Kjennemerke for motorkjøretøy i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvitt standardskilt

Kjennemerke for motorkjøretøy utstedes i Norge av Statens vegvesen, som har ansvaret for registrering av kjøretøy i Norge. Kjennemerket er en kombinasjon av bokstaver og sifre eller kun sifre, og skal vises på særskilte skiltplater. Skiltplatene er et offentlig dokument som både identifiserer kjøretøyet og tillater bruk av kjøretøyet. Skiltplatene er statens eiendom og skal returneres når kjøretøyet tas ut av bruk. Som i de fleste land brukes bare skiltplater som kan identifiseres visuelt.

Betegnelser som kjennetegn eller registreringsnummer brukes av og til for kjennemerker. Andre betegnelser for skiltplater er bilskilt eller nummerskilt. Bilskilt brukes bl.a. i regelverket, mens nummerskilt er mye brukt i dagligtale.


Alle dagens skiltplater. Prøveskilt er i praksis bare klistremerker og er derfor ikke hengt opp blant de ordinære skiltplatene
Kongens A-2. Binz limousin, en ombygd Mercedes-Benz E-klasse.
Diplomatbil tilhørende Tsjekkia

Skilttyper[rediger | rediger kilde]

Bilde av to biler, med gammelt og nytt kjennemerke. Skiltet til høyre er fra etter 1. november 2006, med såkalt nasjonalitetsstripe til venstre. Bilen til venstre har gammelt skilt uten nasjonalitetsstripe.
Skilt for rallybil. Hvit skrift på sort bakgrunn, og med lite kjennemerke, maks 30,3 cm bredt og 8,5 cm høyt.

De norske kjennemerkene finnes i følgende varianter:

Fra 1. januar 2002 utstedes norske kjennemerkene i to størrelser, stort og lite kjennemerke.[1] Begge størrelsene kommer i variantene smalt og høyt. Stort kjennemerke skal i hovedsak brukes på bil, med unntak av såkalte rallyskilt (hvitt på sort bakgrunn) og biler der produsenten ikke har laget plass til store skilt. Målene på skilt er maksimumsmål, og mindre varianter kan forekomme.

Stort kjennemerke, smal variant, er 52 cm bredt og 11 cm høyt. Dette er det klart mest brukte kjennemerket, både foran og bak på bil. Stort kjennemerke, høy variant, forekommer bak på en del biler, og har en bredde på 34 cm og høyde på 21 cm. Det er to rader, med bokstavene øverst og tallene nederst.

Lite kjennemerke, med smal og høy variant har henholdsvis målene 30,3 cm og 22 cm i breddene, og med høydene 8,5 cm og 15,2 cm. Også her er den smale varianten klart mest utbredt. Lite kjennemerke skal, foruten rallyskilt, være på motorsykkel, beltebil og beltemotorsykkel, i tillegg til traktor og motorredskap. Tilhengere skal som hovedregel ha stort kjennemerke, men er den ikke bredere enn 1,25 meter, kan man få utstedt lite kjennemerke.

A - Hvit bakgrunn, sort skrift[rediger | rediger kilde]

AA 12345
AA 1234

For biler, lastebiler, busser og lignende som betaler avgift for å kjøre på offentlige veier. Kjennemerker for biler, lastebiler, busser og så videre har to bokstaver etterfulgt av fem sifre. Mellom bokstavene og sifrene var det i perioden 1993 til 2012 et kontrollmerke (også kalt oblat)[2], som viste at alle forhold knyttet til kjøretøyet var i orden da merket ble utstedt: Årsavgiften er betalt, forsikringen er i orden, EU-kontroll er godkjent og kjøretøyet er ikke begjært avskiltet. Motorsykler, mopeder, mopedbiler, tilhengere, campingvogner og lignende har skilt med to bokstaver og fire sifre. Disse var det ikke oblat på.

A-1
O-1

Kjennemerker for representasjonsbiler tilhørende Det Kongelige Hoff. Hoffet disponerer serien A-1 til A-20 og O-1, det siste brukes kun i Bergen. Ved transportoppdrag uten kongehusets medlemmer ombord, og ved salg benyttes ordinære kjennemerker.[3]

A-12345

Kjennemerke for veteranbiler fra 1970 eller tidligere. Skiltplatene kan ha historisk utforming eller være produsert i moderne utforming.

B - Sort bakgrunn, gul skrift[rediger | rediger kilde]

AA 12345
AA 1234

Anleggsskilt. Disse skiltene er for kjøretøy som er godkjente, men som aldri kjører på offentlige veier. Dette omfatter traktorer, snøscootere, ulike typer kjøretøy på flyplasser og havner, og så videre. Slike kjøretøy betaler ikke veiavgift, og hadde derfor ikke noe avgiftsmerke i perioden 1993 til 2012. Kjøretøy på Svalbard bruker også slike skilt, da alle veiene der er privateide. Skilt av type B følger samme bokstavkode og tallnummerering som type A.

C - Sort bakgrunn, hvit skrift[rediger | rediger kilde]

AA 12345

Rallyskilt. Disse skiltene er for kjøretøy som skal brukes til bilsport. Man kan kjøre lovlig på veien til og fra trening eller konkurranse. Det må betales årsavgift og ansvarsforsikring, men man slipper avgiften ved registrering, og betaler bare merverdiavgift på kjøpet. Det er også krav om at man har personlig lisens fra en NMF-klubb. Under kjøring må man ha med vognkort, lisens og bekreftelse fra klubben på treningstider.

D - Oransje bakgrunn, sort skrift[rediger | rediger kilde]

12345

Militære kjøretøy. Disse betaler ikke veiavgift Registreringsnummeret har tre til seks sifre, uten bokstaver foran. Tilhengere kan også ha tre til seks sifre.

E - Oransje bakgrunn, rød skrift[rediger | rediger kilde]

FMU 123
T - U 123

Militære prøveskilt. Brukes i dag kun av to avdelinger, og består av tre tegn (FMU eller T-U) og tre siffer. FMU = forsvarsmuseet T-U = test og utvikling

F - Grønn bakgrunn, sort skrift[rediger | rediger kilde]

AA 12345

For varebiler klasse 2 som betaler veiavgift, men som ikke er for passasjertransport. De kan ha inntil tre sitteplasser, og er primært innrettet på transport av gods, pakker, verktøy, utstyr og lignende. Slike biler betaler en lavere avgift enn de som har skilttype A. og har aldri bakseter. I likhet med type A, har disse skiltene to bokstaver etterfulgt av fem sifre. Hvem som helst kan eie en bil med grønne skilt.

G - Blå bakgrunn, gul skrift[rediger | rediger kilde]

CD 12345
CD 1234

Disse skiltene er for Corps Diplomatique. De brukes på offisielle biler fra utenlandske ambassader og konsulater. De har alltid bokstavkombinasjonen CD etterfulgt av fem sifre. De to første sifrene angir hvilket lands ambassade bilen er fra. Storbritannias, Israels og USAs ambassade sluttet å bruke disse skiltene i henholdsvis 2002 og 2001, og bruker nå vanlige Oslo-skilt. Tilhengere registreres med bokstavkombinasjonen CD etterfulgt av fire siffer.

H - Rød bakgrunn, sort skrift[rediger | rediger kilde]

AA123 ⅝

Midlertidige skilt. Denne typen skilt brukes ofte av forhandlere på kjøretøy som brukes til prøvekjøring. De kan også brukes i tiden mellom grensekontrollen og godkjenningen av biler som importeres fra utlandet. Hvis man trenger et midlertidig bilskilt av andre grunner, kan man søke om dette. De midlertidige skiltene har to bokstaver etterfulgt av tre sifre, samt datoen de er gyldige. Tidligere var skiltene vanlige skilt. Nå har man gått over til å bruke klistremerker i stedet. Når man kjører med midlertidige skilt skal man ha med en godkjent kjøreseddel med navnet på sjåfør påskrevet. I tillegg har man vanligvis ikke lov å ha med andre personer eller transportere gods. Eneste unntak er dersom transport av personer og gods er nødvendig for å kunne utføre testen, eller dersom vegvesenet krever det i forbindelse med registrering.

I - Rød bakgrunn, hvit skrift[rediger | rediger kilde]

AA 12
AA 12T

Prøveskilt. Dette er skilt som brukes når man skal prøvekjøre et kjøretøy hos en forhandler. Skiltene består av to bokstaver etterfulgt av to siffer. Prøveskilt er en variant av midlertidige skilt, og går under samme regelverk. Prøveskilt for tilhengere har også to bokstaver etterfulgt av to siffer etterfulgt av bokstaven "T".

J - Hvit og rød bakgrunn, sort og hvit skrift[rediger | rediger kilde]

00 12345 00

Fabrikkny avgiftsfri bil kjøpt for eksport som må forlate landet innen en angitt frist. I rødt felt til venstre angis utløpsmåned, og i rødt felt til høyre angis utløpsår. Utstedes av politiet, og majoriteten av kjennemerkene er utstedt av Oslo politidistrikt. Første siffer i kjennemerket angir politidistriktet: 1 - Oslo, 2 - Larvik, 3 - Kristiansand, 4 - Stavanger, 5 - Bergen, 6 - Trondheim, 7 - Tromsø. I Oslo er alle kombinasjoner brukt opp, og nummerserien er startet forfra igjen.

Innført 1967 og avløste kjennemerker med bokstaven Q.

Nasjonalitetsstripe[rediger | rediger kilde]

Skilttype fra 1. november 2006

1. november 2006 kom en ny type kjennemerker som har en blå nasjonalitetsstripe på venstre side.[4] Stripen har et norsk flagg og bokstaven «N», og tilfredsstiller Wienkonvensjonen som Norge har sluttet seg til. Konvensjonen har krav om nasjonalitetsmerking på kjennemerker og det skal brukes både foran og bak. Om man av ulike årsaker, primært kosmetiske, ønsker å bytte til nytt kjennemerke, kan dette bestilles nytt fra Statens Vegvesen, og koster 140 kroner. Prisen for tilhenger, som kun har et skilt, er halve prisen. I begge tilfeller må man levere inn de gamle kjennemerkene. [5]

Produksjon av bilskilt[rediger | rediger kilde]

Produksjonen av kjennemerker er strengt kontrollert av myndighetene, og er preget av hemmelighold. Kontrakten med Statens Vegvesen innebærer at produsenten lover å ikke publisere bilder eller film fra produksjonen. Ordinær anbudslengde er på 4 år. Dagens produsent er AB Scandinavian Motorcenter, og holder til i Sem i Vestfold.[6] Et kjennemerke kan utstedes først etter at søknaden og registreringen er godkjent. Hvis et eller begge skilt blir stjålet, blir det ikke utstedt nye med samme kombinasjon. En må fylle ut et skjema fra Vegvesenet, stemple dette hos Politiet og få utstedt nye kjennemerker med bokstav/tallkombinasjon tilsvarende det dagens kombinasjon har kommet til ved ens lokale trafikkstasjon. Per 2013 kostet det 140 NOK å få ut to nye kjennemerker for personbil, og halv pris for et kjennemerke til tilhenger.

Kvittering for skilt til bil og tilhenger. 140,- for bilskilt og halv pris for tilhenger.

Alle skilt, med unntak av type H, ble produsert i aluminium frem til 1. januar 2009. Vegvesenet byttet da til en svensk produsent av plastskilt til en femtedel av prisen.[7] Fra og med 2012 gjeninnføres aluminiumsskiltene siden plastskiltene kan sprekke under kalde forhold eller hvis de treffer noe. Dimensjonene og skriften forblir uforandret.[8]

Bokstavkoder[rediger | rediger kilde]

Kjennemerkene, bortsett fra type D og E, starter med en bokstavkombinasjon med to tegn. Bokstavkombinasjonen på vanlige kjennemerker forteller vanligvis hvor i landet kjøretøyet ble registrert første gang, og kan senere ikke endres (ved tap/tyveri kan en ny bokstav og talkombinasjon tildeles).[9] Nytt fra 2007 er at man kan velge hvilket sted man ønsker bokstavkombinasjon fra ved førstegangsregistrering, uten noen form for begrunnelse. Man får da den bokstavkombinasjonen som for øyeblikket er i bruk på det valgte stedet.

Spesielle bokstavkoder er:

  • CD: Corps Diplomatique
  • EL: Kjøretøy som går på elektrisitet (elbil)(innført fra 01.01.1999)[10]
  • GA: Kjøretøy som går på gass, vanligvis LPG (Liquefied Petroleum Gas) eller CNG (Compressed Natural Gas)
  • HY: Kjøretøy som går på hydrogen
  • FE: Kjøretøy anskaffet av Forsvaret etter 2005 skal registreres med FE når det overføres til private

Geografiske assosiasjoner gjør at enkelte bileiere mener en viss prestisje er knyttet til en del bokstavkombinasjoner. Dette gjelder spesielt kodene for Bærum (BL-BT), og flere luksusbiler solgt til personer i Oslo og Drammen har blitt registrert med bærumskodene.[11]

Statens Vegvesen har foreslått å fjerne den geografiske inndelingen.[12] Hovedårsaken er at enkelte distrikter begynner å gå tom for tildelte firesifferserier, og på den måten er med på å tvinge frem en endring. Høringsfristen gikk ut 21. januar 2014, og en endring vil bli implementert i løpet av 2014.

Den følgende tabellen gir en oversikt over de geografiske bokstavkombinasjonene, med dagens kombinasjoner for fem-siffer-serier i fet skrift:[13]

Skilt etter mai 2012, uten oblatmerke
Standard kjennemerke for tilhenger.
Skilt for elbil
Skilt for gassdrevne kjøretøy
Skilt for hydrogendrevet kjøretøy
Et av kjennemerkene til Kongens biler
Kjøretøy fra Svalbard i Norge, der den får ordinære, norske skilter. På Svalbard har de samme kombinasjon, men anleggsskilt, gul skrift på sort bakgrunn.
Skilt for anleggskjøretøy. Særlig et vanlig syn på flyplasser
Skilt til rallybil
Skilt til varebiler
Diplomatskilt. 80 tilhørende Tyskland
Midlertidige skilt, gjerne til privat prøvekjøring
Prøveskilt. Som regel i bruk hos forhandler
Skilt turist/eksport
Sted Fylke Bokstavkoder
Halden Østfold AA AB AC
Fredrikstad Østfold AR AS AT AU AV AW
Sarpsborg Østfold AD AE AF AH DW
Mysen Østfold AJ AK AL AN AP
Moss Østfold AX AY AZ BA BB FN
Drøbak Akershus BC BD BE BF BH BJ BK
Asker og Bærum Akershus BL BN BP BR BS BT BU BV BX BY BZ CA CB
Romerike Akershus CC CE CF CH CJ CK CL CN CP CR CS CT CU
Jessheim Akershus CV CX CY CZ
Oslo Oslo DA DB DC DD DE DF DH DJ DK DL DN DP DR DS DT DU DV DX DY DZ EA EB EC ED EE EF EH EJ EK EN EP ER ES ET EU EV EX EY EZ FA FB FC FD
Hamar Hedmark FS FT FU FV FX FY FZ HA
Elverum Hedmark HB HC HD HE
Tynset Hedmark HF HH
Kongsvinger Hedmark HJ HK HL HN HP HR
Lillehammer Oppland HS HT HU HV HX
Otta Oppland HZ JA JB
Gjøvik Oppland JC JD JE JF JH JJ JK JL JN JP
Fagernes Oppland JR JS JT
Ringerike Buskerud JU JV JX JY JZ KA
Hallingdal Buskerud KB KC KD
Drammen Buskerud KE KF KH KJ KK KL KN KP KR KS
Kongsberg Buskerud KT KU KV KX KY
Horten Vestfold KZ LA LB LC LD
Tønsberg Vestfold LH LJ LK LL LN LP LR
Larvik Vestfold LS LT LU LV LX NA NB NC
Sandefjord Vestfold LY LZ
Skien Telemark ND NE NF NH NJ NK NL NN NP NR NT NU
Notodden Telemark NV NX NY NZ
Rjukan Telemark PA PB
Arendal Aust-Agder PC PD PE PF PH PJ PK
Setesdal Aust-Agder PL LF
Kristiansand Vest-Agder PN PP PR PS PT PU PV
Mandal Vest-Agder PX PY PZ RC RD
Flekkefjord Vest-Agder RA RB
Stavanger Rogaland RE RF RH RJ RK RL RN RP RR RS RT RU RV RX RY
Egersund Rogaland RZ SA SB
Haugesund Rogaland SC SD SE SF SH SJ SK SL
Bergen Hordaland SN SP SR SS* ST SU SV SX SY SZ TA TB TC TD TE
Voss Hordaland TF TH TJ TK
Stord Hordaland TL TN TP TR
Odda Hordaland TS TT TU
Førde Sogn og Fjordane TV TX TY TZ
Nordfjordeid Sogn og Fjordane UA UB
Sogndal Sogn og Fjordane UC UD
Ålesund Møre og Romsdal UE UF UH UJ UK UL UG
Ørsta Møre og Romsdal UN UP
Molde Møre og Romsdal UR US UT UU UV
Kristiansund Møre og Romsdal UX UY UZ VA
Sunndalsøra Møre og Romsdal VB VC
Trondheim Sør-Trøndelag FP VD VE VF VH VJ VK VL VN VP VR
Støren Sør-Trøndelag VS VT VU VV
Orkdal Sør-Trøndelag VX VY VZ
Brekstad Sør-Trøndelag XA XB XC
Steinkjer Nord-Trøndelag XD XE XF XH XJ
Levanger Nord-Trøndelag XK XL
Stjørdal Nord-Trøndelag XN XP
Namsos Nord-Trøndelag XR XS XT XU
Mosjøen Nordland XV XX XY XZ
Mo i Rana Nordland YA YB YC YD
Bodø Nordland YE YF YH YJ
Fauske Nordland YK YL
Narvik Nordland YN YP YR YS
Svolvær Nordland YT YY
Sortland Nordland YU YV YX
Storslett Troms FK
Harstad Troms YZ ZA ZB
Tromsø Troms ZC ZE ZH ZK ZL
Svalbard Troms ZN FH
Finnsnes Troms ZD ZF ZJ
Vadsø Finnmark FR LE ZP ZR
Kirkenes Finnmark ZS
Alta Finnmark ZT ZU ZV ZW ZY
Hammerfest Finnmark ZX
Lakselv Finnmark ZZ

Spesielle bokstavkombinasjoner[rediger | rediger kilde]

SS ble ikke tatt i bruk på 5-sifrede registreringsnummer, hovedsakelig for å unngå å skape assosiasjoner med SS (Schutzstaffel) fra 1930- og 1940-årenes Nazi-Tyskland. SS er derimot i bruk for 4-sifrede registreringsnummer, dvs for motorsykler, traktorere, tilhengere osv. Da serien er ledig, kan man søke spesielt om bilskilt med SS. Dette er særlig aktuelt for eiere av Chevrolet SS (Super Sport). Eier man derimot en Subaru XV-modell eller Jaguar XK-modell er det stor sannsynlighet for å importøren har sørget for å få nettopp den forkortelsen på skiltet, da fra henholdsvis Mosjøen og Levanger.[14]

Sosialistisk Venstrepartis logo. Mange i Bergen ønsker ikke tilsvarende forkortelse på bilen sin.

NS blir heller ikke tatt i bruk, da disse bokstavene forbindes med det norske, nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling.

Mange i Bergen har problemer med dagens skilt, SV, som også er forkortelsen til Sosialistisk Venstreparti. Over halvparten av dem som registrerer bil i Bergen velger alternativ bokstavkombinasjon, de har som regel bestilt ZZ (Lakselv), BS (Bærum) eller TS (Odda) i stedet.[15] Tidligere hadde Bergen SU og SP, som begge er forkortelse for henholdsvis Sosialistisk Ungdom og Senterpartiet, uten at det resulterte i noe bråk. Imidlertid er ikke de forkortelsene like innarbeidet som SV.

Til slutt kan det tas med at mange, uavhengig av landsdel, bestiller seg skilt tilhørende Bærum, for tiden BT. Folk dro lange veier for å komme til Statens Vegvesens kontor på Billingstad i Bærum og få registrert bilen sin med ønskede skilt.[16] Fra 2007 kan man også få bærumskilt på sin lokale trafikkstasjon, og bærumskilt er landets mest populære skilt.[17]

Bokstavene G, I, M, O, Q, W, Æ, Ø og Å brukes ikke på grunn av likheten med andre bokstaver eller sifre. Unntakene er i kombinasjonene GA, AW, UG, ZW, RW.

I motsetning til de fleste naboland tillater ikke Norge personaliserte skilt. Likevel er det enkelte som bestiller sine egne skilt, gjerne tilsvarende skiltdesign man kan ha som gyldige skilt i andre land. Disse festes i samme området som det offisielle skiltet.

Corps Diplomatique[rediger | rediger kilde]

Oversikt over hvilke land ulike ambassadeskilt tilhører. De to første sifrene etter CD angir landet.

Veteranbil med veteranskilt og med uoffiselt personalisert skilt
Politiet bruker samme skilt som privatpersoner, tilhørende sitt geografiske område.
Chevrolet SS, som man i utgangspunktet ikke får med SS-skilt. Aluminiumsskilt kan bli deformerte, men knekker sjelden, i motsetning til plastskilt.
El-biler har reservert EL, uavhengig av hvor i landet de er registrert. Her ved en ladestasjon.
Subaru XV, der importøren ofte bestiller skilt fra Mosjøen, med XV.
Bilskilt fra Bærum, for tiden med BT. Norges mest populære skilt, særlig på biler i øvre prisklasse.
Veteranbilskilter. A tilhørende Oslo
Tallkode Land
10 USA (avviklet i 2001, kjører nå med vanlige oslo-skilt)
11 Argentina
12 Afghanistan
14 Belgia
15 Brasil
16 Storbritannia (avviklet i 2002, kjører nå med vanlige oslo-skilt)
17 Bulgaria
18 Filippinene
19 Barentssekretariatet
20 Canada
21 Chile
22 Colombia
23 Cuba
24 Costa Rica
25 Algeria
26 Danmark
27 Sør-Sudan
28 EUs delegasjon
29 Egypt
30 Burundi (siden 2012) (Tidligere nummeret til Ecuador)
31 Estland
32 Georgia
33 Finland
34 Frankrike
35 FNs utviklingsprogram
37 Hellas
40 India
41 Indonesia
42 Iran
43 Island
44 Israel (avviklet i 2002, kjører nå med vanlige oslo-skilt)
45 Italia
46 Irak
47 Saudi Arabia
48 Japan
49 Serbia (tidligere Jugoslavia,Serbia og Montenegro)
51 Kasakhstan
52 Kina
53 Sør-Korea
54 Nord-Korea (ikke lenger i bruk siden 1995)
55 Kroatia
56 Marokko
57 Mexico (ikke i bruk siden juli 2002)
60 Nederland
62 Pakistan
63 Panama (ikke lenger i bruk)
64 Polen
65 Portugal
66 Palestina (delegasjon)
68 Romania
71 Russland (også konsulatet i Kirkenes)
72 Spania
73 Sveits
74 Sverige
75 Sør-Afrika
76 Thailand
77 Tsjekkia
78 Tyrkia
79 Den tyske demokratiske republikk (DDR) (ikke lenger i bruk)
80 Tyskland
81 Tunisia
82 Ukraina
83 Ungarn
86 Venezuela
87 Vietnam Siden 2010
88 Makedonia
89 Østerrike
90 Slovakia
91 Litauen
92 Guatemala
93 Bosnia-Hercegovina
94 Latvia
95 Sudan
96 Sri Lanka
97 Irland

Historie[rediger | rediger kilde]

De første kjennemerker uten bokstaver (1. april 1900 - 31. mars 1913)[rediger | rediger kilde]

Kristiania (i dag Oslo) 1899-1913

De første bestemmelser om bruk av motorvogner og kjennemerker i Norge kom ved kongelig resolusjoner 24. juli 1899 vedrørende Kristiania og 2. september 1899 vedrørende 8 amter, og trådte i kraft fra 1. april 1900. For Kristiania og øvrige kjøpsteder (Trondhjem fra 26. mai 1900) ble bestemmelsene tatt inn i politivedtektene. Politimesteren tildelte kjennemerke og førte register. I amtene var det amts-styret som fastsatte vedtekter for bruk av automobiler, og amtsmannen som førte register.

Norge var en av verdens første stater med bestemmelser om registrering av automobiler. I 1899 var det bare Frankrike, Luxemburg, Nederland og Belgia som hadde innført registrering.

Resolusjonene innførte et enkelt nummersystem. I kjøpstedene var kjennemerket et nummer på inntil 3 sifre. Kun ett skilt bak var påkrevd. Skiltet hadde 20 cm høye sifre i hvit farge på svart bunn. For amtene var kravet bare et skilt på venstre side av automobilen som viste eiers navn og adresse. Dette var ikke lesbart i fart, men problemet var ikke stort i 1899; høyst 2-3 automobiler var i bruk.

I 1904-1906 vedtok alle amtene nye vedtekter. Kjennemerke og skilter ble innført som i kjøpstedene, men med sifre på 12 cm og eiers hjemsted øverst med bokstaver på 6 cm i hvit farge på svart bunn. Hvert amt førte sine egne registre med hver sine nummerserier. Eieren kunne selv lage skiltet eller få det laget av skiltmaler. Ved registrering ble skiltet påsatt en blyplombe av politikammeret.

Schous Bryggeri ble 23. mai 1900 tiildelt kjennemerket «1» i Kristiania amt på sin nye lastebil, en tosylindret Daimler[18]. Den ble den første automobil i Norge med kjennemerke, men den var ikke den første automobil i Norge. Den var allerede ute av bruk og ble derfor ikke registrert. Flere av de første bilene i amtene ankom før registre ble opprettet og fikk aldri kjennemerker.

Motorsykler var ikke registreringspliktige på samme måte som automobiler. Derimot var det registreringsplikt for sykler i flere amter, og endel motorsykler er ført i disse registre.[19] Praksis var svært forskjellig mellom amtene. Smaalenenes amt (Østfold) innførte samme registreringsplikt for motorsykler som for automobiler fra 28.09.1907.

De aller fleste automobilene som kom til landet ble solgt nye i Kristiania og registrert her, selv om eier bodde annet sted i landet. Ved eiers flytting beholdt de også ofte sitt kjennemerke. Ved eierskifte eller opphugging ble kjennemerket meldt ledig og brukt om igjen.

Fra 2013 kan amt-kjennemerker tas i bruk igjen på biler og motorsykler fra perioden som fortsatt eksisterer og som har vært registrert på slike kjennemerker.

Kjennemerker med enkel bokstav (1. april 1913 - 31. mars 1971)[rediger | rediger kilde]

Akershus fylke 1913-1928
Kristiania 1913-1928
Oppland 1929-1942. Bakre skiltplate. Nasjonalitetsmerke var valgbart. Legg merke til blyplombe over delestreken.

En ny lov om veitrafikk ble vedtatt 21. juni 1912 [20] og et nytt registreringssystem ble fastsatt i kongelig resolusjon fra 18. mars 1913. Begge trådte i kraft fra 1. april 1913. Registrering ble overført fra amtmannen til politiet. Det ble opprettet et sentralt, landsomfattende understellsregister. Kjennemerkene fikk én bokstav for amtet (fra 1918 fylket) hvor kjøretøyet var registrert, etterfulgt av inntil 3 sifre. Amtmannen hadde ansvaret for å fordele nummerseriene (0-999) mellom politimestrene i amtet.

Biler skulle ha to skiltplater; én foran og én bak. Skiltene hadde sorte tegn på hvit bunn. Skiltet foran skulle være 11,5 cm høyt med 7,5 cm høye tegn, og skiltet bak skulle ha en minstehøyde på 30 cm med 12 cm høye tegn. På frontskiltet skulle tegnene stå på en linje med bindestrek mellom amtsbokstav og sifre. På bakskiltet skulle amtsbokstaven stå over sifrene. Bileier måtte selv få laget skiltplater. Utover bestemmelsene om dimensjoner var det fritt frem for bileiere, bilselgere og skiltmakere å lage det til best mulig. For å verifisere alle de forskjellige skiltene ble blyplomber påsatt av politimyndigheten.

Motorsykler ble nå registreringspliktige. De skulle ha kun én skiltplate plassert på tvers foran. Skiltplaten skulle være 13 cm høy, og tegnene skulle være 6,0 cm høye og 1,0 cm brede. Amtsbokstaven skulle stå over sifrene.

Bokstavfordelingen mellom amtene/fylkene[rediger | rediger kilde]

Sted Bokstavkode
Kristiania amt/ Oslo A
Smaalenenes amt/ Østfold B
Akershus amt/ Akershus C
Hedemarkens amt/ Hedmark D
Kristians amt/ Oppland E
Buskeruds amt/ Buskerud F
Jarlsberg og Larviks amt/ Vestfold til 1929 G
Vestfold fra 1929 Z
Bratsberg amt/ Telemark H
Nedenes amt/ Aust-Agder I
Lister og Mandals amt/ Vest-Agder K
Stavanger amt/ Rogaland L
Bergen amt/ Bergen O
Søndre Bergenhus amt/ Hordaland R
Nordre Bergenhus amt/ Sogn og Fjordane S
Romsdals amt/ Møre og Romsdal T
Søndre Trondhjems amt/ Sør-Trøndelag U
Nordre Trondhjems amt/ Nord-Trøndelag V
Nordlands amt/ Nordland W
Tromsø amt/ Troms X
Finmarken amt/ Finnmark Y
SENERE TILFØYELSER
Svalbard fra 1967 P
Ufortollete biler fra 1929 Q

-

Fordeling av nummerserier[rediger | rediger kilde]

I alle amter/fylker ble nummerserier fordelt mellom politidistriktene av amtsmannen, og mellom grupper av kjøretøy av politimestrene. Kongehuset fikk allerede på dette tidspunkt tildelt nummerserien A-1 til A-9. Øvrige faste tildelinger i Kristiania:

  • A-10 – A-20: Kristiania kommune (denne serien ble overført til Kongehuset mellom 1923 og 1925).
  • A-20 – A-29: Diplomater
  • A-30 – A-199: Motorsykler
  • A-200 – A-399: Drosjer
  • A-400 – osv: Private biler

Som eksempel ble seriene i Lister og Mandals amt fordelt slik mellom politikammerne:

  • Christianssand politikammer: K-1 – K-199
  • Mandal politikammer: K-200 – K-299
  • Flekkefjord politikammer: K-300 – K-399

I Nordre Trondhjems amt ble seriene fordelt annerledes:

  • Namsos politikammer: Partall (V-2, V-4, V-6 osv)
  • Inntrøndelag politikammer: Oddetall (V-1, V-3, V-5 osv)

Endringer 1913 - 1940[rediger | rediger kilde]

Nummerfordelingen, både i hovedstaden og øvrige distrikter, ble endret flere ganger mellom 1913 og 1940. En sterk økning i antall biler etter 1. verdenskrig førte til at nummerseriene måtte utvides til 5 sifre i flere politidistrikt.

Skiltforskriftene ble endret i 1920[21]. Motorsykler skulle nå ha to skiltplater. Den fremre skulle plasseres på langs av skjermen, med kjennemerket malt på begge siden. Tegnene skulle være 7 cm høye og selve platen 9 cm høy. Den bakre skiltplaten skulle plasseres på tvers og med samme utforming som før med 6 cm høye tegn og fylkesbokstav øverst. Motorsykler med sidevogn skulle ha en skiltplate bak på vognen med samme utførelse som bakre skiltplate for biler.

Biler som tilhørte brannkorpsene ble ansett å falle utenfor de ordinære forskriftene og ført i egne protokoller med egne nummerserier[22] Eksempler på skilter er K-BV-1 i Kristiansand, I-AB-1 i Arendal, SB-1 i Sandefjord og D-B-1 i Drammen. Nummerseriene henviste til korpsenes interne inventarnumre. Praksis varierte imidlertid mye. Noen brannkorps brukte ordinære skiltplater (bl.a Bodø og Trondheim), andre hadde ingen skiltplater (bl.a. Bergen). Fra 1938 skulle alle brannbiler ha skiltplater, men praksis med inventarnumre fortsatte.

Biler tilhørende diplomatiet ble registrert på ordinære skilter i egen nummerserie. Bilene hadde fra 1922 i tillegg et ovalt skilt med teksten CD eller CC i sort på hvit bakgrunn.

Nye skiltforskrifter ble innført fra 17. januar 1929. Nå ble det innført standardiserte støpte skilt. Tegnene ble standardisert til 9 cm høyde og 4,5 cm bredde, og med enhetlig skrift-type (vertikal jernskrift). Skiltplatene skulle nå være like store både foran og bak. Det var flere produsenter, så standardiseringen av utseende ble ikke gjennomført helt og fullt. Man så både skiltplater med tegn støpt i ett med bakplaten og andre skiltplater med tegn naglet til standard bakplater. Bakplatene varierte fra helt glatt til kuplet og smårutete.[23]

Biler brukt i næring fikk forskriftsmessig pålegg om undertekstene RUTEVOGN, LEIEVOGN og DROSJE på skiltet[24]. Drosjer i flere byer hadde brukt underteksten siden 1913 uten at det var pålagt i forskrift. Lokale pålegg fra politimesteren kan ha forekommet.

Vestfold fylke tok i bruk bokstaven Z fra 20. april 1929[25]. Bokstaven G var ugyldig fra 1. januar 1931. Det hadde vist seg at bokstavene C og G var lette å forveksle i trafikken. Frem til nyttårsskiftet 1930/1931 ble alle skiltplater byttet ut med nye plater med Z som fylkesbokstav og samme sifre som før.

Bokstaven Q ble innført før 1935 og benyttet ved midlertidig registrering av ufortollede biler.

Endringer 1942 - 1971[rediger | rediger kilde]

Skilt og nasjonalitetsmerker (1962)
Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum

Fra 3. juni 1942 ble kjennemerkene ytterligere standardisert og noe modernisert. Tegnene ble øket noe i størrelse, til 9 cm høye og 4,5 cm bredde (unntatt bokstaven I og sifferet 1). Bilsakkyndige kjøpte nå selv inn skiltplatene og utleverte dem ved registrering. Bruk av kontroll-plombe opphørte. Skiltplatene ble nå laget i aluminiumsplater med pregede tegn, men innføringen av disse over hele landet tok tid, sannsynligvis varte overgangsperioden til langt ut i 1950-årene.

I 1958 hadde Oslo kommet opp i så mange registrerte biler at det ble vurdert å innføre sekssifrede kjennemerker. Man fant at dette var lite lesbart og valgte i stedet et system med nummer uten bokstav. Tallene ble gruppert to og to, såkalte «telefonnumre», 00-00-00. Systemet sprakk noen få år senere da man fikk samme problem i Akershus. Nå var muligheten med «telefonnumre» oppbrukt, og de vanskelig lesbare, seks-sifrede nummerne var i bruk i noen fylker frem til nytt system kom i 1971(C-000000).

I 1967 fikk Svalbard bokstaven P.

Skiltplatene fantes i disse fargekombinasjoner:

A-12345

Hvit, senere aluminiumfarget bunn, svarte tegn: kjøretøy godkjent for offentlig vei

A-12345

Svart bunn, gule tegn: kjøretøy ikke godkjent for offentlig vei

12345

Bronsefarget bunn, svarte tegn: militære kjøretøy

12345

Bronsefarget bunn, røde tegn: militære prøveskilt

A-12345

Grønn bunn, hvite tegn: landbruksmaskiner og traktorer

A-12345

Rød bunn, hvite tegn; prøveskilt

A-12345

Lys blå bunn, svarte tegn: utlåns-skilt ved registrering. Brukt i påvente av at nye skiltplater skulle leveres fra fabrikken.

Ordinær bruk av kjennemerker med fylkesbokstaver opphørte 31. mars 1971. Unntak er gjort for kongehuset, som fortsatt kan benytte serien A-1 til A-20 ved nyregistreringer. Enkelte kjennemerker fra Akershus (C) ble en tid brukt for nyregistreringer av kjøretøy registrert ved kronprinsparets bolig på Skaugum, men har opphørt.

Fylkesbokstavene ble igjen tatt i bruk i begrenset grad fra juni 1991. Biler som tidligere har vært registrert på kjennemerker med fylkesbokstaver eller importerte biler av årsmodell 1970 eller eldre kan etter eiers ønske registreres på kjennemerker med fylkesbokstav. Alle tidligere brukte bokstaver, unntatt P og Q, kan benyttes sammen med 3-6 sifre i alle mulige kombinasjoner. Også "telefonnummerskilter" (00-00-00) kan velges. Skiltplatene følger bilen ved eierskifte.

Kjennemerker med 2 parvise bokstaver (fra 1. april 1971)[rediger | rediger kilde]

Kjennemerke med doble bokstaver 1971 - 2001
Kjennemerke med ny skrifttype tilpasset elektronisk avlesning, såkalte «digitalskilt». Utstedt i perioden 2002 til 2006.

Dagens system ble innført fra 1. april 1971.[26] Tildelt kjennemerke følger nå kjøretøyet ut dets levetid, og resirkuleres ikke. Kjennemerkene fordeles fortløpende ved registreringen. .

Siden innføringen er det gjort noen endringer i fordelingen av bokstavkombinasjoner mellom politidistriktene.

I 1993 ble det innført kontrollmerke (oblat), en ordning som ble avskaffet igjen fra og med 2012, se eget avsnitt ovenfor.

Skrifttyper har vært endret flere ganger i perioden:

- Fra den 1. januar 2002 ble nye skrifttyper innført, de såkalte «digitalskiltene» med sort kant («sørgerand»). Avstanden mellom bokstaver og sifre var øket noe for å gi plass til kontrolloblat. Alle tegn var like brede og tilpasset elektronisk avlesning. Skrifttypenes lesevennlighet var ikke helt vellykket, bl.a.var A og R for like og kunne forveksles. Fra den 1. november 2006 ble skrifttypene endret igjen, og nasjonalitetsmerke (frivillig) ble innført på skiltet.

- Fra 1. januar 2009 til 31. desember 2011 ble skiltplatene laget i plast med litt endrede skrifttyper. Deretter ble skiltplatene igjen laget i aluminium med uendret skrifttype.

Avgiftsmerker og kontroll-oblater[rediger | rediger kilde]

Oppland 1929-1942. Front skiltplate med plass for avgiftsmerke, her for 1928.

I 1927 ble det innført kvitteringsmerke for betalte årsavgifter.[27] Merket skulle festes foran på bilen. Det var mulig å få kjøpt særskilte skiltplater med plass til avgiftsmerket i overkant. Bruk av slike skiltplater var frivillig. Ordningen opphørte i 1932.

Avgiftsmerkene kom i forskjellig farge for hvert år: 1927 = rødt 1928 = grønt 1929 = oker 1930 = blått 1931 = gult 1932 = orange


Ordningen begynte i 1993 , og siste år med oblat var i 2012.

Norskregistrerte motorkjøretøy skulle fra 1993 ha kontrollmerker som bevis på at det på utstedelsestidspunktet ikke forelå vedtak om bruksforbud og inndragning av kjennemerker med hjemmel i vegtrafikkloven § 36. Kontrollmerket skulle plasseres mellom bokstavgruppen og første siffer. Betalt årsavgift for motorkjøretøy, betalt lovpliktig trafikkforsikring og gjennomført godkjent, periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) var vilkårene som måtte være oppfylt, for at det skulle skrives ut kontrollmerker fra veimyndighetene. Merkene ble sendt ut i posten til alle bileiere som hadde oppfylt vilkårene. Merket fikk etterhvert en strekkode som ble brukt til avlesning. Merket skiftet farge hvert år; det ble rullert mellom rødt, gult og blått. Et kjøretøy med feil farge på avgiftsmerket kunne bli avskiltet av politi eller tollvesen. Hvis en bileier fikk skilt på bilen etter utsendelsen av årets oblater fikk man den «gamle typen» uten strekkode og med skiltnummeret påskrevet for hånd med vanlig penn. Samtidig med innføringen av nasjonalitetsstripe 1. november 2006, ble det laget en egen rektangulær firkant for oblatmerket mellom bokstavene og tallene. Siste dag med produksjon av skilt med eget oblatfelt var 9. mai 2012.

Systemet med oblater ble avviklet fra 1. mai 2012 og erstattet med kamerakontroll.


Forsvarets kjennemerker[rediger | rediger kilde]

Kjennemerke fra 1936-1940. Rekonstruksjon
Kjennemerke for hæren 1945-1957
Militært kjennemerke fra 1957-1971

Hæren og marinen brukte ordinære sivile kjennemerker på sine første motorkjøretøy. Fra 1935 fikk Hæren de første spesialkjøretøyene. En panservogn ble kjøpt inn på prøve, og 3 lastebiler ble ombygd til pansrete lastebiler som et forsøk. Disse kjøretøyene falt utenfor de sivile kjøretøyforskriftene, og fikk særskilte kjennemerker: PV-1 for panservognen og PB-21 til PB-23 for panserbilene. Skiltplatene hadde svarte tegn på bronsefarget bunn og undertekst HÆREN.[28] Fra 1936 fikk hærens øvrige kjøretøy med sivile kjennemerker også nye skiltplater med undertekst HÆREN og svarte tegn på bronsefarget bunn.[29]

De første norske styrkene som kom over grensen fra Sverige i mai 1945 hadde kjøretøy registrert på svenske militære kjennemerker, men med svarte sifre på gul bunn uten bokstaver eller undertekst (svenske militære kjennetegn har fra 1941 gule sifre på svart bunn). Disse kjennemerkene ble forbilde for de nye norske militære kjennemerkene. Den norske hæren i Skottland var en del av den britiske hæren og hadde britisk-registrerte kjøretøyer.

Alle militære kjøretøy i alle våpengrener fikk fra juni 1945 nye egne kjennemerker, med svarte tegn på bronsefarget bunn. Bak sifrene hadde kjennemerkene en bokstav som anga hvilken våpengren som disponerte kjøretøyet;

12345-H

Kjennemerke for hæren

12345-S

Kjennemerke for sjøforsvaret

12345-L

Kjennemerke for luftforsvaret

Fra 1951 fikk kjøretøy tilknyttet NATO's Nordkommando tilsvarende kjennemerker;

123-Q

Kjennemerke for NATO's Nordkommando (Allied Forces Northern Europe)

Bruk av våpengren-bokstaver opphørte for norske militære kjøretøy i 1957. NATO's Nordkommando benyttet kjennemerkene frem til nedleggelsen i 1994.[30]

Utenlandske kjennemerker brukt i Norge og i norske territorier[rediger | rediger kilde]

Skiltplate fra Flesland Air Station
Skiltplate fra Barentsburg

Tyske kjennemerker: Den tyske okkupasjonsmakten brukte ordinære tyske kjennemerker på sine kjøretøy, også på rekvirerte norske kjøretøy. I tillegg var egne bokstavserier avsatt til bruk i okkuperte og kontrollerte områder. I Norge brukte den tyske militære overkommandoen (Militärbefehlshaber von Norwegen) bokstavserien MN-0000. Rikskommisariatet (Reichskommisare der besetzen Norwegischen und Niederlandischen Gebiete) brukte bokstavserien RK-0000. Noe overlapping forekom. Både reichkommisär Josef Terboven i Norge og reichkommisär Arthur Seyss-Inquhart i Nederland brukte kjennemerket RK-1.[31][32][33]

Amerikanske kjennemerker: Kjøretøy tilhørende det amerikanske luftforsvaret United States Air Force i Europa (AFE) bruker skiltplater med amerikanske militære kjennemerker hvor basen er angitt med en bokstavkode. På 1980- og 1990-tallet ble egne kjennemerker brukt for slike kjøretøy tilknyttet Flesland og Ørlandet flyplasser. Flesland Air Station brukte "AFE FAS" og Ørlandet Military Airlift Squadron brukte "AFE ØMAS".[34]

Russiske kjennemerker: Det russiske gruvesamfunnet Barentsburg på Svalbard bruker siden ca 1990 særskilte russiske kjennemerker. Det nedlagte gruvesamfunnet Pyramiden hadde også egne, russiske kjennemerker på 1990-tallet.[35]

Svenske kjennemerker: De norske polititroppene som kom til Norge fra Sverige ved frigjøringen i 1945 brukte særskilte svenske militære kjennemerker med sorte tall på gul bunn (ordinære svenske militære kjennemerker har gule tall på sort bunn). Kjennemerkene ble benyttet frem til sommeren 1945 og deretter byttet ut med nye norske militære kjennemerker (se eget avsnitt ovenfor).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). §§ 39-10, 39-11.
  2. ^ VG.no – Denne våren får du ikke oblater til bilen (Lars Joakim Skarvøy og Hanne Hattrem. Publisert 11. april 2012, besøkt 6. juni 2012)
  3. ^ A-5 og kronprinsbryllupet TV2
  4. ^ Innføring av nasjonalitetsstripe Aftenbladet 13. november 2006
  5. ^ Pris for kjennemerker Statens vegvesen 24. juni 2013
  6. ^ Produksjon av skilt Tønsberg Blad
  7. ^ Nye bilskilt er blitt billige klikk.no 17. august 2009
  8. ^ Nå kan du bytte til nye bilskilt vg.no 10. november 2011
  9. ^ vegvesen.no: «Bilskiltserier»
  10. ^ "ELbil på norsk" s.93, ISBN978-82-7704-142-1
  11. ^ Drammens Tidende: «Fiffen vil ha bærumsskilt» 26. mars 2006
  12. ^ NA24: «Fjerning av geografisk tilhørighet» 13. januar 2014
  13. ^ olavsplates.com: «Code list for Norwegian license plates»
  14. ^ Bilskilt til bilmodell Aftenposten, 2. mars 2012
  15. ^ [1] Bergensere vil ikke ha SV
  16. ^ [2] Reiser for å få bærumskilt
  17. ^ [3] Bærumskilt mest populært
  18. ^ Bård Toldnes: "Norske automobilister" side 21. Autovia forlag 1995. ISBN 82-993719-0-2
  19. ^ Bård Toldnes: "Langs spor og vei". Autovia forlag 2000. ISBN 82-9933719-1-0
  20. ^ [4] Lov om bruk av motorvogner 1912
  21. ^ Kgl. resolusjon av 28. mai 1920
  22. ^ Med fulle sirener. Brannbiler i Oslo 1912-1995. Oslo 1996 ISBN 82-994056-0-2
  23. ^ http://www.olavsplates.com/norway.html Omfattende, fotografisk dokumentasjon av kjennemerker
  24. ^ Kgl resolusjon av 13. november 1929
  25. ^ Kgl resolusjon av 20. april 1929
  26. ^ http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-19941004-0918-039.html Forskrift om kjennemerker
  27. ^ Forskrifter utferdiget av Arbeidsdepartementet 20. desember 1926 iht lov om motorvogner av 20. februar 1926; § 52
  28. ^ "Motoriserte militærkjøretøy i Norge" ISBN 82-91218-43-9.
  29. ^ Rundskriv fra Generalstaben av 22. februar 1936
  30. ^ "Motoriserte militærkjøretøy i Norge" ISBN 82-91218-43-9.
  31. ^ Andreas Herzfeld: Die Geschichte der Deutschen Kfz-Kennzeichen ISBN 978-3935131-11-7
  32. ^ http://de.wikipedia.org/wiki/Liste_der_deutschen_Kfz-Kennzeichen_(historisch)#Deutsches_Reich_1933_bis_1945
  33. ^ http://forum.axishistory.com/viewtopic.php?f=47&t=144674
  34. ^ "Registration Plates of the World", 4. utgave 2004 side 226. ISBN 095-02735-7-0
  35. ^ "Registration Plates of the World", 4. utgave 2004 side 442. ISBN 095-02735-7-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kjennemerker for motorkjøretøy i Norge – bilder, video eller lyd