Det hellige navns katedral

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 41°53′45,658″N 87°37′41,048″V

Det hellige navns katedral
Katedralen sett fra State Street
Katedralen sett fra State Street
Sted 735 N. State St, Chicago, Illinois, USA
Byggeår 1874
Endringer 1915
Viet til Jesu Kristi hellige navn
Arkitektur
Periode Nygotikk
Arkitekt Patrick Keely, Henry Schlacks, Charles Murphy, Joseph McCarthy
Mål Lengde: 71 meter
Bredde: 38 meter
Høyde 46 meter
Spir: 64 meter
Kirkerommet
Alter Seks tonn monolittisk Rosso Imperiale granittblokk danner toppen
Plasser 2 000
Diverse Livets tre er det gjennomgående tema i utsmykningen
Wikimedia Commons Det hellige navns katedral på Commons

Det hellige navns katedral (engelsk: Cathedral of the Holy Name) er det katolske Chicago erkebispedømme katedral. Erkebispedømmet er et av de største i USA. Katedralen erstattet både Cathedral of Saint Mary og Church of the Holy Name som begge ble ødelagt av Brannen i Chicago 1871.

25. mai 2000 ble katedralen skrevet inn i National Register of Historic Places.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bygging[rediger | rediger kilde]

I 1874 ble Brooklynarkitekten Patrick Keely valgt til å utarbeider planer for en ny katedral etter at bispedømmets to kirker Cathedral of Saint Mary og Church of the Holy Name hadde blitt ødelagt av Brannen i Chicago 1871. 19. juli samme år ble grunnsteinen lagt ned og 21. november det følgende året ble den innviet og gitt sitt navn. Etter at bispedømmet ble et erkebispedømme, be katedralen et hovedsete for en rekke bispedømmer i Midtvesten.

Tidlige restaurasjoner[rediger | rediger kilde]

I 1888 viste målinger at bygget seg ned på siden som vendte mot Superior Street. Dette utløste erkebiskopens første restaureringsprosjekt. I 1915 ble katedralen balansert ut og reddet fra ytterligere synking. Den ble forlenget med 4,60 meter for å få plass til den økende katolske befolkningen. Samme år døde erkebiskop James Edward Quigley og den første større messen i den nyrestaurerte katedralen var hans begravelse.

Brannen 4. februar 2009[rediger | rediger kilde]

Interiørbilde tatt under åpningen 1. august 2009

Deler av taket og interiøret ble skadet i en brann tidlig om morgenen 4. februar 2009.[1] Brannen brøt ut rundt kl 5:30 og lekbroren Matthew Compton tok seg inn i den brennende kirken sammen med en sikkerhetsvakt og vaktmesteren og reddet de hellige sakramentene (hostien).[2]

Brannfolkene måtte ta seg inn på det brennende loftet uten sikkerhetshjelm og oksygenflasker, og reddet katedralen. Ved en tilsvarende brann vil en slik bygning normalt bli ansett som tapt.[3]

Brannårsaken skal ha vært en feil is-smeltingsystemet langs taket. Alle messer ble flyttet til et auditorium som ble benyttet da katedralen var stengt fra februar til august året før på grunn av løse deler i skipets tak. Erkebispedømmet måtte ta opp et lån for å finansiere reparasjonsarbeidene, og katedralen gjenåpnet 1. august samme år.

Viktige hendelser[rediger | rediger kilde]

George William Mundelein[rediger | rediger kilde]

I 1924 ble erkebiskop George William Mundelein kreert til kardinal av pave Pius XI. Da han vendte tilbake fra Vatikanet, ble den nye kardinalen hilset i katedralen og hyldet av en prosesjon på 80 000 katolikker. Kardinal Mundelein ble en svært populær leder, og da han uventet døde mens han sov i 1939, måtte byens myndigheter raskt asfaltere State Street som var gravet opp for bygging av Chicagos undergrunnsbane. Over en million mennesker besøkte katedralen og ga sin kondolanse.

Pavebesøk[rediger | rediger kilde]

I oktober 1979 ble pave Johannes Paul II ble den første paven som besøkte katedralen, feiret en bønnemesse sammen med Chicagos biskoper, i tillegg i programmet var også en konsert med Luciano Pavarotti og Chicago Symphony Orchestra i katedralens midtskip.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]