Parentes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Parentes
( )
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( ) ( ... )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
seksjonstegn (paragraf) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

hakeparenteser ( [ ] )
klammeparentes ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

s  d  r

Parentes er et skrifttegn i tekst og matematikk.


Parentes i tekst[rediger | rediger kilde]

Parentes består av to buer som står på hver side av en del av en tekst. Tegnet uttrykker at den aktuelle delen av teksten er en sidebemerkning, et innskudd eller tillegg.

Tegnparet som henholdsvis påbegynner og avslutter en parentestekst, kalles «parentes begynner» («(») og «parentes slutt» («)»).

Parenteser kan brukes for å vise et alternativt navn eller en alternativ betegnelse på noe:

  • Ussia (Asarja) var ifølge Bibelen en konge i tostammeriket.
  • Fullstendig forvandling (Holometabol utvikling) er den mest omfattende utviklingen insektarter gjennomgår.

Parenteser kan også brukes for å uttrykke en innskutt tanke:

  • For å unngå klager (eller endog juridiske søksmål) har de fleste arbeidsplasser satt opp bestemte avtaler som man må gå med på.

Typer[rediger | rediger kilde]

Det er fire grunnleggende typer parenteser:

  • ( ) : Vanlige (runde) parenteser eller bueparenteser
  • [ ] : (Fir)kantede parenteser, klammer, brackets (fra engelsk). Disse brukes hovedsakelig for å markere endringer man har foretatt i et sitat: «Ifølge [Eriksens bok], stemmer dette ikke.» Her indikerer parentesen at den opprinnelige teksten brukte et annet navn eller et pronomen for å referere til bokens forfatter, men dette har blitt endret i gjengivelsen, for å gjøre meningen klarere.
  • { } : Krøllparenteser, sløyfeparenteser, curly brackets, braces, akkolade
  • < > : Vinkelparenteser, spissparenteser, angle brackets

Det finnes også andre typer, f.eks.

  • ⁅ ⁆ : piggparenteser(?)

Parentes i matematikk[rediger | rediger kilde]

I matematikk blir parenteser brukt for å gruppere siffer ut fra hvilken rekkefølge en skal utføre operasjoner i. En kan også bruke parenteser for å markere intervall.

Det som står like utenfor en parentes, gjelder for alle tegn som står inni. For eksempel vil et to-tall bety at alt som står inni parentesen skal ganges med to, mens et minustegn betyr at alt som står inni må bytte fortegn.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Eksempel på oppløsing av parenteser i matematikk:

(47x-3)-(63x+y+7)(5xy-12)
(47x-3)-(315x2y-756x+5xy2-12y+35xy-84)
47x-3-315x2y+756x-5xy2+12y-35xy+84

803x+81-315x2y-5xy2+12y-35xy

Eksemplet viser at parenteser kan gjøre en likning ryddigere og mer oversiktlig.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.