Livland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Historisk kart over Livland,fra 1500-tallet

Livland er et historisk landskap i Baltikum. Landskapet er i dag delt mellom Estland og Latvia. Avgrensningen av Livland er uklar på grunn av stadige grenseendringer i middelalderen. I videste forstand omfatter Livland hele den sørlige halvdelen av Estland og den delen av Latvia som ligger nord for elva Daugava. I snevrere forstand brukes det om det opprinnelige kjerneområdet til liverne, som har gitt landskapet navn. Dette lå i et rektangulært område avgrenset av Rigabukta i vest, Daugava i sør og nådde i nord omtrent til Pärnu og Võrtsjärv i Estland. Riga, Latvias hovedstad ligger også i Livland.

Livland ble på 1200-tallet erobret av Den tyske orden under ledelse av biskop Albert av Riga. Liverne ble deretter tvangskristnet av tyske og nordiske korsfarere. Fra 1561 ble landskapet en del av Polen, i 1629 erobret av Sverige. I perioden 17211918 var det en del av Russland. Ved opprettelsen av de baltiske statene etter 1. verdenskrig ble Livland delt mellom Estland og Latvia.

I likhet med navnet Preussen som overlevde gammelprøysserne, beholdt også navnet Livland sin betydning lenge etter den liviske urbefolkningen kom i mindretall. Først etter 1918 har navnet gradvis gått ut av bruk.

Livisk språk har overlevd helt frem til vår tid, men tales nå kun av en håndfull mennesker.