] Først i 1892 ble det i Spania igjen opprettet en adelig orden knyttet til Den Hellige Grav og denne fikk i 1902 kong Alfonso XIII av Spania som beskytter. Denne eksisterer fortsatt i Spania.[11]

Det foreligger heller ikke noe forbindelse eller kontinuitet mellom dagens orden og kirken og brorskapet viet til Den Hellige Grav som ble etablert i Paris i 1317.[12] Selv om dette opprinnelig ikke var dannet av riddere som hadde mottatt ridderslaget ved Den Hellige Grav i Jerusalem, sluttet etter hvert slike seg til og brorskapet fikk kongelig beskyttelse og pavelig anerkjennelse.[13] Fra midten av 1700-tallet framsto dette som en ridderorden, fra 1771 utstyrt med statutter som angivelig stammet fra 1149, og som ble hevdet å kunne føres tilbake til Godfred av Bouillon som grunnlegger.[14] Denne ordenen overlevde ikke den franske revolusjon, men ble oppløst i 1791 og juridisk avskaffet av nasjonalforsamlingen i 1792. Ordenen ble forsøkt etablert på nytt i 1814 med tillatelse av Ludvig XVIII av Frankrike og utnevnelsen av nye riddere tok til, men ble i 1824 av paven erklært ugyldig som en falsk orden.[15]

Ordenen innstiftes[rediger | rediger kilde]

Pave Pius IX, ordenens grunnlegger

Først i 1847 kom de første pavelige tiltak som ledet til den formelle innstiftelse og organisering av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem. Pave Pius IX samlet dette året formelt ridderne av den Hellige Grav organisatorisk og la dem under autoriteten til Den latinske patriark av Jerusalem og med Jerusalemskorset som felles tegn.[16] Den 24. januar 1868 ble Ordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem formelt innstiftet og lagt direkte under pavelig kontroll.[17] Utnevnelser til ordenen skjedde etter dette gjennom paven, som også formelt ble ordenens stormester.

Etter innstiftelsen har ordenen utviklet seg fra å være en pavelig orden til å bli en selvstendig katolsk ordensorganisasjon, med en virksomhet som har ekspandert fra Italia og Spania til store deler av den katolske verden.

Ordenens formål[rediger | rediger kilde]

Den Hellige Gravs Orden har både åndelig, kirkelig og veldedige formål.[18] Den skal styrke medlemmenes kristne tro og lojalitet til kirkens lære. Samtidig skal ordenen støtte opp under kirkens virksomhet i Det hellige land, gjennom å støtte bevaringen og utbredelsen av troen i Det hellige land, og vekke katolikkers interesse for dette arbeidet. Ordenen driver også veldedig arbeid i Israel og Den palestinske selvstyremyndighetens områder.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Ordenens flagg vaier over hovedkvarteret i Palazzo della Rovere i Roma

Inntil 1928, da Den latinske patriark av Jerusalem overtok som ordenens «evige mester og administrator», var paven ordenens stormester.[19] Fra 1928 av er ordenen heller ikke lenger å regne som en pavelig orden, men er organisert som en selvstendig katolsk orden under pavelig beskyttelse og med hovedsete i Roma.[20] I 1949 ble også stormesterembetet gjeninnført. Posten besettes av en kardinal. Den latinske patriark av Jerusalem er storprior.[21] Siden 1949 har følgende vært stormestere:

Ordenen er katolsk, men ikke pavelig. De pavelige ordener hører direkte inn under paven og utnevnelser foretas av ham. Det finnes fem pavelige ordener: Kristusordenen, Den gylne spores orden, Piusordenen, Sankt Gregor den stores orden og Sankt Sylvester-ordenen. Den Hellige Gravs Orden, er sammen med Malteserordenen, de to religiøse ordener inne den katolske kirke og er organisert som selvstendige organisatoriske enheter.

Siden 1907 er ordenen inndelt i nasjonale og regionale avdelinger, der organisatorisk stilling og status er avhengig av avdelingens størrelse. De største avedlinger har status av stattholderskap. I større land kan det finnes flere slike. Ordenen har 52 stattholderskap.[22]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Ordensmedlemmer ikledd ordensdrakt under en investiturseremoni i Fulda i 2009
Ordensmedlemmer i prosesjon under en investiturseremoni i Fulda i 2009. Ordensdrakten for kvinner er svart

Rekruttering til Den Hellige Gravs Orden skjer ved invitasjon av personer som har utmerket seg i kirkens liv og ved engasjement for Det hellige land. Forslag godkjennes av den lokale biskop og utnevnelse skjer ved stormesteren. Ordenen har i dag omkring 23 000 medlemmer verden over.[18]

Både kvinner og menn kan bli medlemmer av ordenen. Under pave Leo XIII fikk kvinner i 1888 tilgang til ordenen, som den første pavelige orden som tillot dette.[23] Nye medlemmer må være minst 25 år.[18] Ordensmedlemmene forventes å engasjere seg aktivt for ordenens formål og i ordenens arbeid gjennom hele livet. Det forventes også økonomiske bidrag til kirken og til Det latinske patriarkatet av Jerusalem. Medlemmene gir årlig omkring 10 millioner amerikanske dollar.[22]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Den Hellige Gravs Orden har siden innstiftelsen vært inndelt på ulike måter. Den er etter statuttene godkjent av paven i 1977 organisert i tre klasser, der 2. og 3. klasse er inndelt i fire trinn hver.[24][25]

  • 1. klasse: Riddere og damer med kjede
  • 2. klasse: Riddere
    • Storkors
    • Kommandør med stjerne
    • Kommandør
    • Ridder
  • 3. klasse: Riddere
    • Storkors
    • Kommandør med stjerne
    • Kommandør
    • Dame

Insignier[rediger | rediger kilde]

Jerusalemkorset i rødt er ordenstegnet for Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem

Ordenstegnet for Den Hellige Gravs Orden består av et rødt krykkekors, som i korsvinklene har fire mindre greske kors. Korsformen kalles Jerusalemskors. Korset er opphengt i båndet i et ledd utformet som et trofé. Ordensbåndet er svart.

Ordensmedlemmer bærer ordensdrakt med ordenstegnet på. For menn er ordensdrakten hvit, for kvinner svart.

Muslingskall[rediger | rediger kilde]

I 1901 ble et muslingskall, pilegrinsskjellet, innført som tegn for ordensmedlemmer som har gjennomført pilegrimsreise til Det hellige land.

Jerusalemspalmen[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble det innført et fortjensttegn i form av en palme, som tildeles personer som har vist spesiell innsats for Det hellige land. Jerusalemspalmen tildeles i tre valører: gull, sølv og bronse.

Ordenen i Norge[rediger | rediger kilde]

Ordenen fikk sitt første norske medlem i 2004.[26] Ordenens medlemmer i Norge har tidligere vært underlagt stattholderskapet i Sverige. Fra 1. januar 2008 ble det opprettet en avdeling av ordenen i Norge.[22] Denne har status av en magistral delegasjon, det vil si en selvstendig gruppe underlagt ordenens ledelse i Roma, som ikke er stor nok til å utgjøre et eget stattholderskap.[22] Ved opprettelsen hadde den norske avdelingen åtte medlemmer.[22]

I desember 2009 ble det for første gang foretatt investitur av riddere i Norge.[27] Knut Peter Lyche Arstad var første magistral delegat og pater Arne Marco Kirsebom første storprior i Norge. Fra 2013 overtok Helene Lund som magistral delegat for Norge og fra 2014 har biskop Bernt Eidsvig vært storprior.[28]

Journalisten Liv Hegna og forfatteren Knut Ødegård er blant norske medlemmer av ordenen.

Den Hellige Gravs Fortjenstorden[rediger | rediger kilde]

I 1977 ble Den Hellige Gravs Fortjenstorden innstiftet.[29] Denne ordenen tildeles av stormesteren for Den Hellige Gravs Orden og kan gis til både katolikker og ikke-katolikker, som har ytt kirken fortjenester. Fortjenstordenen har tre klasser. Ordenstegnet er et gullkantet rødemaljert krykkekors, men er til forskjell fra ordenstegnet for Den Hellige Gravs Orden uten kors i korsvinklene. Korset er lagt på en tornekrone. Ordenstegnet er opphengt i et hvitt bånd med røde striper.[30]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guy Stair Sainty: «The Equestrian Order of the Holy Sepulchre of Jerusalem» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 187.
  2. ^ Guy Stair Sainty, s. 194.
  3. ^ Guy Stair Sainty, s. 197.
  4. ^ Guy Stair Sainty, s. 194.
  5. ^ Guy Stair Sainty, s. 194.
  6. ^ Guy Stair Sainty, s. 187.
  7. ^ Guy Stair Sainty, s. 187.
  8. ^ Guy Stair Sainty, s. 192.
  9. ^ Guy Stair Sainty, s. 187–188.
  10. ^ Guy Stair Sainty, s. 197–198.
  11. ^ Guy Stair Sainty, s. 198.
  12. ^ Guy Stair Sainty, s. 194–195.
  13. ^ Guy Stair Sainty, s. 195.
  14. ^ Guy Stair Sainty, s. 196.
  15. ^ Guy Stair Sainty, s. 196–197.
  16. ^ Guy Stair Sainty, s. 198–199.
  17. ^ Guy Stair Sainty, s. 199.
  18. ^ a b c Medlemskap, Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, Den Norske Magistrale Delegasjon, besøkt 14. desember 2009.
  19. ^ Guy Stair Sainty, s. 200.
  20. ^ Guy Stair Sainty, s. 200.
  21. ^ Guy Stair Sainty, s. 200.
  22. ^ a b c d e Ordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem etablerer magistral delegasjon i Norge, Katolsk Informasjonstjeneste, 21. desember 2007, besøkt 14. desember 2009.
  23. ^ Guy Stair Sainty, s. 199.
  24. ^ Guy Stair Sainty, s. 201.
  25. ^ Om Ordenen – Organisasjon, utdrag av statuttene, Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, Den Norske Magistrale Delegasjon, besøkt 14. desember 2009.
  26. ^ Messer med kardinal John Patrick Foley i St. Olav domkirke, Katolsk Informasjonstjeneste, 1. desember 2009, besøkt14. desember 2009.
  27. ^ Her slås Knut til ridder[død lenke], Romsdals Budstikke, 7. desember 2009, besøkt 14. desember 2009.
  28. ^ Ordo Equestris Sancti Sepulcri Hierosolymitani, Den katolske kirke.
  29. ^ Guy Stair Sainty, s. 201.
  30. ^ Guy Stair Sainty, s. 201.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ridderordenen_av_den_hellige_grav_i_Jerusalem&oldid=24096614»