Hybridbuss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerikansk hybridbuss
Volvo 7700 hybridbuss, Kjelsås, Oslo, linje 54
Hess-Vossloh hybridbus, Tyskland, Lübeck

En hybridbuss er en buss med to motorer, én dieselmotor og én elektrisk motor. Bussen kan drives enten av én av motorene eller begge motorene samtidig. Den elektriske motoren går på batteri som lades ved vanlig kjøring med dieselmotoren samt ved overføring av bremseenergi. Teknologien tilsvarer den som finnes i hybridbiler. Nettbuss hevder å være først ute med hybridbusser i Norden. Selskapet har bestilt ti Volvo 7700-hybridbusser for Trondheim, og to for Arendal – alle lovet levert i juli 2010.[1]

Det har også vært gjort forsøk med hybridbusser hvor dieselmotoren er erstattet med en gassdrevet eller bensindrevet motor[2], eller en hydrogenmotor. På den måten unngås mye av forurensningene fra dieselmotorer. En hydrogen-/hybridbuss ble brukt under Vancouver-OL 2010.[3]

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Hybridbusser går på strøm ved hastigheter opp til 15-20 km/t, og på diesel ved større hastigheter. Derfor unngås støy og eksos pga. tomgangskjøring, og også når den akselererer ut fra holdeplasser eller i gatekryss (steder hvor mange mennesker ofte står og venter på neste buss eller grønt lys).
  • Teknologien gjør at en unngår mye av slitasjen på motoren i typisk bytrafik med lave hastigheter og stadige start og stopp.
  • Når bussen motorbremses, kan mye av energien omdannes til elektrisitet som lader batteriene. I konvensjonelle busser går denne energien til spille som varme, og i busser med klimaanlegg trengs ofte ytterligere energi for dermed å avkjøle luften.
  • Drivstofforbruket er ca. 30 % lavere enn for vanlige dieselbusser.[4] Utslippene og luftforurensningene er tilsvarende mindre.
  • I motsetning til f.eks. trolleybusser, rene batteribusser og gassbusser trengs ingen investeringer i infrastruktur som kontaktledninger eller ladepunkter.
  • Hvis bussen bruker begge motorer samtidig, kan akselerasjonen bedres i forhold til en ordinær dieselbuss, eller samme akselerasjon kan oppnås med to svakere motorer.


Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Hybridbusser er dyrere enn vanlige dieselbusser, selv om masseproduksjon etter hvert trolig vil få ned prisen.
  • Hybridbusser er tyngre enn vanlige dieselbusser (men ulempen er relativt mindre enn for der fleste personbiler fordi motoren(e) utgjør en relativt mindre del av vekten).
  • Når hybridbusser går på diesel, inneholder eksosen like mye kreftfremkallende forurensninger som fra en ordinær dieselbuss, støyen er like ille, så også utslippene av klimagasser.


Typer[rediger | rediger kilde]

  • Solaris Urbino 18 Hybrid bygges i Polen av Solaris. Vurderes blant annet i Oslo.
  • Saab og Volvo: Parallellhybrider
  • Scania: Seriehybrid med superkondensatorer som energilager
  • Mercedes-Benz Citaro med hybriddrift i prøvedrift fra 2008
  • Neoman Bus tar sikte på å sette den nye lavgulvbussen MAN Lion’s City Hybrid i produksjon i 2010.
  • Mitsubishi Fuso Aero Star er en 12 meter lang seriehybridbuss
  • Volvo 7700: Bussen er 12 meter lang, rommer 75 passasjerer. Nettbuss i Trondheim og Arendal tok typen i bruk i 2010. Bussen er og satt i rutetrafikk på linje 54 i Oslo.[5], mens Nobina har bestilt 30 til bruk i Tromsø

Referanser[rediger | rediger kilde]


Se også[rediger | rediger kilde]