Universell utforming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Universell utforming er et begrep innen samfunnsplanlegging, design, arkitektur, tjeneste- og produktutvikling.

Den grunnleggende ideen med universell utforming er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne. Det må derfor tas hensyn til mangfoldet i befolkningen ved utvikling av produkter, tjenester, bygg, infrastruktur m.v.

Det innebærer en ny måte å tenke på, der man ser en funksjonsnedsettelse som gapet mellom samfunnets krav og det den enkelte kan utføre (GAP-modellen[1]), i motsetning til at man ser på en funksjonsnedsettelse som en egenskap ved individet (medisinsk) som trenger et hjelpemiddel.

Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «design for alle», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design».[2] Universell utforming er en tenkemåte i design- og utviklingsprosesser. Begrepet forkortes ofte i norsk sammeng uu, med små bokstaver.

I følge Norsk Designråd er begrepet universell utforming hentet til Norge fra USA og bygger på det utviklingsarbeidet som er gjort ved Center for Universal Design ved North Carolina State University. «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler».[3]

Eksempel på nytt universelt utformet inngangsparti på et eksisterende hus (Infohuset, NTNU)
Telenorbygget på Fornebu er trolig landets største universelt utformede bygg. Alle de 10 000 rommene er tilgjengelige for personer med bevegelseshindringer.

De 7 prinsippene for universell utforming[rediger | rediger kilde]

En gruppe amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet 7 prinsipper for universell utforming. Disse er gjengitt slik på Norsk Designråds nettsted:[4]

  1. Enkel og intuitiv i bruk – Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
  2. Forståelig informasjon – Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte.
  3. Toleranse for feil – Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
  4. Like muligheter for alle – Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
  5. Fleksibel i bruk – Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se og så videre.
  6. Lav fysisk anstrengelse – Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær.
  7. Størrelse og plass for tilgang og bruk – Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.

Norsk lovregulering[rediger | rediger kilde]

Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), kapittel 12[5]har bestemmelser om planløsning og bygningsdeler.

Lov om offentlige anskaffelser, § 6[6]sier: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.»

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 og ble revidert i 2013. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksomhetens «alminnelige funksjon».[7] Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder. Plikten til universell utforming omfatter likevel ikke tiltak som vil innebære en «uforholdsmessige byrde» for virksomheten.

Lovens § 10 handler om arkitektur og omgivelser og har en knapp ordlyd: «For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.»[8]

Om lov om planlegging og byggesaksbehandling, Ot.prp. nr. 45 (2007-2008)[9] krever at alle publikumsbygg skal få universell utforming. Nybygg skal tilpasses alle, og loven krever utbedring av eksisterende bygg.

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, FOR 2013-06-21 nr 732 [10] har hjemmel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og har til formål å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning. Forskriften krever at nettløsninger skal minst utfores i samsvar med Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0 eller NS-ISO/IEC 40500 på nivå AA. Automater skal minst utformes i henhold til en rekke standarder og tekniske spesifikasjoner som er listet i forskriftens § 5. Forskriften gjelder IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten i Norge, både innen offentlig og privat sektor. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som fører tilsyn etter forskriften, og som mottar klagesaker.

Offentlig engasjement i Norge[rediger | rediger kilde]

Universell utforming er blitt et offentlig satsingsområde. Regjeringen har som målsetning at bolig- og bygningsmassen skal kunne brukes av alle. Deltasenteret som er en seksjon i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Miljøverndepartementet gjennomfører flere omfattende tiltak for å styrke tilgjengelighet og universell utforming innen planlegging. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for universell utforming innen bolig- og bygningssektoren, og Husbanken er en viktig samarbeidspartner for flere av departementene og kan vise til gode eksempler i Boligdatabasen.[11]

Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken har samarbeidet om nettstedet «Universell utforming. Bolig og bygg».[12]

Statsbygg står bak nettstedet Bygg for alle,[13] som gir informasjon om tilgjengelighet i offentlige bygg.

Rogaland fylkeskommune har laget et nettsted, Tilgjengelighet.no,[14] for folk som trenger å vite noe om den fysiske utformingen til steder de vil besøke i Rogaland.

Universell utforming i praksis[rediger | rediger kilde]

Universell utforming respekterer mangfoldighet blant mennesker og står for inkludering av alle i alle livets faser og gjøremål.

Lovendringer hvor universell utforming innføres som rettskraftig begrep, har satt nye rammebetingelser for arkitektene og stiller krav om både ny kunnskap og arbeidsmetoder. Løsningene skal være gode totalt sett.

Norske arkitekters landsforbund (NAL) har utarbeidet nettsider om universell utforming.[15] Fokus er satt på gode eksempler både fra inn- og utland, lenker til lover og regler, aktuell litteratur og nettsteder.

Universell utforming i kollektivtransporten[rediger | rediger kilde]

Kollektivselskapenes tiltak for universell utforming omfatter bl.a.:

  • Lavgulv, dvs. at gulvet i tog, busser, trikker osv. er helt eller nesten på nivå med plattformen eller perrongen, slik at trappetrinn unngås. I tunnelbanevogner har en ofte oppnådd det samme ved å lage høye perronger.
  • Rulletrapper, rullebånd og/eller heiser i stasjonsområdene, og/eller erstatte trapper med ramper.
  • Ledelinjer frest eller støpt ned i bakken eller gulvet, slik at blinde og svaksynte kan finne frem til togene.
  • Informasjon (neste avgang, neste holdeplass osv.) formidles både på skjermer og i høyttalere.
  • Vedlikehold, f.eks. snøbrøyting og strøing om vinteren.

Se også[rediger | rediger kilde]

Byggeskikk

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sigmund Asmervik (2009) Universell utforming : byer, hus, parker og transport for alle – Tapir akademisk forlag, Trondheim. ISBN 9788251923903
  • Universell utforming av uteområder ved flerbolighus : veileder (2009) – Hageselskapet, Oslo.* (pdf)
  • Dorte Rudland (2006) Byggeskikk og universell utforming? Undersøkelse av tre prisbelønte prosjekter – UMB, Ås. (pdf)
  • Et inkluderende samfunn : håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet (2004) – Norges Blindeforbund, Oslo. (pdf)
  • Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger – NS 11001-1:2009
  • Universell utforming av byggverk – Del 2: Boliger – NS 11001-2:2009
  • Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger – NS 11005:2011
  • Universell utforming - Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter - Krav til utforming, oppmerking og filformater – NS 11021:2013
  • Universell utforming – Automater for allmenn bruk - krav til fysisk utforming og brukerdialog – NS 11022:2013
  • Universell utforming – Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse – NS 11030:2013
  • Universell utforming – Brukermedvirkning og IKT – NS 11040:2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]