Oslo Sporveier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

AS Oslo Sporveier (eller Sporveien) var et norsk kommunalt selskap eid av Oslo kommune, som var kommunens driftselskap for kollektivtrafikk. Etter omorganisering i 2006 skiftet AS Oslo Sporveier navn til Kollektivtransportproduksjon AS (KTPAS), mens det ble opprettet et nytt administrasjonsselskap for kollektivtrafikken, med ca. 50 ansatte, som overtok navnet AS Oslo Sporveier. Administrasjonsselskapet skiftet 1. januar 2008 navn til Ruter. Kollektivtransportproduksjon AS endret i mai 2013 navn til Sporveien Oslo.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fra 1925 var Sporveien Oslo kommunes driftsselskap for trikk og bybuss – og fra 1966 også T-bane – med 2-3000 ansatte. Etter omorganiseringen i 2006 skiftet AS Oslo Sporveier navn til Kollektivtransportproduksjon AS[1] (KTPAS), mens det ble opprettet et nytt administrasjonsselskap for kollektivtrafikken, med ca. 50 ansatte, som overtok navnet AS Oslo Sporveier.

Oslo Sporveier bedrev innkjøp av kollektivtransporttjenester på vegne av Oslo kommune, herunder buss, trikk, tunnelbane og ferge, samt servicefunksjoner som stoppestedsvedlikehold mv. Selskapet hadde også ansvar for organiseringen av kollektivtrafikkens omfang og for billettinntektene fra trafikantene. Etter avtale med Stor-Oslo Lokaltrafikk og NSB hadde kundene overgangsrett og kompensasjon for bruk av Sporveiens kort og billetter. Sporveiens trafikk ble utført av driftsselskapene Oslo T-banedrift, Oslo Sporvognsdrift (nå Oslotrikken) og diverse buss- og fergeselskaper gjennom kontrakter med Sporveien.

AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk AS fusjonerte i 2008 for å bli et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og tok det nye navnet Ruter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Konduktører og trikkeførere til Kristiania Sporveisselskap (Grønntrikken), bak trikkestallen i Sporveisgata 8

Betegnelsen Sporvei har eksistert siden den første hestesporveien så dagens lys i 1875. Det kommunale A/S Kristiania Sporveier ble opprettet i 1924 da konsesjonen for Blå- og Grøntrikken opphørte. Selskapet endret navn til A/S Oslo Sporveier fra 1. januar 1925 da hovedstaden tok tilbake sitt gamle navn.

Privat sporveisdrift fra 1875[rediger | rediger kilde]

Hestesporveien (senere kalt Grøntrikken) mellom Stortorvet og Homansbyen ble etablert i 1875 av Kristiania Sporveisselskab, med Jens P. Vogt som foregangsmann[1].

I 1894 åpnet Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen med sidelinje til Skarpsno. Dette var den første elektriske sporvei i Skandinavia.

A/S Holmenkolbanen åpnet driften på Skandinavias første forstadsbane mellom Majorstuen og Holmenkollen i 1898. I 1912 ble det åpnet sidelinje fra Majorstuen til Smestad, og i 1916 ble linja mellom Majorstuen og Holmenkollen forlenget til Frognerseteren.

Kommunalt sporveisselskap mellom 1899 og 1905[rediger | rediger kilde]

Kommunen hadde sporveisselskap mellom 1899 og 1905, og anla et rutenett knyttet til Grøntrikken straks etter at denne gikk over til elektrisk drift. Dette selskapet gikk inn/ble overtatt av før nevnte Kristiania Sporveisselskab i 1905, som fortsatte kraftig utviding av linjenettene til "Grøntrikken" og "Blåtrikken" frem til 1924.

Krisitiania/Oslo sporveier fra 1924[rediger | rediger kilde]

Sporveiene av 1924 fortsatte utviding av linjenettet Grønntrikken og Blåtrikken – om enn noe langsommere en tidligere – frem til 1940; deretter ble det ikke anlagt nye trikkelinjer i bygatene før åpningen av Vikatrikken i 1995 (riktignok i samme område som en tidligere nedlagt linje), og forlengelsen til Rikshospitalet i 1999.

I 1927 startet den første bybussdriften med linje mellom Loelvdalen og Alexander Kiellands plass.

I 1928 ble Skandinavias første undergrunnsbane mellom Majorstuen og Nationaltheatret åpnet.

Forstadsbanen mellom Majorstua og Smestad ble forlenget til Røa i 1935 og til Østerås i 1972, og en annen sidelinje til Sognsvann i 1934.

Trikk i godsrute 1940-1945

Under den andre verdenskrig ble sporveiene også brukt til godstrafikk med egne godsvogner.

I årene 1940 til 1967 ble enkelte busslinjer trafikkert med elektriske busser, såkalte trolleybusser. Idag er det bussdriften som har flest passasjerer i Oslotrafikken.

I 1966 åpnet T-banen, og dermed fikk Oslo – som verdens minste by – «full metro».

I 1987 ble det østlige T-banenettet koblet sammen med Holmenkolbanens vestlige linjer på Stortinget stasjon, og fra 1995 har alle linjene vært gjennomgående gjennom sentrum.

I 2006 åpnet T-baneringen med linje 4 og 6 som knytter sammen Sognsvannbanen og Grorudbanen over Storo.

Sporveien inngikk i 2003 kontrakt med Siemens om levering av 99 nye T-banevogner, senere øket til 189.

Lokaltrafikkhistorisk forening[rediger | rediger kilde]

I 1966 ble Lokaltrafikkhistorisk forening dannet for å ta vare på utrangert materiell blant annet fra Oslo Sporveier. Foreningen driver idag Sporveismuseet i en bevart vognhall ved Majorstuen.

Omorganiseringer[rediger | rediger kilde]

1. juli 2006 skiftet AS Oslo Sporveier navn til Kollektivtransportproduksjon AS (KTPAS) mens det samtidig ble opprettet et rent administrasjonsselskap som overtok det gamle navnet AS Oslo Sporveier. Administrasjonsselskapet fungerer som Oslo kommunes bestillerorgan for kollektivtrafikk. Dette nye selskapet skiftet 1. januar 2008 navn til Ruter, som skal administrere all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Ruter har blant annet ansvar for det nye elektroniske billettsystemet Flexus. Oslo kommune eier 60 prosent av det nye selskapet, mens Akershus fylkeskommune eier 40 %.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]