Førerkort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forsiden av et gammelt norsk førerkort av typen EØS-modell 1 (N4). Denne førerkorttypen («EØS-modellen») ble innført i Norge i januar 1998, og utformingen er regulert av EUs direktiv 91/439/EØF om førerkort, som standardiserer utseendet og parametrene på førerkortene i hele EØS-området for å gjøre det lettere å bruke førerkortet i utlandet. Førerkortet er i plast i bankkortformat. Førerkorttypen utgikk 18. januar 2013
Baksiden av det samme førerkortet
Et førerkort av samme modell utstedt i EU

Førerkort er et sertifikat som er påkrevd for førere av motoriserte kjøretøyer. Det er et bevis på at innehaveren av kortet har førerrett til klasser spesifisert på kortet. Førerkort blir generelt utstedt etter at mottageren har bestått en førerprøve og dokumentert at vedkommende oppfyller lovbestemte krav til å få førerkort.

Historie[rediger | rediger kilde]

Verdens første førerkort, utstedt til Karl Benz av storhertugen av Baden

Verdens første førerkort ble utstedt til tyske Karl Benz, oppfinneren av den moderne bilen, i 1888. Fordi innbyggere i Mannheim klaget over at hans Motorwagen bråkte og luktet, bad Benz myndighetene i Storhertugdømmet Baden om en skriftlig tillatelse til å føre motorvognen på offentlige veier, noe han fikk.

Det første landet som innførte et krav om førerkort for å føre motorvogn, og en obligatorisk test av førerferdigheter, var Kongeriket Preussen (da en forbundsstat i Tyskland), den 29. september 1903. I 1910 vedtok den tyske riksregjeringen å innføre krav om førerkort i hele Tyskland, og etablerte et system med tester og krav til utdannelse av førere. Det tyske systemet kom til å bli forbilde for resten av verden. Frankrike var blant landene som raskt innførte et lignende system.

Etterhvert som bilbruken økte i Nord-Amerika krevde offentligheten der at myndighetene skulle ta etter den tyske og franske modellen.[1]

Nord-Amerikas første førerkortlov trådte i kraft 1. august 1910 i New York, selv om den i begynnelsen bare gjaldt for profesjonelle sjåfører.[2] Delstaten New Jersey ble i juli 1913 den første til å kreve at alle sjåfører skulle bestå en obligatorisk førerprøve før det ble utstedt førerkort.[3]

Fra 2013 er norske førerkortklasser tilpasset felleseuropeiske regler innført med EUs tredje førerkortdirektiv

Identifikasjon[rediger | rediger kilde]

Fordi et stort antall land ikke har et nasjonalt identifikasjonskort og på grunn av den utbredte bruken av biler, er førerkort ofte brukt som standard identifikasjonskort. I slike land har som regel førerkortets utstedere også i oppgave å utstede identifikasjonskort til personer uten førerrett.

Flere amerikanske stater har førerkort i horisontal orientering for personer som er over 21 år, slik som i Norge, og vertikal orientering for personer som er under 21 for å gjøre det tydeligere om personen er gammel nok til å kjøpe alkohol. Andre metoder er å veksle på om bildet står på henholdsvis venstre eller høyre side av kortet.

Mange steder er det også innført et signal på førerkortet for å vise om bærer av kortet har registrert seg som organdonor eller ikke.

Norske klasser og koder[rediger | rediger kilde]

AM (Moped)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse M gjelder for kjøring i Norge med moped. Førerkortklassen er tilpasset felleseuropeiske regler og har tillatt makshastighet 45 km/t

Hvis du har eller tar førerkort for motorsykkel eller bil, får du rett til å føre alle typer moped.

AM145[rediger | rediger kilde]

Denne klassen gjelder føring av tohjuls moped på bakgrunn av oppnådd alder uten at vedkommende har gjennomført obligatorisk opplæring. I tillegg til tohjuls moped, kan du fra 1. juli 2009 også kjøre tre- eller firhjuls moped med egenvekt ikke over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift) med klasse M 145.

Fra 1. januar 2005 ble det innført krav om førerkort også for personer som tidligere har kjørt moped uten obligatorisk opplæring og uten plikt til å medbringe bevis for førerrettigheten. Ordningen omfatter personer som ikke har førerkort i noen annen klasse, som har fylt 20 år før 1. januar 2005 og som har nødvendig ferdighet, jfr. førerkortforskriften vedlegg 6 § 11. Førerrettigheten krever førerkort i klasse M med kode 145 før den kan benyttes.

Personer som kommer inn under disse regler må følgelig ta kontakt med en trafikkstasjon for å få utstedt slikt førerkort etter at søkers vandel og helse er kontrollert. Helsekravene er de samme som for personbil.

AM146[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse M med kode 146, gjelder for kjøring i Norge med tohjuls moped. I tillegg gjelder førerretten for kjøring i Norge med tre- eller firehjuls moped med en egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) som ikke overstiger 150 kg. Du kan ikke ha med passasjer[4]. Minstealder på 16 år.

AM147[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse M med kode 147 gjelder for kjøring i Norge med tre, firehjuls eller mopedbil. For personer som ikke er fylt 18 år er førerretten begrenset til tre- eller firehjuls moped med en egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) som ikke overstiger 150 kg. Minstealder på 16 år. Minstealder for mopedbil er 18 år.

A1 (Lett motorsykkel)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse A1 gjelder for lett motorsykkel med eller uten sidevogn hvor motorsykkelen har et slagvolum på høyst 125 cm³, en effekt på høyst 11 kW (15 hk) og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,1 kW/kg2 og trehjuls motorsykkel med en effekt på høyst 15 kW (20 hk). For kjøring i Norge omfatter førerretten i tillegg klasse AM kode 146 og AM kode 147 med tilhørende krav til alder og kjøretøyets vekt. Minstealder på 16 år.

A (Motorsykkel)[rediger | rediger kilde]

Førerett i klasse A gjelder for Motorsykkel med eller uten sidevogn, trehjuls motorsykkel med en effekt på over 15 kW3 og Moped.

I Norge omfatter føreretten også føring av tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 cm³. Motorsykkelen må være godkjent for å trekke tilhenger og tillatt tilhengervekt må være påført vognkortet.

Minstealder for direkte erverv er 24 år, men man kan også få førerkort klasse A ved tidligst 20 år om man har førerkort klasse A2 og har gjennomgått 7 timers overgangskurs.

A2 (Motorsykkel)[rediger | rediger kilde]

Førerett i klasse A2 gjelder for Motorsykkel med eller uten sidevogn hvor motorsykkelen har en effekt på høyst 35 kW (47,6 hk) og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg. Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt. Førerkortet gir også rett til å kjøre Trehjuls motorsykkel med en effekt på høyst 15 kW og Moped.

I Norge omfatter føreretten også føring av tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 cm³. Motorsykkelen må være godkjent for å trekke tilhenger og tillatt tilhengervekt må være påført vognkortet.

1 år, eller senere, fra førerprøve klasse A2 er bestått kan man velge å delta på et 7 timers overgangskurs til klasse A. Det vil dermed ikke være nødvendig å ta ny førerprøve for klasse A. 2 år etter bestått førerprøve klasse A2 kan førerkortet endres til klasse A dersom overgangskurs er gjennomført.

B (Personbil, varebil)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse B gjelder for motorvogn med en tillatt totalvekt på høyst 3500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen. Man kan i tillegg trekke en tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Dersom tilhengerens tillatte totalvekt er høyere enn 750 kg, kan summen av bilens tillatte totalvekt og tilhengerens tillatte totalvekt ikke overstige 3500 kg.

Mange hadde anskaffet seg campingvogn med høyere vekt enn 750 kg før vektbegrensningen trådte i kraft. Det er derfor laget et unntak, den såkalte «campingvognregelen», som krever nærmere forklaring med eksempler. Det viktige er å huske at regelen består av en serie begrensninger, og den laveste av disse vil avgjøre hva man har lov til å trekke. Så lenge tilhengeren er lettere enn 750 kg, kan vogntogvekten overskride 3500 kg. Med det samme tilhengervekten passerer 750 kg ("sertifisert totalvekt), opphører dette unntaket! Man kan altså trekke tyngre tilhenger enn 750 kg, men da gjelder følgende:

• Tilhengeren kan ikke være tyngre enn bilens egenvekt med fører. Har man eksempelvis en bil med egenvekt 1925 kg, vil denne vekten bli 1925 kg + 75 kg (standardvekt fører) 2000 kg. Bilens tillatte totalvekt er 2650 kg. I vognkortet står det videre at bilen er sertifisert for å trekke en tilhenger på 1800 kg, og har en tillatt vogntogvekt på 5200 kg.

Loven tillater altså at man kan trekke en tilhenger på 2000 kg med denne bilen. Imidlertid kan ikke bilen (i følge vognkortet) trekke tilhenger tyngre enn 1800 kg. Dermed blir 1800 kg eksempelets første begrensning. (Tilsvarende vil en lettere bil med stor trekk-kapasitet kunne ha motsatt begrensning, altså egenvekt + fører er lavere enn trekk-kapasitet.)

• Den neste begrensningen er vogntogvekten. Her er det viktig å merke seg at man da snakker om sertifiserte tillatte totalvekter ikke aktuelle (faktiske) vekter! Med eksempelbilen over kan vi se at bilens "tillatte totalvekt er 2650 kg. Med vogntogsbegrensningen på 3500 kg (lovverket) kan man bare trekke en tilhenger på (3500 kg (loven) – 2650 kg (tillatt totalvekt)) = 850 kg! Det er videre viktig å merke seg at dette er sertifisert totalvekt på tilhengeren. Man kan altså ikke koble på en tilhenger med faktisk vekt på 849 kg dersom tilhengeren har en sertifisert totalvekt som overstiger 850 kg!

• Med et B-sertifikat kan man altså kun trekke en tilhenger med sertifisert totalvekt på 850 kg med denne store bilen. Med bakgrunn i regelverket kan man altså trekke større og tyngre tilhengere hvis bilen er mindre enn den store bilen i eksempelet, fordi vogntogvekten i de fleste tilfeller vil være begrensende for store tunge biler med stor trekk-kapasitet

• Har man utvidet B-sertifikatet med tilhenger (BE), opphører mye av kompleksiteten. Man kan da trekke hva som helst så lenge tilhengeren ikke er tyngre enn det som står som maks tilhengervekt i vognkortet, samt at vogntogvekten (dersom denne er oppgitt, det er den ikke alltid for vanlige biler) ikke overskrides. Man kan i tillegg benytte seg av faktiske vekter i stedet for tillatte totalvekter. Det vil si at man kan trekke en tilhenger med tillatt totalvekt på 3500 kg bak en bil som bare er sertifisert for en tilhengervekt på maks 2200 kg, så lenge tilhengerens faktiske vekt med last er lavere enn 2200 kg!

Maksimal hastighet med tilhenger er 60 km/t dersom den ikke har egne bremser, og 80 km/t for tilhenger med bremser. Hvis tilhengerens aktuelle vekt er under 300 kg (tilhengeren kan være sertifisert for høyere vekt), er tillatt hastighet 80 km/t også for tilhengere uten bremser. Minstealder på 18 år. Klassen gjelder også for tre- eller firehjuls motorsykkel og klasse M kode 147. I tillegg gjelder førerretten for kjøring i Norge beltebil med eller uten tilhengerslede, klasse M kode 146 og tilhenger til tre- eller firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 cm3, når tillatt totalvekt for tilhengeren er høyst 750 kg.

B1/klasse B kode 73[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse B1, eventuelt klasse B kode 73, gjelder for tre- eller firehjuls motorsykkel og for klasse M kode 147. Gjelder også for kjøring i Norge med eventuell tilhenger til tre- eller firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 cm³. Førerrett klasse B1 kan fåes ved innbytte, fornyelse og duplikat av utenlandske førerkort fra EØS. Alderskrav er 18 år.

Klasse B kode 78[rediger | rediger kilde]

Førerrett begrenset til å kun gjelde biler med automatgir. Personer med førerkort klasse B kode 78 har med andre ord kun lov til å føre personbil med automatgir. Personer med førerkort klasse B uten kode 78 kan derimot føre personbiler med både manuell og automatgir.

Kode 78 er automatisk gjeldende om førerprøven blir avlagt i personbil med automatgir. Et alternativ for personer som føler at de ikke mestrer manuelt gir.

For å fjerne tillegget og gå over til full klasse B må ny førerprøve i manuellgiret bil avlegges.

Sett bort fra denne begrensningen så gjelder de samme rettighetene som ordinær klasse B.

Klasse B 96 (Tyngre tilhenger til klasse B, men lettere enn BE)[rediger | rediger kilde]

Den ferskeste klassen som er blitt innført, og gjelder fra 19. januar 2013. Innføringen er parallell med den nyeste førerkorttypen, EØS-modell 2 (N5).

Klassen er i realiteten en utvidelse av den såkalte campingvognregelen, og eneste forskjell er at mens man etter campingvognregelen for klasse B har en begrensning på vogntogets tillatte totalvekt på 3 500 kilo, er denne økt til 4 250 kilo med den nye klassen. Ellers skiller klassen seg ut ved at man ikke trenger noen oppkjøring, men er pliktig til å ha gjennomført opplæring på minst 7 timer hos en trafikkskole eller kursarrangør. Opplæringen innebærer kjøretimer, lastesikringskurs og sikkerhetskurs på vei.

For øvrig er dette er en klasse som bryter med den generelle nomenklaturen (navnsettingen) på førerkortklassene. I de andre klassene har man et 1-tall etter vanlig klasse, for å indikere lettere vekt, som klasse C1 og C1E, som er henholdsvis lett lastebil og tilhenger til lett lastebil. Skulle det vært konsekvent, hadde klassen blitt kalt BE1.

BE (Tilhenger til klasse B)[rediger | rediger kilde]

Dette gir rett til å trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg, opp til trekkbegrensingen gitt i bilens vognkort, samt eventuell maksimal vogntogvekt hvis denne er oppgitt i vognkortet. Etter 19. januar 2013 er vekten på tilhengeren begrenset oppad til 3 500 kg. De som har tatt førerkort før 2013, har ikke denne begrensningen, men da må bilen ha trykkluftmekanisk bremseanlegg om tilhengeren skal ha vekt over 3 500 kg. Dette er ekstremt sjeldent på biler under 3 500 kg, og tilhengere for bil konstrueres i praksis ikke med totalvekt over 3 500 kg. Dermed er i realiteten begrensningen på hengeren 3 500 kg, også for de som har kjørt opp før 2013. Når det gjelder bilen som trekker hengeren, er begrensningen her lik som klasse B og klasse B 96, altså 3 500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til fører. Minstealder er 18 år. I tillegg gjelder førerretten for kjøring i Norge for traktor og motorredskap, med tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg og med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger. Til slutt kan man merke seg at man er nødt til å ha førerkort klasse B eller klasse B 96, for å få kjørt opp med klasse BE. Man kan altså ikke ha førstegangs oppkjøring med henger.

C1 (Lett lastebil)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse C1 gjelder for førerrett i klasse B og for motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg, men høyst 7 500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Minstealder på 18 år.

C1E (Tilhenger til klasse C1)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse C1E gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn nevnt under klasse C1 og tilhenger hvor samlet tillatt totalvekt for vogntoget ikke overstiger 12 000 kg. Minstealder på 18 år. Tilhengerens tillatte totalvekt må ikke overstige trekkvognens egenvekt.

C (Lastebil)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse C gjelder for førerrett i klasse B og for motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Minstealder på 21 år

CE (Tilhenger til klasse C)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse CE gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn nevnt i klasse C og tilhenger. Minstealder på 21 år.

D1 (Minibuss)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse D1 gjelder for førerrett i klasse B og for motorvogn for persontransport, som har flere enn 8, men maksimalt 16 passasjerplasser i tillegg til førerplassen og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Minstealder på 21 år. For norske førerkort gjelder i nye regler fra 19. januar 2013: Maksimal lengde for minibuss i førerkortsammenheng økes fra 7,5 til 8 meter. Denne utvidelsen vil gjelde også for de som tok førerkort for minibuss før de nye reglene trer i kraft.

D1E (Tilhenger til klasse D1)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse D1E gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn nevnt i klasse D og tilhenger hvor samlet tillatt totalvekt for vogntoget ikke overstiger 12 000 kg. Minstealder 21 år. Tilhengerens tillatte totalvekt må ikke overstige motorvognens egenvekt. Tilhengeren tillates ikke brukt til transport av personer.

D (Buss)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse D gjelder for førerrett i klasse B og for motorvogn for persontransport som har flere enn 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Minstealder på 24 år. Klassen gjelder også for leddbuss.

DE (Tilhenger til klasse D)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse DE gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn nevnt i klasse D og tilhenger.

har man forøvrig tatt klasse C1, C1E, D eller DE før 1. januar 2005 har man også førerrett i Norge for motorredskap (arbeidsmaskiner som eks dumper osv.)

"Innehaver av førerkort i klassene B, BE, D1, D1E, D2 eller D2E, utstedt før 1. januar 2005 har førerrett i Norge for motorredskap med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg og for motorredskap med tillatt totalvekt over 7 500 kg, med konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t. Ved utskifting videreføres denne retten ved kode 152 tilknyttet klasse B/BE." (kilde -lovdata)

T (Traktor)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse T gjelder for kjøring i Norge for traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger. Minstealder på 16 år. Frem til førerkortinnehaveren har to års erfaring eller fyller 21 år er førerretten begrenset til traktor og motorredskap, med eller uten tilhenger, med samlet tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg. Vektbegrensningen gjelder ikke når førerrett klasse T erverves etter fylte 21 år.

S (Beltemotorsykkel)[rediger | rediger kilde]

Førerrett i klasse S gjelder for kjøring i Norge med beltemotorsykkel med eller uten tilhengerslede. Frem til førerkortinnehaveren fyller 18 år er førerretten begrenset til beltemotorsykkel klasse 1, som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,20 kW/kg.

Gyldighetstid for førerkort[rediger | rediger kilde]

Førerkortene for klassene AM, A, A1, B, B1, BE, S og T har inntil 15 års gyldighet; for personer under 75 år, til vedkommendes 75-årsdag. Inntil 19. januar 2013 var førerkortenes utløpsdato satt til 100-årsdagen.[5] Ved alder 75 år må det innhentes legeattest med varighet 1-3 år. Da vil nytt førerkort utstedes med varighet lik legeattestens varighet. For førerkort for lastebil og buss er gyldighetstiden fem år, med krav om legeattest og nytt førerkort hvert år etter fylte 70 år.[6]

Norske krav[rediger | rediger kilde]

Fra 2005 må alle som starter på en opplæring ha trafikalt grunnkurs før de kan begynne å øvingskjøre og før de kan ta kjøretimer. Unntak er gjort for de som har førerkort (eventuelt mopedførerbevis) fra før. Unntak for personer over 25 år.

For å få førerkort må man ha vært bosatt i Norge i minst 6 måneder, fylle alderskravet, sende søknad om førerkort, fylle helsekravene og ha godkjent vandel (av politiet) første gang man søker om førerkort.

Utenlandske førerkort i Norge[rediger | rediger kilde]

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å implementere EUs regelverk på førerkortområdet. EUs tredje førerkortdirektiv trådte derfor i kraft i Norge den 19. januar 2013 samtidig som i resten av EU.

Førerkort utstedt i EU/EØS-land er gyldige for kjøring i Norge så lenge førerkortet er gyldig i det landet det ble utstedt. Husk imidlertid at tunge klasser kun er gyldig for 5 år av gangen i Norge og at disse derfor kun er gyldig i 5 år etter at du tok fast bopel her.

Førerkort utstedt i land utenfor EU/EØS kan kun brukes for kjøring i Norge i 3 måneder. Det samme gjelder dersom du tar fast bopel i Norge. Det må følge med en godkjent oversettelse av førerkortet til Engelsk/Norsk for at det skal kunne brukes i Norge. Har du vært i Norge og reiser tilbake til hjemlandet, så må du være ute av Norge i minst 6 måneder før du igjen kan kjøre nye 3 måneder i Norge.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anonym (18. august 1907): «Better Auto Laws Are Now Needed» – New York Times.
  2. ^ Frederick H. Elliott (16. oktober 1910): «Working Out New Auto Law In New York» – New York Times.
  3. ^ Anonym (14. juli 1913): «New York's Auto Exports Increase—Big Jump in Cars Shipped Last Year—New Jersey Examines All Drivers» – New York Times.
  4. ^ http://www.vegvesen.no/Hovedside/Slutt+på+ekstra+barn+i+bil+og+på+moped.503022.cms
  5. ^ Nye regler fra 19. januar 2013 – www.vegvesen.no
  6. ^ FOR 2004-01-19 nr 298: Forskrift om førerkort m.m. – Lovdata
  7. ^ [http://www.vegvesen.no/Forerkort/Om+forerkort/Utenlandsk+forerkort Kjøring med utenlandske førerkort i Norg

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]