Universell utforming
Universell utforming er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging, som brukes over hele verden. Det innebærer en ny måte å tenke på, som inneholder et sterkere likestillingskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «design for alle», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design».[1] Universell utforming er en tenkemåte i designprosessen. Universell utforming betyr at god design både har et attraktivt utseende og er lett og behagelig å bruke. Begrepet forkortes uu, med små bokstaver.
I følge Norsk Designråd er begrepet universell utforming hentet til Norge fra USA og bygger på det utviklingsarbeidet som er gjort ved Center for Universal Design ved North Carolina State University. «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler».[2]
Innhold |
[rediger] De 7 prinsippene for universell utforming
En gruppe amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet 7 prinsipper for universell utforming. Disse er gjengitt slik på Norsk Designråds nettsted:[3]
- Enkel og intuitiv i bruk - Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
- Forståelig informasjon - Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte.
- Toleranse for feil - Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
- Like muligheter for alle - Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
- Fleksibel i bruk - Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se og så videre.
- Lav fysisk anstrengelse - Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær.
- Størrelse og plass for tilgang og bruk - Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.
[rediger] Norsk lovregulering
Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), kapittel 12[4]har bestemmelser om planløsning og bygningsdeler.
Lov om offentlige anskaffelser, § 6[5]sier: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.»
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksomhetens «alminnelige funksjon».[6] Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder. Plikten til universell utforming omfatter likevel ikke tiltak som vil innebære en «uforholdsmessige byrde» for virksomheten. For nye IKT-løsninger gjelder plikten til universell utforming fra 1. juli 2011, mens eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1. januar 2021.[7]. Lovens § 10 handler om arkitektur og omgivelser og har en knapp ordlyd: «For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.»[8]
Om lov om planlegging og byggesaksbehandling, Ot.prp. nr. 45 (2007-2008)[9] krever at alle publikumsbygg skal få universell utforming. Nybygg skal tilpasses alle, og loven krever utbedring av eksisterende bygg.
[rediger] Offentlig engasjement i Norge
Universell utforming er blitt et offentlig satsingsområde. Regjeringen har som målsetning at bolig- og bygningsmassen skal kunne brukes av alle. Deltasenteret som er underlagt Helsedirektoratet, er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Miljøverndepartementet gjennomfører flere omfattende tiltak for å styrke tilgjengelighet og universell utforming innen planlegging. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for universell utforming innen bolig- og bygningssektoren, og Husbanken er en viktig samarbeidspartner for flere av departementene og kan vise til gode eksempler i Boligdatabasen.[10]
Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken har samarbeidet om nettstedet «Universell utforming. Bolig og bygg».[11]
Statsbygg står bak nettstedet Bygg for alle,[12] som gir informasjon om tilgjengelighet i offentlige bygg.
Rogaland fylkeskommune har laget et nettsted, Tilgjengelighet.no,[13] for folk som trenger å vite noe om den fysiske utformingen til steder de vil besøke i Rogaland.
[rediger] Universell utforming i praksis
Universell utforming respekterer mangfoldighet blant mennesker og står for inkludering av alle i alle livets faser og gjøremål.
Lovendringer hvor universell utforming innføres som rettskraftig begrep, har satt nye rammebetingelser for arkitektene og stiller krav om både ny kunnskap og arbeidsmetoder. Løsningene skal være gode totalt sett.
Norske arkitekters landsforbund (NAL) har utarbeidet en strategi for universell utforming[14]. Fokus er satt på brukskvalitet i bygninger og omgivelser og tar utgangspunkt i menneskers ulike forutsetninger og behov.
[rediger] Universell utforming i kollektivtransporten
Kollektivselskapenes tiltak for universell utforming omfatter bl.a.:
- Lavgulv, dvs. at gulvet i tog, busser, trikker osv. er helt eller nesten på nivå med plattformen eller perrongen, slik at trappetrinn unngås. I tunnelbanevogner har en ofte oppnådd det samme ved å lage høye perronger.
- Rulletrapper, rullebånd og/eller heiser i stasjonsområdene, og/eller erstatte trapper med ramper.
- Ledelinjer frest eller støpt ned i bakken eller gulvet, slik at blinde og svaksynte kan finne frem til togene.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Om ulike begreper, fra Norsk designråds nettsted
- ^ Denne definisjonen er utformet på nettsiden Universell utforming. Bolig og bygg av Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet
- ^ Prinsippene for uu, fra Norsk Designråds nettsted
- ^ Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), kapittel 12
- ^ Lov om offentlige anskaffelser, § 6
- ^ Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
- ^ Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11
- ^ «For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.»
- ^ Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen), kapittel 17. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008)
- ^ Boligdatabasen, Husbankens boligdatabase
- ^ Universell utforming Bolig og bygg
- ^ Bygg for alle
- ^ Tilgjengelighet.no
- ^ NALs strategi for universell utforming
[rediger] Eksterne lenker
- Husbanken.no
- Bygg for alle
- Center for Universal Design ved North Carolina State University
- Deltasenteret
- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
- Lov om offentlige anskaffelser
- Ot.prp. nr. 45 (2007-2008)
- Design for Alle
- Direktoratet for byggkvalitet
- Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
- Strategi for universell utforming
- Tilgjengelighet.no
- Nedlastbare publikasjoner om universell utforming fra Norges Handikapforbund
[rediger] Litteratur
- Sigmund Asmervik (2009) Universell utforming : byer, hus, parker og transport for alle - Tapir akademisk forlag, Trondheim. ISBN 9788251923903
- Universell utforming av uteområder ved flerbolighus : veileder (2009) - Hageselskapet, Oslo.* (pdf)
- Dorte Rudland (2006) Byggeskikk og universell utforming? Undersøkelse av tre prisbelønte prosjekter - UMB, Ås. (pdf)
- Et inkluderende samfunn : håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet (2004) - Norges Blindeforbund, Oslo. (pdf)
- Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger - NS 11001-1:2009
- Universell utforming av byggverk - Del 2: Boliger - NS 11001-2:2009