Slaget ved Bov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Bov
Konflikt: Første slesvigske krig 1848-1851
Dato 9. april 1848
Sted Bov nord umiddelbart nord for den nåværende dansk-tyske grense ved Flensborg
Resultat
Dansk seier
Parter
Schleswig-Holstein Schleswig-Holstein Danmark Danmark
Kommandanter
General August Krohn General Hans Hedemann
Styrker
Opptil 7 000 mann 11 000 mann
Tap
35 døde, 143 sårede, 923 tatt til fange 16 døde og 78 sårede
Første slesvigske krig
BovSlesvigOversøNybølDybbølEckernförde FjordDybbølKoldingGudsøÅrhusDybbølHelgolandFredericiaIsted HedeJagelMysundeFriedrichstadtLottorp

Slaget ved Bov var det første feltslag under treårskrigen 18481850. Slaget stod den 9. april 1848 ved landsbyen Bov, like nord for den nåværende dansk-tyske grense. De danske styrkene var klart overlegne i mannskap og materiell ovenfor slesvigholstenerne, som ble slått tilbake med store tap.

Forspillet[rediger | rediger kilde]

Etter utbruddet av det slesvig-holstenske opprøret i mars 1848 startet den danske regjeringen i København og den provisoriske regjeringen i Kiel deres krigsforberedelsene omkring de rådende styrkene som ble mobiliserte og organiserte i stor hastighet. Begge regjeringene straks tok opp en offensive innstilling om å søke en rask militær avgjørelse om kontrollen over Slesvig.

Prins Frederik av Nør som ble militærkommandant for de slesvigholstenske troppene, hadde til å begynne med altfor små styrker å ta opp kamp med og derfor ønsket å vente med et angrep mot nord inn i det omstridte hertugdømmet Slesvig. Men den provisoriske regjeringen i Kiel krevde at den nydannende hæren skulle rykke nordover for å vinne til seg slesvigernes tilslutning, tross energiske protester måtte prinsen beordret troppene nordover i slutten av mars.

Hans stedfortrederen, generalmajor August Krohn, tok seg fram til terrenget nord for Flensborg og oppstilte sine styrkene ved landsbyen Bov og langs Krusåen som løper ut i Flensborg Fjord ved Kobbermølle og Wassersleben. Ved 6. april var den slesvigholstenske hæren på mellom 6 000 og 7 000 mann samlet ved enden på Flensborg Fjord langs den mindre Krusåen som sluttet i en mindre innsjø ved Nyhus lik nord for landsbyen Bov.

Det typiske terrenget i Slesvig er oppbrutt og uoverskuelige med tette hegner og skogholter, mot kysten er det til dels ufremkommelige terreng med mye sandgrunn. Det var mulig å etablere sterke forsvarsstillinger, men terrenget var også uoversiktige for forsvarerne selv.

Den danske hæren som hadde blitt mobilisert av regjeringen i København, ble delt i to korpsformasjoner som ledd i de strategiske krigsplaner som generalmajor Hedemann og kaptein Frederik Læssøe hadde utarbeidet. Det første korpset, «Det Nørrejyske Armékorpset» på 7 800 mann under Hedemann skulle samles ved Kolding og derfra i begynnelsen av april rykke sørover samtidige med det andre korpset, «Flankekorpset».

Med den danske orlogsflåden hersket danskene uprovoserte over havet. Med et transportvesen som bestod av nye dampskip ble det mulig å frakte tusener av soldater med minimal forpleining over lengre strekninger. Oberst Schleppegrell som ble den nye korpskommandanten for Flankekorpset, kom til Als der rundt 3 800 mann ble samlet. Den strategiske viktige øya med byen Sønderborg er skilt av Alssund fra den sønderjyske delen av Jylland som den gang utgjort mesteparten av hertugdømmet Slesvig. Schleppegrell skulle gå til et flankeangrep fra Als og sluttet seg til Hedemann foran Flensborg.

Krohn som ventet på det danske angrepet, fikk melding den 6. april om at danske styrker var gått i land på halvøya Holnis i Flensborg Fjord mot Glücksburg. Tre bataljoner og et frikorps eller nesten en tredjedel av hele hæren ble sendt ut til Glücksburg som lå nordøst for byen Flensborg fordi han følte seg truet av et mulig dansk flankeangrep østfra. Men det var bare en bataljon som hadde gått i land som et avledningsmanøver for å trekke slesvigholstenere vekk fra hovedstillingen ved Bov.

Hedemann og Schleppegrell vil med den samlede styrke gå til hovedangrep ned mot Flensborg, holdt de slesvigholstenske forsvarere opptatt mens en flankebevegelse ble foretatt rundt om Krohns venstre flanke. Tre dager senere gikk danskene til angrep. Deres mål var å tilintetgjøre den slesvig-holstenske hæren før unnsetning fra de tyske forbundsstatene kom.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Bov 9. april 1848

Om formiddag den 9. april rykket de danske avdelingene fram til angrep på de slesvigholstenske forsvarsstillingene i flere fremstøter dels støttet av krigsskip som seilte fram til kysten på Flensborg Fjord. Etter en hard kamp ble landsbyen Bov raskt erobret av oberstløytnant Magius i spissen for Tredje Jægerkorpset, 12th. bataljon og et halvt batteri. Etter Bov var tatt av danskene, gikk slesvigholstenerne tilbake til en ny stilling ved Nyhus, men presset fra de tallmessige overlegne danske troppene var for stor.

Mens slesvigholstenernes venstre flanke raskt ble slått vekk, holdt den høyre flanke stand omkring Kobbermølle langs Krusåen. Første Jægerkorpset sammen med et par kompanier fra 5. og 9. bataljon støttet på meget hard motstand av det slesvig-holstenske jægerkorpset under ledelse av major Michelsen, forsterket med et regulære kompani og et frikorps av studentene fra Kiel. General Krohn som oppgav hovedstillingen, sendte ikke ordre om retrett til Michelsen som for sent oppdaget at veien tilbake til Harreslev og Nystad lengre oppe i landet var tatt av danskene.

Michelsen under skarp forfølgelse forsøkt å trekke seg tilbake på veistrekningen tett på kysten, men ble underlagt et bombardement av de danske krigsskipene. Deretter gikk Første danske bataljon til angrep under ledelse av Olaf Rye. Michelsens troppene opphørte å eksistere, mesteparten ble tatt til fange.

Flankebevegelsen om slesvigholstenernes venstre flanke var ikke mulig å gjennomføre på et vanskelig terreng at Bülow med Første danske brigade måtte vendet om mot nordlige Flensborg inn mot Harreslev og Nystad. Kavaleribrigaden som skulle avskåret retrettsveien for den slesvigholstenske hæren, var blitt så forsinket av det vanskelige terrenget at den opprinnelige planen om en omringning var ikke mulig å gjennomføre. Slesvigholstenerne flyktet i panikk helt fram til Rendsborg. Den danske hæren som vunnet slaget, tok ikke opp forfølgelse.

Tapene[rediger | rediger kilde]

Det vanskelige og dels ufremkommelige terrenget i Slesvig kjennpreget den dansk-tyske krigens militære sammenstøtene som mer tok preg av sprede sammenstøter mellom infanteristyrker enn manøvreringer med kavaleristyrker og mobile artilleribatterier. Derfor er ikke store tap sett i de fleste sammenstøtene under krigen.

Slesvigholstenerne lidd et tap på 16 % av deres total styrke. 923 til 958 mann, hvorav 5 offiserer og 30 mann døde, 3 offiserer og 135 mann sårede, 13 offiserer og 910 mann tatt til fange. Alle de sårede var ført vekk i fangenskap av danskene. Mot dette hadde danskene et tap på 3 offiserer og 13 mann døde, 5 offiserer og 61 mann sårede, et tap på tilsammen 16 døde og 66 til 78 sårede eller 0,8 % av hæren.

Minnesmerke i Flensburg

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Tross det alvorlige nederlaget ved Bov hadde den slesvig-holstenske hæren unngått tilintetgjørelse. Slesvigholstenerne som nådde Rendsborg, ble mottatt av tyske styrker fra en prøyssisk divisjon på omlagt 12 000 mann som hadde stått klar til å komme dem til unnsetning i nord. Prøyssen sammen med Det tyske Forbund som bestod av de fleste tysktalte statene, hadde sendte deres troppene til Holsten for å beskytte holstenerne som en sikringsstyrke.

Den slesvig-holstenske hæren som hadde blitt sikret av den fellestyske assistansen til forsvaret av Holsten og deretter Slesvig, kom seg tilbake på fots med 9 000 mann. En eldre prøyssiske offiser, general Friedrich von Wrangel, ble øverstkommandant for alle de tyske styrkene i Slesvig-Holsten.

Den danske hæren fortsatte sørover fra Flensborg videre til byen Schleswig som ble inntatt uten motstand den 11. april. Men nyhetene om den tyske unnsetningen til slesvigholstenerne hadde kommet fram til København. Krigsminister Tscherning hadde derfor sendte instrukser til Overkommandoen, den danske hærens stab, om å forsvare Schleswig om mulig, men ikke å risikere hærens eksistens. Om hæren var tvunget til å forlate byen, skulle den trekke seg tilbake til Bov i en slåssende retrett «stilling til stilling». General Wrangel gikk til motangrep på Schleswig den 23. april og startet Slaget ved Slesvig der han vant en seier, men klarte ikke å påføre danskene et avgjørende nederlag dersom danskene trukket seg tilbake nordover.

Litteratur[rediger | rediger kilde]