Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap

Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
Offisielt navn	Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab
Org.form	Aksjeselskap
Org.nummer	912423921
Bransje	Skipsfart, veitransport, kollektivtransport, transport
Etablert	23. oktober 1880
Opphørt	2. november 2006
Etterfølger(e)	Tide
Datterselskap	HSD Transport; HSD Buss
Hovedkontor	Bergen
Land	Norge

Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap ASA (HSD) var et transportkonsern med hovedkontor i Bergen. Selskapet ble etablert som Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab den 23. oktober 1880, endret navn til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap i 1930 og gikk inn i det nye transportkonsernet Tide 3. november 2006 etter å ha fusjonert med Gaia Trafikk.

HSD hadde i 2006 ca. 1750 ansatte, og var organisert i to datterselskaper:

HSD Sjø drev hurtigbåt- og ferjeruter på Vestlandet og «Flaggruten» mellom Bergen og Stavanger. Hvert år reiste ca. 7 millioner passasjerer med HSD Sjø AS og i 2005 fraktet selskapets ferjer 4,5 mill personbilenheter. HSD Sjø AS hadde i 2005 ca. 700 ansatte, 28 ferjer og 9 hurtigbåter. De siste årene hadde HSD Sjø sammen med Stavangerske, gjennom samarbeidsselskapet Nor-Ferjer vunnet anbud på fergeruter i Rogaland, Møre og Romsdal og Trøndelag.

HSD Buss drev rute- og turkjøring med buss i Hordaland og Rogaland og deltok i flere ekspressbussruter sammen med samarbeidspartnere i hele Sør- og Midt-Norge. I 2005 kjørte selskapet 29,5 mill. vognkilometer. HSD Buss AS hadde i 2005 ca. 1000 ansatte, 645 busser og 10 verksteder.

Tidligere var også HSD Transport en del av konsernet. Virksomheten, som høsten 2005 ble solgt til Posten Norge,^[1] drev godstransport med ruter over hele landet, og hadde et internasjonalt tilbud gjennom samarbeid med Frans Maas Norge AS. HSD Transport ble eget aksjeselskap fra 1. januar 2001, og hadde ca. 130 ansatte. Posten som ble selskapets nye eier, hadde som mål å samordne aktiviteten med sine andre datterselskap, Nor-Cargo og Nettlast.

I 2005 hadde selskapet en omsetning på 1,5 mrd. kroner. Konsernet hadde ca. 1750 ansatte. Dette inkluderte de ansatte i tidligere BNR, som kom inn i selskapet fra årsskiftet 2001/2002, og ansatte fra Haugaland Billag som kom til høsten 2003. De fleste av disse arbeider i datterselskapene HSD Buss og HSD Sjø.

HSD var en del omtalt i mediene, særlig etter Sleipner-forliset 26. november 1999, der M/S «Sleipner» gikk på grunn og sank ved Store Bloksen utenfor Haugesund, med tap av 16 menneskeliv. 5. januar 2000 (litt over en måned senere) kolliderte en annen hurtigbåt, M/S «Baronen» med en gjenstand i sjøen utenfor Flesland flyplass ved Bergen. Båten tok inn vann, og gikk til kai ved Flesland. Alle de 32 passasjerene slapp fra uhellet fysisk uskadd. M/S «Baronessa» gikk på grunn ved Ranavik på Halsnøy 19. april 2004. I 2003 blåste både kapteinen, styrmannen og en tredje ansatt på ferjen M/F «Os» rødt i en såkalt utåndingsprøve. Da var det mindre enn ett år siden et annet mannskap ble tatt for fyll på den samme bilfergen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sjø[rediger | rediger kilde]

Siden midten av 1800-tallet hadde dampskipsfarten begynt å ta seg opp i Hardanger, og på generalforsamlingen til Interessentskabet Hardangeren i Bergen 31. mai 1880 ble det vedtatt at selskapet fra 1. juli 1880 skulle slå seg sammen med Det Søndhordlandske Dampskibsselskab. Det nye selskapet ble konstituert 23. oktober 1880 og fikk navnet Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab (HSD). Følgende ble valgt til den første direksjonen i selskapet:

Stortingsmann Bård Haugland, Stord
Jørgen Mæland, Utne
Lensmann Helje Håland, Utne
Landhandler Hans H. Utne, Lofthus
Overrettssakfører W. Solberg, Bergen

Tre år etter, i 1883 overtok HSD Det Vestlandske Dampskibsselskab, som hadde de 3 dampskip, og selskapet hadde da tilsammen 6 dampskip i sin tjeneste. Etter dette vokste selskapet jevnt og trutt og i 1930 hadde selskapet 14 dampskip og 3 motorskip på tilsammen 4.295 brutto registertonn. Selskapets første motorskip var MK «Austli» som ble kjøpt i 1920. I 1938 bygget HSD sin første rene bilferge, MF «Folgefonn».

I 1955 hadde selskapet fortsatt 17 skip men nå var forholdet snudd slik at det var 14 motorskip og 3 dampskip. Etter dette begynte en kraftig utbygging av flåten, med flere og flere rene bilferger. I 1980 var flåten på 34 båter, hvorav 25 bilferger, 4 snøggbåter og 5 andre båter. I 1961 fikk selskapet sin første hydrofoilbåt, MS «Teisten». Det var fra 1960 at ferjefrakt av biler virkelig skjøt fart, med en tidobling fra ca. 100.000 fraktede biler i 1961 til ca. 1 million fraktede biler i 1974. I 1962 overtok HSD Det Midthordlandske Dampskibsselskab og i 2001 overtok ble også Bergen-Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter overtakelsen av BNR var fåten i 2003 oppe i ca. 40 båter, hvorav ca. 30 bilferger og ca. 10 snøggbåter. Trafikken var nå kommet opp i 4,6 millioner fraktede biler pr. år.

Buss[rediger | rediger kilde]

I 1929 var HSD som største aksjonær med på å stifte Hardanger–Haugastøl Billag A/S, men det var først den 1. januar 1955 at H.S.D. Bilane ble etablert. H.S.D. Bilane ble etablert gjennom en sammenslutning av følgende ti selskap, hvorav de to siste allerede hadde vært drevet av HSD.

Haugesund-Sunnhordland-Ryfylke Billag A/S
Hardanger-Haugastøl Billag A/S
Hardanger Rutebillag A/S
Utåker-Rosendal Billag A/S
Indre Hardanger A/S
Odda-Breifonn-Hovden Billag A/S
Stord-Fitjar Billag A/S
Ulvikbilane A/S
Tysnes Billag
HSD Bilrutene på Bømlo

Etter denne store sammenslutningen hadde H.S.D. Bilane ca. 150 busser og fraktet ca. 1,5 Mill. passasjerer og ble med dette det største billaget i Norge på den tiden.

Ved årtusenskiftet fortsatte HSD Buss med en del store oppkjøp og overtok i løpet av en 5-årsperiode fra 1998 til 2003 Bergen-Hardanger-Voss Billag (BHV), Vest Trafikk, bussvirksomheten til Bergen-Nordhordland Rutelag (BNR) og Haugaland Billag. Med dette ble HSD Buss igjen et av de største privateide busselskapene i Norge og i 2003 fraktet HSD Buss ca. 15 Mill. passasjerer med 630 busser.

I 2005 hadde HSD Buss rutedrift i hele Hordaland samt Haugalandet (Nord-Rogaland). I tillegg deltok HSD Buss i en rekke ekspressbussruter, og hadde en stor turbilvirksomhet.

Styrene i HSD og Gaia godkjente i 2006 en fusjon mellom selskapene. Etter positivt vedtak i begge selskap ble fusjonen vedtatt 17. juli 2006 og det nye selskapet fikk navnet Tide. Det nye selskapet ble opprettet 3. november 2006.

Historiske milepæler[rediger | rediger kilde]

1880 Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab (HSD) blir stiftet etter sammenslutning av selskapene Interessentskabet Hardangeren (1869) og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab (1871)
1883 HSD tar over Det Vestlandske Dampskibsselskab
1890 HSD starter landliggerbyrå (reisebyrå)
1928 Første bilferje (kombinert med gods og passasjerer). HSD er Norges første ruteselskap som starter bilruter
1930 Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap blir nytt navn etter at selskapet har vedtatt å bruke nynorsk som hovedmål^[2]
1938 Første rene bilferje blir levert – MF «Folgefonn»
1950 En klasse for alle reisende
1955 HSD tar over 10 lokale bilselskap og H.S.D. Bilane blir stiftet
1961 HSD får hydrofoilbåt – MS «Teisten»
1962 HSD tar over Det Midthordlandske Dampskibsselskab
1974 Sameiet «Flaggruten» blir stiftet (HSD, DSD, SDA)
1991 HSD tar over Flaggruten
1998 HSD tar over Voss Frakt
1999 HSD Buss AS blir etablert – Bergen-Hardanger-Voss Billag kommer inn i HSD
2000 Fusjon med Vest Trafikk, som blir en del av HSD Buss AS
2000 HSD Sjø AS blir etablert
2001 HSD Transport AS blir etablert
2001 HSD tar over buss-, gods- og ferjedriften i Bergen-Nordhordland Rutelag
2003 HSD overtar Haugaland Billag
2005 HSD feirer 125-årsjubileum
2005 HSD og Stavangerske oppretter selskapet Nor Ferjer for drift av anbudsbelagte ferjeforbindelser.
2005 HSD Transport AS blir solgt til Posten
2006 HSD Buss AS og Gaia Trafikk AS oppretter selskapet Haugaland Buss for drift av bussrutene på Haugalandet som de vant på anbud.
2006 HSD ASA og Gaia Trafikk AS fusjonerer til Tide.

Tidligere HSD skip[rediger | rediger kilde]

Dampskip[rediger | rediger kilde]

DS «Hardangeren» av 1880 (HSD 1880–1950)
DS «Søndhordland» av 1872 (HSD 1880–1949)
DS «Hordaland» av 1880. (HSD )
DS «Folgefonden» av 1883. (HSD )
DS «Vikingen» av 1865. (HSD )
DS «Lyderhorn» av 1878. (HSD )
DS «Vøringen» av 1891. (HSD )
DS «Vikingen» av 1900. Senere DS «Vøringen» (1957) og DS «Tyssedal» (1959) (HSD )
DS «Ullensvang» av 1907. Senere DS «Ullensvang II» (1952) (HSD )
DS «Rosendal» av 1909. (HSD )
DS «Tyssedal» av 1912. (HSD )
DS «Stord» av 1913. (HSD , motorskip fra 1949)
DS «Hardangerfjord» av 1913. (HSD )
DS «Fjæra» av 1869. (HSD )
DS «Ulvik» av 1886. (HSD )
DS «Ternen» av 1897. (HSD )
DS «Aalvik» av 1929. (HSD )