Skansens Bataljon

Buekorps

Skansens Bataljon

22. mai 1860

Skansens Bataljon

Skansens Bataljon

Skansens Bataljon er et buekorps (guttekorps) i Bergen, stiftet i 22. mai 1860. korpsets farger er rødt og grønt.

Buekorpset er et søndagskorps, som betyr at det var et buekorps for allmuen og hadde eksersis på søndager.

Korpset ble stiftet av 15 unge gutter. Skansens Bataljon var det av søndagskorpsene som først gikk over til å eksersere om lørdagen, og begrunnelsen var at flere og flere reiste på familieturer om søndagen. Dette ble vedtatt i 1951. Skansens Bataljon holder til i Skansen brannstasjon. Her disponerer de tårnet og leiligheten som ligger i 2. etasje. Skansen Bataljon driver også Brushytten på midtfjellet på Fløyen sammen med Skanseguttenes Forening. Denne har de drevet på dugnad siden 1985 og det har hjulpet korpset mye i driften. Skansens Bataljon er i allianse med to andre søndagskorps, Sydnæs- og Sandvikens Bataljoner. Korpsene har fellesutmarsjer. På disse har de oppvisning av eksersis, og idrettsdag der korpsene konkurrerer i forskjellige idrettsgrener.

Skanseguttenes Forening

Skanseguttenes Forenings nåværende formann er Stig E. Mjøs. Skanseguttenes Forening består av skanseinteresserte og gamlekarer som aktivt arbeider for og hjelper de aktive guttene i bataljonen, slik at denne foreningen er en viktig støttespiller for bataljonen i dag. I tillegg til å ha et godt samarbeid med buekorpset generelt, samarbeider de godt med Rådet i Skansens Bataljon. For presentasjon og informasjon om offiserene i rådet, finner du dette under ``rådet`` på menyen til venstre på Skansegutten.no

17. mai 1994. Sjef Stig E. Mjøs og adjutant Petter Skulstad

Historien om Skandsens Buekorps

1860 -

Skandsens Buekorps blir stiftet 22. mai 1860 av 15 unge gutter, like nedenfor Skansen der hvor Søndre Blekevei i dag ligger. Man har ikke stiftelsesdatoen eller stiftelsesåret skriftlig bekreftet, de er fra muntlige kilder. Korpsets første sjef er Ole Andreas Monsen, han kalles høvding og er 12 år gammel. En av stifterne heter Johan Johnsen og er 9 år gammel. Den første fane er en rød trekantet vimpel, festet til hovedstangen med en tverrstang. Fanen har inskripsjonen «Skandsens Buekorps 1860» og den er laget av en seilmaker nede på Bryggen. De menige har rødmalingsstokker og buer som sine våpen, mens sjefen har en tresabel. Uniformskravet er ellers besteklær og lærsko.

Korpset har fra starten av også medlemmer fra andre strøk enn Skansen, og teller kanskje 15-20 gutter.

1861 -

Tilholdsstedet til skanseguttene er til vanlig «Brenneskansen» fra 1861 av, der hvor nå Brattlien begynner. Der har skanseguttene fått lov å drive sine øvelser av Madame Prom. Samlingstiden er fra St. Hans og ut i september.

Om søndagene drar gjerne guttene opp til Helteborg oppe mot fjellet mellom Skansemyren idrettsplass og Sjurelven. Der oppe er det guttelek med friidrett, boksing og bryting på den åpne plassen foran borgen. Helteborg er ca. 2 meter høy, 5 meter lang og 4 meter brei og bygget i gråstein. Den kan nok stå for en støyt.

1863 -

Tromme fikk skanseguttene også tak i, om ikke første året. Det er Thorvald Nielsen, senere kjent som musiker og dirigent i vår by, som i 1863 får låne tromme i Borgergarden.

1868 -

Søskenflokken Magnussen teller 3 jenter og 8 gutter, og denne familien spiller en sentral rolle i korpsets første tid. Den tredje eldste av brødrene, Endre Olai Magnussen, blir skansekorpsets første mann, antakelig i 1865. I likhet med sine brødre, er også Olai, som han kalles, litt av en kjempekar. Det kan trengs siden han bor midt i fiendeland, i Nedre Fjellsmug 12.

I 1868 kjøper faren våningshuset på Wesselengen, og fra da av er skanseguttenes hovedkvarter flyttet fra Søndre Blekevei til Øvre Blekevei. Etter Olai overtar rimeligvis den to år yngre bror Johannes Magnussen korpsets ledelse.

Skandsens Kårdekorps

Andreas Hansen er korpsets sjef i 1869, 1870 og 1871 og det gjennomgår store forandringer i hans tid. Det får ny fane og navnet endres til Skandsens Kårdekorps, den nye fanen bærer også inskripsjonen «Skandsens Kårdekorps». Flagget er ikke helt nytt, Andreas Hansen har kjøpt det av Krohnengens Buekorps for en halv daler. Dessverre er dette flagget borte for oss i dag. Flagget blir også kalt dragonfanen og dragonmotivet hører Eidemarken til.

Rødmalingsstokkene blir byttet ut med kårder. En kårde er et lite sverd laget av tre, og den har et hjerte av metall over håndtaket.

Andreas Hansen gjorde senere karriere som stortingspolitiker.

1872 -

Johan Berntsen overtar korpsets ledelse i 1872 og 1873. Telthuset er nå korpsets faste samlingssted, men Helteborg er som før målet for søndagsturene. Selv 17. mai drar de dit opp, enda snøen ligger så høy at de må vade til knes i den.

1874 -

I 1874 og 1875 er Håkon Magnussen sjef for korpset. Håkon går under navnet "Skansens sterke mann", han veier nemlig hele 88 kg, bare 14 år gammel. Men kraftige karer kan trengs i disse dager da kamp hører til dagens orden. Etter hvert har skansekorpset fått mange korps nokså nær innpå livet. Nedenfor holder Fjeldets korps til, og nord for dem blir Wesselengens stiftet i 1873. Og så er det korps på Stølen, Steinkjelleren, Grunnen, Boligen og Skiven. Endatil Sandvikens, Skutevikens og Nøstets korps er nevnt i skansekorpsets spedeste krigshistorie.

Under en kamp med guttene fra Wesselengen, får Skansens fane en flerre som gjør sitt til at fanen blir svært så medtatt.

Korskirkens fattigskole, i dag Christi Krybbe Skoler, blir grunnlagt i 1737 og starter folkeskole i 1740. Skolen blir ombygd og utvidet med ny bygning i 1874 og kalt Øvregatens skole, til forskjell fra Christi Krybbe fundasskole. Denne eksisterte til 1. januar 1892. Fra da av kaltes begge skolebygningene Øvregaten skole. Fra 17. juni 1970 av, heter skolen Christi Krybbe Skoler.

1875 -

I 1875 får korpset sin tredje fane med motivet kårde og bue med eikekrans rundt.

Kampene med andre korps fortsetter. Ved et tilfelle våger Nøsteguttene seg helt til Søndre Blekevei, men tar så til flukt når de ser skanseguttene i fullt kampberedskap.

1878 -

Fanen fra 1875 får også hard medfart, og ny fane må til. Skansekorpset får sin fjerde nye fane i 1878, også den har inskripsjonen "Skandsens Kårdekorps". Stangen, som hører til fanen fra 1875, blir imidlertid brukt, og for tydelig å markere flaggets alder blir det malt en rød ring på den for hvert år som går. Denne "rødmalingsfanen" var i korpsets eie like til slutten av 90-årene, da den forsvant fra korpsets arsenal i Fjellgaten.

1879 -

Dette året er det Boligens Kårdekorps som forsøker seg med stormangrep på Skansen. Eidemarksguttene er fullt utstyrt med sabler og kårder, mens skanseguttene er uforberedt og uten våpen. Likevel slår de godt fra seg og kampen ender vel nærmest uavgjort.

På denne tiden er ikke sjefen lenger eneste offiser, og guttene har fått fargede bånd rundt huen. Kårde er fremdeles de meniges våpen. Korpset har nå fått fast tilholdssted på Skansen.

1879 innleder en ny epoke i Skansens historie. Madame Prom er død, 88 år gammel, og eiendommen skal selges.

Bergens kommune får tilbud om kjøp, og 12. august 1879 vedtar Representantskapet å overta Øvre og Nedre Bleken for kr. 50.000,-. Dermed blir selve Skansen offentlig tumleplass. Tiden er over da Madame Prom er korpsets høye beskytterinne.

Fjellveien anlegges på strekningen fra Mulen til Forskjønnelsen fra 1879 til 1882. Årstallet 1879 blir også hugget inn i fjellet litt sør for stedet hvor Persenbakken møter Fjellveien, og er å se den dag i dag. Fra 1890

Skandsens Kompani

Skansekorpset går fra Skandsens Kårdekorps til Skandsens Kompani i 1880, og igjen må ny fane til, den femte i rekken. Det er den eldste fanen som er i korpsets besittelse i dag, alle de fire tidligere er kommet bort. 1880-fanen er et lite flagg, neppe halvparten så stort som dagens faner. Duken er i solid hvit lerret, men har nok vært ute i hardt vær opp gjennom årene. Dekorasjonen består av Bergens byvåpen med inskripsjon, og bærer preg av å være hjemmelaget.

6. februar 1880 bevilger de lokale myndigheter kr. 14.000,- til et vannbasseng på Skansen, som skal tjene som trykkreserve i branntilfelle. Vannbassenget, kjent som Skansedammen, blir også anlagt i 1880, senere utvidet i 1901.

1881 -

Peder Magnussen er sjef i 1881 og 1882, og korpset har sikkert en relativt solid posisjon blant guttene. I Wesselengens historie klages det over at deres gutter heller søker til Skansens.

Allerede i 1881 har Bergen kommune gjort ferdig slyngveien fra Øvregaten til Skansen, i dag kjent som Skansesvingene. Det møter nok på visse hindringer, for hager må bort og hus flyttes. Slik går det til at de gamle husene i Søndre Blekevei må rives, og nye blir reist lenger sør.

De fleste buekorpskjennere er enig i at opprinnelsen til buekorpsene i Bergen er «Borgervæpningen». Kjuaguttene likte å etterligne disse staute menn i uniformer og dannet sine egne tropper, nemlig det som utviklet seg til buekorpsene. Borgervæpningen ble opprettet i 1599 og hadde mønstringsplass på Engen. Ordningen var fast fra 1624 og Borgervæpningen hadde militære oppgaver i krigstid og polititjeneste i fredstid. Den sivile polititjenesten omfattet blant annet brannvakt, kontroll av vektere og plikt til å bryte opp is på Vågen. Borgervæpningen ble opphevet ved lov 28. juni 1881, som følge av at alminnelig verneplikt ble innført i 1854.

1883 -

I 1883 og 1884 er Lorents Larsen sjef i Skansens Kompani, og vi hører for første gang om kamp med guttene i Skiven. Om denne kampen fører til knusende nederlag er ikke godt å si, men faktum er at for første og siste gang i Skansekorpsets historie, ligger korpset nede både i 1885 og 1886. Noen vil gjerne gi sjefen skylden for at det bærer galt av sted, han viser liten interesse. Og da er det vel den gang som nå, at når ledelsen svikter, da er et buekorps' skjebne beseglet.

1887 - 1890

1887 -

En søndag ettermiddag kommer Nils Midthus og et par andre karer ned til Tharald Tharaldsen, som bor i Steinkjellergaten. Spørsmålet er om de i fellesskap kan ta opp igjen korpset og om Tharald vil ta på seg det ansvarsfulle verv som sjef. Han sier seg villig, og de begynner arbeidet med å fremskaffe fanene. De har vært i forvaring hos familien Magnussen, men er temmelig medtatt. De får også tak i korpsets to trommer, men soldateffektene må i hovedsak skaffes nye. Dette året går korpset sannsynligvis over til å bruke tregeværer i stedet for korder.

17. juni 1887 kommer korpset på bena igjen og teller 10 offiserer, 2 slagere og 14 soldater. Sjef er altså Tharald Tharaldsen, mens nestkommanderende, som kalles kaptein, er Nils Midthus.

Uniformen er kommet seg betraktelig, alle soldatene har hvite bånd i benklærne og røde og grønne bånd rundt huen, som enten er skyggelue eller skottlue på den tid. Skottlue er obligatorisk for offiserene og sjefen har et gullbånd om skottluen. Sideoffiserene har smale gullbånd, men fanebærer, faneoffiserer og trommeslagere har bare bånd i rødt og grønt. Samtlige offiserer bærer en halv meter brede hvite skjerf med røde kanter. Fremdeles festes de på skrå over brystet og brukes hver søndag.

Sesongen 1887 blir kort, bare to søndager. Den siste søndagen er det utflukt til Nordåsvannet, og dermed er sesongen over.

De som tok opp korpset igjen gjorde godt arbeid, og i den håndskrevne historien fra 1920 heter det at: "guttene fra 1887 aldri må glemmes". Deres verk blir sogar berømmet i den første skansesang vi kjenner.

1888 -

Tharald Tharaldsen er sjef også i 1888. Skandsens Kompani ekserserer hver søndag fra kl. 16.00 til 18.00 i tiden april-juni. Soldatantallet varierer fra 15 til 30. Interessen for Helteborg ser ut til å avta hos Skanseguttene.

For første gang er Skanseguttene med på fellesutmarsj med Fjeldets Bataljon og Boligens Kårdekorps. Utmarsjen går til Isdalen.

Den siste store begivenhet i 1888 er landtur til Nesttun i slutten av juni måned. Korpset går til fots til Nesttun og tar toget tilbake i 1700-tiden.

1889 -

Nestkommanderende, kaptein Nils Midthus, blir korpsets sjef i 1889.

Den gledeligste begivenhet for alle buekorps dette år, er at politiinspektør Salicaths aksjon mot byens buekorps faller i fisk. 6. mai 1889 blir forbudet mot tromming opphevet, og æren av det har i første rekke Nordnæs Bataillon.

Skansekorpset har nå anskaffet tregeværer til alle soldatene.

Landturen 1889 går til Paddemyren, der sjefen har familie som stiller hus til disposisjon. For første gang har Skansekorpset leiet musikkorps til avslutningen. Ved Haukelandstrikkens endestasjon står det 7 mann av Brigaden som møter skanseguttene etter landturen, som denne dagen teller over 50 soldater.

Skandsens Batalion

1890 -

Med Nils Nilsen Hårklau som sjef, går Skanseguttene fra kompani med to pelotonger til bataljon med fire pelotonger og får navnet «Skandsens Batalion». De skaffer seg ny fane av hvit lerretsduk med byvåpenet som merke, og dette er korpsets eldste bataljonsfane. 4 nummerflagg blir også skaffet til veie og offiserene bærer nå hvite skjerf rundt livet som ender i et slep. Soldatene bærer tregeværer som utdeles hver søndag fra en kjeller nede i Fjellgaten. Tilslutningen til korpset øker, rundt om 50 medlemmer er blitt det normale. Fra nå av har korpset bajonettbærere som går foran fanegarden.

Årets landtur går til Natland og Birkelund. Guttene marsjerer begge veier, og på Haukeland venter musikken, som året før. Ved avslutningen på Skansen blir det for første gang delt ut ordenstegn.

1891 -

Fjorårets sjef fortsetter som sjef også i 1891. Utmarsjen dette året går til Isdalen og landturen til Natland. Det eldste Skanseorden det har lykkes å oppspore er fra landtursdagen 17. juni 1891 og blir tildelt 1. Kompanisjef Martin Mortensen. Fra samme tid har korpset også løpemedaljer, som blir delt ut til beste sprinter på landtursdagen.

Høsten 1891 blir Fløistuen åpnet. Fløistuen ligger ved enden av Fløisvingene og blir drevet av Bergens Skog- og Træplantningsselskap, som også bygger veien. Arkitekt er Peter Blix. Keiser Wilhelm 2 og Kong Oscar 2 besøker stedet i 1896.

1892 -

Sjefen i 1892 er Nils Midthus, som også var sjef i 1889. Han har vært to år til sjøs og er blitt 18 år gammel. Tendensen til eldre offiserer er et generelt fenomen, i hvert fall innen søndagskorpsene.

Klokken seks om morgenen 17. mai, møtes 19 skansegutter og 1 eidemarksgutt for å stifte "Idrætsklub Viking". Det er sjef Nils Midthus og tamburmajor Garmann Jacobsen som i første rekke skal ha æren av initiativet. Sistnevnte regnes som litt av en idrettsbegavelse.

1893 -

Gamlekarene overrekker en ny rød fane med riksløve i gull til skanseguttene. Begivenheten finner sted på jernbanestasjonen når korpset returnerer fra landtur på Bønes. På Skansen blir sjefen dekorert med sjefsmedaljen, den første vi kjenner til i korpsets historie.

1894 -

For første gang drar Sandvikens og Skansens Bataljoner sammen på fellesutmarsj. Dette året er målet for utmarsjen Munkebotten og returen går via Nielsens Reperbane og Sandvikstorget til Skansen.

Sesongen slutter med landtur til Fyllingsdalen. Der blir det holdt løpekonkurranser for guttene og delt ut premier. Laksevågsfergen transporterer guttene over Puddefjorden, og på Sukkerhuskaien venter Divisjonsmusikken.

1895 -

Årets store begivenhet er en ny rød enkel silkefane med riksløven i gull som også er større enn bomullsfanen fra 1893. I årenes løp er denne fanen fra 1895 blitt temmelig medtatt og i dag er det bare sørgelige rester igjen.

Den nordlige delen av Brattlien, tidligere kalt Skrænten, blir regulert til boligformål i 1895. Navnet Brattlien blir vedtatt i 1911. Dette stedet blir også kalt "Brenneskansen" og er tilholdsstedet skanseguttene fikk lov til å bruke av Madame Prom tidlig i 1860-årene.

1896 -

Randolf Langesæter heter sjefen i 1896, 1897 og 1898. Her møter vi utvilsomt en av de dyktigste og mest betydelige sjefer i korpsets historie. Han er en dyktig organisator og administrator og sørger for å få korpsets effekter i perfekt stand. Deltakerantallet øker til ca. 50 på vanlige dager, på utmarsj og landtur til 70-80 soldater.

Skansemyren idrettsplass blir åpnet i 1896 etter initiativ av et privat utvalg. Med Ole Irgens i spissen, skaffer utvalget midler til opprettelse av det man den gang kalte en lekeplass. Kommunen overtar anlegget i 1918.

1897 -

Sjefen er opphavsmann til den gode idé å føre journal over korpsets samlinger og Rådets møter. Denne tradisjonen har vært holdt ved like siden, kun med små avbrekk. Det første referat vi har fra et rådsmøte i Skansens Bataljon, er datert søndag 14. mars 1897. Møtet blir holdt på Skansen etter at korpset har avsluttet sine øvelser.

Fellesutmarsj blir holdt sammen med Sandvikens og Mathismarkens Bataljoner til Isdalen i 1897.

1899 -

Dessverre mister Skansens Bataljon sine to eldste faner i 1899, visstnok etter å ha vært utlånt. Det var "Dragonfanen" og "Rødmalingsfanen" etter det vi i dag kan forstå. Førstnevnte ble kjøpt fra Krohnengens Buekorps i 1869, mens sistnevnte er fra 1875 og fikk ny duk i 1878.

1900 -

Skanseguttene marsjerer inn i sin 40. sesong og det første bildet av korpset skriver seg fra Søndre Skansen ved Madame Proms våningshus landtursdagen 17. juni 1900. Dette bildet henger i dag i brannstasjonen.

1901 -

Skansens Bataljon deltar for første gang i prosesjonen på 17. mai. Skanseguttene deltar i Flaggtoget med hele 140 soldater og er det 3. største buekorpset i prosesjonen og går som nummer fem av søndagskorpsene. Imidlertid er søndagskorpsene ikke fornøyd med den særbehandling som lørdagskorpsene blir tildelt på nasjonaldagen.

1902-

Politiinspektør Hoffmann fra østlandet nekter Skansens Bataljon å eksersere. Han begrunner avgjørelsen med at det er for mange buekorps i Bergen, Fjeldets og Skansens får slå seg sammen! Senere kommer det melding om at skanseguttene skal gå under Fjeldets merke for det korpset er eldst. Hoffmann fra østlandet hadde tenkt å utslette Skansens Bataljon med et pennestrøk. I Råd i Skansens Bataljon blir det ganske enkelt vedtatt å avvise politiinspektørens forslag. En deputasjon blir valgt til å forhandle videre med Hoffmann, men han gir seg ikke i første omgang. Søndag 16. mars er det strålende vær, men Skansens Bataljon får ikke lov til å eksersere. Skanseguttene er likevel møtt tallrikt fram på Skansen for å se om Fjeldets Bataljon kanskje skulle driste seg til å ta deres område i besittelse. Fjeldguttene holder seg klokelig borte fra Skansen. Et nytt forsøk overfor politiet blir gjort, denne gang med gamlesjefen Randolf Langesæter som går til selveste politimesteren, og det hjelper. Skansens Bataljon skal få leve videre.

Offisersuniformen blir endret dette året. Armbåndene skal fra nå av gå i ring om ermet, ikke som før på skrå. Råder vedtar også en del endringer i bataljonsøvelsene.

1903 -

Etter at Bergen kommune i 1879 er blitt gårdeier på Bleken, fortsetter pakterne i mange år driften. Men etter mye frem og tilbake, vedtar Representantskapet 10. januar 1902 å rive det gamle våningshuset for å gi plass til en ny brannstasjon. Det blir gitt dispensasjon fra bygningsloven for nybyggets høyde, som vil bli hele 14 meter. I 1903 står brannstasjonen ferdig og samme år blir også Sandviken Brannstasjon ferdigstilt.

1904 -

Søndag 1. mai betegner en milepel, ikke bare i Skansens Bataljons, men også i de fleste andre søndagskorps’ historie. For første og siste gang marsjerer Skansens Bataljon til Folkets Hus for å delta i 1. maiprosesjonen. Siden Nordnæs Bataillon begynte som eneste buekorps i Barnetoget 17. mai i 1879, har lørdagskorpsene ledet Barnetoget. Men nå er misnøyen med denne ordningen blitt så sterk blant søndagskorpsene, at de i et felles rådsmøte på Skansen vedtar enstemmig at deres korps ikke går med i toget 17. mai dersom de ikke får de samme rettigheter som lørdagskorpsene har. Søndagskorpsenes henvendelse til 17. mai-komitéen har virkning, alle buekorpsene skal fra nå av gå samlet og rekkefølgen bestemmes ved loddtrekning. Resultatet blir at Skansens skal gå som nr. 1, Dræggens som nr. 2, Nygaards som nr. 5 og Nordnæs som nr. 13. Men på frihetsdagen uteblir de tre lørdagskorpsene fra 17. mai-toget.- 1908 -

Årets sjef er Arthur Monsen, sønn av en av stifterne. Han er også sjef de to neste årene og ofte stiller henimot 100 gutter på linje på vanlige marsjdager under hans ledelse.

Ny fane blir avslørt på landtursdagen i flott vær før avmarsj fra Skansen. Det er sjefen fra 1906 og 1907, Ole Pettersen, som står for avsløringen. Fanen er i rødt silkestoff med den norske riksløve i gull og dertil inskripsjonen SKANSENS BATALJON over og årstallet 1908 under. Motivet er det samme som for fanen fra 1895.

I 1908 blir Søndagskorpsforbundet stiftet etter initiativ av sandvikssjefen Breder Gundersen. Men etter 8-10 års virksomhet går det i oppløsning og senere har bare grupper av søndagskorps samarbeidet.

1911 -

Journalen for 1911 inneholder den første beskrivelse vi har av korpsets bataljonsøvelser. Det er i alt 5 slike; Firkant, Kors, Artillerifront, Dobbel artillerifront og Faneforsvar.

1912 -

Skansens Bataljon får sitt første horn i 1912. Det blir båret av tamburmajoren, som dessuten har tamburstokken å ta seg av ved de større anledninger.

1914 -

Etter valget 1. mars blir det holdt Råd. En av de viktige sakene er spørsmålet om nye buksebånd for offiserene. Det blir foreslått å innføre røde og grønne bånd oppå det hvite buksebåndet. Forslaget blir enstemmig vedtatt.

For samarbeidet mellom byens søndagskorps er 1914 et godt år. Breder Gundersen, som har vært sjef i Sandvikens Bataljon, har nå vært formann i søndagskorpsforbundet i fem år. Før han nå trekker seg tilbake, ønsker han en reorganisering av forbundet. Det nye styret holder 5-6 møter dette året og i tillegg er det fellesmøter hvor hvert korps kan sende to representanter. Av praktiske tiltak som forbundet tar seg av, er leie av 1 båt til landturstransport for samtlige søndagskorps.

1915 -

Første søndag i mai 1915 deltar Skansens Bataljon i den berømmelige fellesutmarsjen for 7 av byens søndagskorps. Deltakerne er Fjeldets, Mathismarkens, Nøstets, Sandvikens, Skansens, Skutevikens og Wesselengens. Korpsene møtes i Børneparken, omtrent der hvor Festplassen ligger i dag, og med 7-800 buekorpsgutter i rekkene marsjerer korpsene til Skansen og derfra gjennom Fjellveien til Landås. På returen til Børneparken venter tre musikkorps i Kalvedalen. Det lange toget rekker fra Stadsporten til Kalfarhøyden og er et imponerende skue i den herlige maisol. Avslutningen finner sted i Børneparken hvor det har samlet seg tusenvis av tilskuere.

1916 -

I 1916 går Sjurelven over i historien. Fløibanen har fått plass for sitt prosjekt akkurat der hvor elveleiet ligger. Elven blir temmet og lagt i rør, og det er for alltid slutt med de dager da hele familier drar på storvask i Sjurelven. Kanskje er det Sjurelven som har ansvaret for navnet Bleken, stedet hvor en la tøyet på blek.

Ute i den store verden raser Den 1. Verdenskrig.

1918 -

Åpningen av Fløibanen finner sted 15. januar 1918. Skinnelengden er 850 meter og stigningsforholdet varierer mellom 15 og 26 grader. De første vognene er kledd i teak og normal kjøretid er 7 minutter. Fløibanen blir populær fra første stund.

1919 -

Skanseguttenes interesse for idrett gir seg et nytt utslag dette året, de tar initiativet til å danne en ny sportsklubb; Fjell-Kameraterne.

1920 -

Skansens Bataljon fyller 60 år i 1920 og er inne i et storår med Harald S. Lie som sjef. Eldre skansegutter velger seg en historiekomité som igjen tar initiativet til å opprette et fond for Skansens Bataljon. Det blir valgt både festkomité og et fondstyre.

Det arbeides iherdig både blant aktive og eldre skansegutter før jubileumsdagen 30. mai. Dagen starter klokken 08.00 med morgenprosesjon og slutter neste dag klokken 05.30 med den siste parade på Skansen.

Om middagen er det brosteinsball på Skansen til trekkspillåt. Så stiller gamlekarer og korps på ny kl. 16.00 på Skansen. Der er det taler og gaveoverrekkelser; festkomitéen kommer med fire nummerflagg og en tromme, Arthur Sunde har en tromme til jubilanten, Viking overrekker en pokal, Sandvikens Bataljon fester en medalje til fanen og endelig blir Skansens Bataljons Fond overlevert, kr. 800,-. For soldatene er det deretter fest på Øvregaten skole, mens gamlekarene setter punktum for jubileet med en beleven fest i Haandværksvendenes Forening, der korpsets fem eldste blir utnevnt til æresmedlemmer. Jubileet er svært vellykket og regnes vel som det første store jubileum for Skansens Bataljon.

1922 -

På landtursdagen 28. mai blir en ny fane overrakt av eldre skansegutter. Det er en grønn silkefane med gylden løve brodert på rødt skjold og det er også korpsets første grønne fane. Landturen går til Kjøkkelvik med "Askøy" fra Strandkaien.

1925 -

Årene etter 1920 er vanskelige for Skansens Bataljon, som for alle andre. Det er depresjon, stor arbeidsløshet og dårlig lønn. Derfor blir tilslutningen til bataljonen mindre enn før og i 1925 frykter man en periode at korpset må legges ned.

Fløirestauranten blir åpnet i 1925 ved Fløibanens øvre stasjon, arkitekt er Einar Oscar Schou. Restauranten blir en attraksjon og driften går godt de første årene. Bygningen blir senere sterkt ramponert av tyske okkupasjonssoldater.

1927 -

I likhet med sesongen 1926, øker interessen for korpset betydelig i 1927, fellesutmarsjen sammen med Wesselengens Bataljon bidrar til dette.

1928 -

En ny ordning innføres med geværene 22. april, guttene får dem med seg hjem.

22. mai fyller Skansens Bataljon 68 år, og i den anledning er det ekstra mønstring. Det er vel første gang i historien. Korpset marsjerer strøket og avslutter med oppvisning og parademarsj på Skansen.

Denne vellykkede sesongen avsluttes med landtur til Strusshamn 3. juni. Klokken 06.30 stiller 42 soldater, 8 slagere og 27 bajonettbærere. Det er nok bajonettrekord i korpsets historie. Morgenstunden byr på en ekstra overraskelse. For første gang inntoner musikken "Marsj for Skansens Bataljon". Hjalmar I. Anderson er marsjens komponist, og Alfred Madsen, som etter hvert er blitt korpsets stortaler og husdikter, har æren av teksten. Begeistringen er umåtelig og marsjen får varm mottakelse overalt.

1929 -

Hittil har valget i Skansens Bataljon foregått på vanlig demokratisk måte med alminnelig stemmegivning av korpsets medlemmer. I 1929 blir det innført en helt ny praksis, idet de nye offiserene blir valgt av fjorårets Råd. Denne praksis har siden vært vanlig i Skansens Bataljon.

Nytt av året er endring av båndene for offiserene. Buksebåndene er igjen blitt bare hvite, slik det hadde vært det før 1914. Men de har forskjellig bredde etter grad. Dette er etter mønster fra Nordnæs Bataillon.

I mars måned mottar soldatene i Skansens Bataljon skottluer fra gamlekarene. Det er første gang i korpsets historie at soldatene har ens hodeplagg. Mange av guttene har også klart å skaffe seg langbukse på egen hånd, og i løpet av sesongen er korpsets uniformering praktisk talt på høyde med lørdagskorpsenes.

Etter forslag fra skansesjef Arthur Ingebrigtsen, avholder for første gang Skansens Bataljon fellesoppvisning med Verftes Kompani på Møhlenpris. De to korps møtes på Torgallmenningen og marsjerer til Munkebotten. Det er flere nye trekk ved Skansens Bataljon: Bajonettbærerne mangler, de gamle fanene mangler, nummerflaggene er erstattet av rifler, og offiserenes skjerf er for alltid lagt på hyllen.

På sin marsj på vei mot Møhlenpris Lekeplass møter to musikkorps og to anselige gamlegarder opp ved Nielsens Reperbane, og så marsjerer de to korpsene videre mot Møhlenpris under eskorte av hundrevis av skuelystne. Oppvisningen blir gjennomført med stor presisjon av begge korps. Publikum jubler av begeistring og forundring.

Hederlig blir innført i Skansens Bataljon i 1929.

1930 -

I 1930 kan Skansens Bataljon feire sitt 70-årsjubileum og Arthur Ingebrigtsen er sjef også dette året. Både fellesutmarsj og fellesoppvisning blir avholdt sammen med Verftets Kompani som i 1929. Til jubileet blir Brannmester Jacob Abrahamsen valgt til festkomiteens formann. En flott ny æresport tegnet av 1. Kompanisjef Karl Ingolf Jensen, blir plassert øverst i Øvre Blekevei. Jensen debuterer som arkitekt med denne æresporten. Blant gamlekarene på selve jubileumsdagen finner også vi en av stifterne fra 1860, Johan Johnsen. Bataljonen feirer jubileumsdagen i flott maivær med gamlekarer, damegarde, marsj i strøket med flere stopp underveis, gratulanter på Skansen og gaver til korpset fra mange glade givere. Fortunens Musikkorps holder middagskonsert på Skansen. Soldatfesten blir avholdt på Christi Krybbe Skoler og voksenfesten på Fløirestauranten.

En strålende jubileumssesong blir avsluttet med landtur til Håkonshella 1. juni. Til returen til Bergen om kvelden har korpset leiet båten "Namsos" og mange setter pris på den fine aftentur før avslutningen på Skansen.

Første gang Skansens Bataljon har Damegarde er ved jubileet i 1930. En tropp på 30 unge damer i hvite kjoler, strømper og sko, med rødt og grønt bandolær over brystet deltar i morgenprosesjonen.

1931 -

Det er fortsatt fremgang for Skansens Bataljon i 1931, selv etter et jubileum. For tredje år på rad er det fellesutmarsj med påfølgende fellesoppvisning på Møhlenpris, men dette året er også Sandvikens Bataljon med. Ruten er lagt om til Bellevue og marsjen går deretter til Møhlenpris etter at korpsene først har møtt gamlegardene og tre musikkorps ved Kalfarhøyden. Oppvisningen er en avgjort suksess.

27. mai betegner en ny begivenhet i Skansens Bataljons historie. Tidlig om morgenen kommer 2. Løytnant i Dræggens Buekorps med melding om at General Guldbrandson har planlagt parade av byens buekorps for Kong Haakon samme ettermiddag. Til tross for denne svært så korte fristen, klarer Skansens å stille med 40 soldater på Bergenhus Festning for å bli inspisert av kongen.

Festkomiteen fra 1930 innkaller gamlekarene til møte på Christi Krybbe Skoler 2. juni 1931. På dette møtet blir det blant andre saker vedtatt og danne «Skansens Bataljons Gamlegarde». I det første styret er brannmester Jacob Abrahamsen formann og styret består ellers av John Heggelund, Harald S. Lie, Arthur Skjelbred, Ole Pettersen, Ragnvald Kristiansen og Johan Husum. Også egne lover blir vedtatt på dette møtet.

10. november blir et lovutkast til Skansens Bataljons lover vedtatt av en komité som ble nedsatt i slutten av sesongen, og senere approbert av korpsets Råd.

I 1931 blir tanken om et buekorpsmuseum tatt opp i Dræggeboken 1931 av Per O. Haugen. Samme tanken har gjort seg gjeldende hos Verftets Gamlegarde.

1932 -

28. februar er første mønstringsdag i et strålende vær. Store ting skal skje på Skansen denne dagen. Etter at korpset har stilt opp på Søndre Skansen, kommer gamlekarene marsjerende inn med Divisjonsmusikken i teten. Hver enkelt gamlekar har en ny rifle på skulderen, og de skal i dag overrekkes korpsets soldater. Skansens Bataljons Gamlegarde har etter åtte måneders arbeid klart å fremskaffe hele 70 rifler.

Fellesutmarsjen med Verftets Kompani og Sandvikens Bataljon går til Bellevue 17. april. Samme ettermiddag holder de tre korpsene fellesoppvisning på Møhlenpris hvor over 3000 mennesker har møtt frem!

Ved sesongens slutt har Skansens Bataljons Gamlegarde fått leie en del av kjelleren i Søndre Blekevei 7 til oppbevaring av korpsets effekter. Lokalene blir innredet til dette formål og senere også benyttet som rådslokale.

I løpet av høsten 1932 vedtar styret til gamlekarene å utgi et medlemsblad, og første nummer av «Skansegutten» kommer ut allerede i oktober samme år med Torstein Sletten som redaktør, nummer 2 blir utgitt i desember. Et eksemplar av det første nummeret kan beskues i glassmonter på Buekorpsmuséet den dag i dag.

Samarbeidet mellom Verftets Kompani, Sandvikens og Skansens Bataljoner tar fastere form i 1932. I desember blir det vedtatt i etablere et felles organ for de tre korpsene: S.V.S. fellesråd. Rådet består av gamlekarer fra de tre korps.

1933 -

Sesongen 1933 begynner også med et nytt innslag. For første gang hører vi om juletrefest for soldater og deres familie. Den blir avholdt i Bergens Håndverks- og Industriforening 8. januar.

Dette året har Rådet instituert en ny utmerkelse, "Helteborgvåpenet", som hvert år kan utdeles til en skansegutt som har gjort ekstra stor innsats for korpset. Under avslutningen på Skansen etter landturen, blir det Alfred Madsen som mottar den første "Helteborg", og bifallet vil ingen ende ta. I 1999 blir "Helteborg" nummer 37 tildelt Gunnar Thorbjørnsen.

I løpet av høsten blir "Marsj for Skansens Bataljon" spilt inn på grammofonplate sammen med «Vikingmarsjen». Komponisten, Hjalmar I. Anderson, blir tildelt en erindringsmedalje samtidig som Alfred Madsen får «Helteborg».

Skansegutten blir utgitt hele fem ganger i 1933.

1935 -

Kritikken over valget i 1934 fører til ny valgordning, og soldatene får være med å stemme på offisersvalget.

Årets store begivenhet er 75-årsjubileet. Egil Danielsen blir valgt til Festkomiteens formann på et møte på Christi Krybbe Skoler 13. januar. Komiteen gir blant annet Alfred Madsen i oppdrag å lage en historisk beretning til jubileumsnummeret av Skansegutten. Madsen gjør en glimrende innsats, som resulterer i en 50-siders jubileumsutgave med mye viktig historikk. Det går nå 18 år før Skansegutten igjen kommer ut.

Selve jubileumsdagen stiller korpset med 80 soldater og rundt 300 gamlekarer møter i Fjellgaten i det flotte været. Også den eneste gjenlevende av stifterne fra 1860, Johan Johnsen, er blant dem. Soldatfesten blir avholdt på Christi Krybbe Skoler og festen for gamlekarer med damer i "Den Gode Hensikt".

1938 -

17. mai er Kong Haakon i byen for å overvære avdukingen av Christian Michelsenstatuen på Festplassen.

Landturen blir annerledes dette året. For første gang i korpsets historie drar skanseguttene til en annen by. Turen går til Haugesund med D/S "Ullensvang" sammen med Sandvikens Bataljon den 29. mai. Været er herlig og korpsene blir vel tatt imot i Haugesund. Begge korpsene holder oppvisning for et forundret og nysgjerrig publikum, de får også tid til å se litt av byen. Turen blir et uforglemmelig minne for deltakerne.

Under avslutningen på Skansen mottar Arthur Ingebrigtsen "Helteborg" for sitt imponerende arbeid for korpset. Men denne dagen mottar skanseguttene også den triste nyhet om at korpsets første helteborgridder Alfred Madsen er død.

1939 -

Den gamle ordning med fjorårets Rådsmedlemmer som eneste stemmeberettigede blir gjeninnført. Korpset har også innført ordningen med 3 faneoffiserer, det kan være påkrevd bl.a. på 17. mai når det foruten fanen skal bæres to store norske flagg.

Andre verdenskrig

Minnesmerke over medlemmer av buekorpset Skansens bataljon som falt i andre verdenskrig

1940 -

Ute i Europa raser andre verdenskrig og mange er de som frykter det verste også for vårt land. Det er streng vinter i byen da skanseguttene går til valg 18. februar. Rådet vedtar 21. februar blant annet at det skal kreves 5 års medlemskap i Skansens Bataljon for å kunne oppnå Skanseorden.

Sesongen starter 25. februar, men er slutt allerede 7. april. Søndagen etter er Norge i krig. Hadde guttene fått fortsette sin lek uforstyrret, ville nok 1940 blitt en ny storsesong. Arbeidet med 80-årsjubileet er allerede godt i gang, men okkupasjonen setter en stopper for alt. Korpsets øvelser blir innstilt og effektene blir samlet og lagret i korpsets Rådslokale. Det var nok ikke enkelt å få tak i riflene, spredt som de var rundt om i soldatenes hjem.

1941 -

På tross av krig og elendighet blir det holdt valg også i 1941. Korpset skal selvsagt ikke gå, men en del rådsmøter blir likevel holdt utover våren. De gamle tregeværene blir brutalt nok solgt som ved, mens en del andre effekter må avleveres etter okkupasjonsmakten direktiver. Krigens harde hånd griper også inn i skanseguttens rekker. Otto Bjørsvik, Bjarne Dalland, Asbjørn Elvebakken, Johan Falback, Nils Håland, Harald Johannesen, Reidar Kjeilen, Leonard Larsen, Sigurd Martinessen mister livet.

1944 -

20. april 1944 eksploderer den tyskrekvirerte tråleren "Voorbode" ved Festningskaien med 100 000 kg sprengstoff ombord. Katastrofen er et faktum og vannsøylen etter eksplosjonen antas å være på høyde med Fløien. Skipsdeler, stein og grus fra kaien, gjørme, vann og splintret glass regner over Bergen og ødeleggelsene er ufattelige. Rundt 30000 glassruter blir knust av lufttrykket etterfulgt av en flodbølge. Store branner oppstår på begge sider av Vågen. Mer enn hundre nordmenn mister livet, nærmere 5000 blir skadet og totalt blir 13000 mennesker skadelidende etter krigens største enkeltkatastrofe i Norge.

Det var brannvesenets vaktmann i tårnet på Skansen Brannstasjon som slo alarm et par minutter før eksplosjonen kom. Han så røyken og stikkflammene fra "Voorbode"s fordekk. Men skipet sprang i luften før brannbilene nådde lengre enn til Bryggen.

Det blir også gjort funn av deler fra ulykkesskipet på Skansen og i Fjellveien.

Etterkrigstiden

1945 -

Etter krigens slutt våren 1945, kan skanseguttene holde det første møtet i Rådslokalet allerede 11. mai. På valget blir Alf Eriksen valgt til korpsets sjef. Effektene blir hentet hos politiet og man er spent på tilslutningen til korpset. Den viser seg å bli enorm og alle som en møter da Skansens stiller med 90 soldater på 17. mai. Skansens Bataljon er igjen det største søndagskorpset. Stiftelsesdagen 22. mai blir markert både av de aktive og av gamlekarene som marsjerer skansestrøket. Den korte sesongen avsluttes med utmarsj til Munkebotten 27. mai.

1946 -

Under innmeldingen er alle korpsets 82 rifler utlevert i løpet av en uke, og en del gutter står på venteliste i håp om at korpset kan få flere rifler. Gjennomsnittlig fremmøte de ni første marsjdagene er på hele 75 soldater.

19. mai blir det for første gang gjort forsøk med en "Buekorpsenes Dag" i Bergen. Nordnæs Bataillon er initiativtaker. Alle byens buekorps slutter seg opp om tanken bortsett fra Dræggens Buekorps og Nygaards Bataljon. Marsj gjennom byens gater med musikkorps og avslutning på Festplassen med tale og parade er alt.

27. mars tar Rådet opp tanken om å få etablert en damegarde, og utpå høsten kommer den i gang. Damene tar seg av bl.a. effekter som trenger kvinnelig innsats, og er til stor hjelp på juletrefesten.

1947 -

Vinteren er seig dette året og skanseguttene bruker hakker og spader for å fjerne snøen på Skansen. I 1947 er det innmeldt hele 120 soldater, mens gjennomsnittlig fremmøte er på 70.

Skansesjefen overrekker Helteborg til Sandvikens Bataljon som har 90-årsjubileum den 19. mai.

«Buekorpsenes Dag» blir også dette året markert med marsj i byens sentrum. Dræggens og Nygaards er fremdeles ikke med, noe Nordnæsguttene er lite begeistret over.

Tanken om en felles Oslo-tur for Verftets Kompani, Sandvikens og Skansens Bataljoner ble for første gang luftet under fellesutmarsjen til Knatten i 1934. Først i 1947 blir turen realisert, og 26. juni drar Verftets Kompani, Sandvikens og Skansens Bataljoner til Oslo. Turen går med tog fra jernbanestasjonen om morgenen og 300 glade buekorpsgutter er fremme i Oslo sent på kvelden. Skansens Bataljon er innkvartert på Uranienborg skole. I det fine været besøker guttene Bygdøy, Sjøfartsmuseet, Vikingskipene, Folkemuseet og Wergelandsstatuen i løpet av de tre dagene korpsene er i Oslo. Siste dagen er det oppvisning på Frogner Stadion hvor 1500 mennesker ser på i det fine været. Onsdag 1. juli reiser korpsene hjem igjen med ekstratog og "hele byen og halve Sandviken" tar imot dem i regnværet. På Festplassen er det avslutning med taler og defilering. Til slutt er det sesongavslutning på Skansen.

1949 -

Bataljonseksersisen er delvis ny i 1949, og dette gir store utfordringer for offiserene.

Skansens Bataljon er et av de største buekorpsene dette året og kan måle seg med Nordnæs Bataillon i antall.

På et møte i Buekorpsenes Sentralkomité 9. februar blir det besluttet å avvikle «Buekorpsene Dag». Et utvalg blir nedsatt for å se på spørsmålet om å danne et Buekorpsenes Forbund, men dette blir forkastet på et møte på Fredriksberg 6. april.

1950 -

Skansens Bataljon går inn i sitt 90. år, og som en kan vente, er interessen stor. Korpset har fellesoppvisning med Verftets og Sandvikens på Møhlenpris 30. mars.

John Heggelund er formann i festkomiteen til 90-årsjubileet. Det arbeides med ny fane, minnestein på Skansen over falne skansegutter og historisk beretning om korpsets 90 år. Etter en del om og men, bli minnesteinen plassert i lunden like bak ekserserplassen på Søndre Skansen. Foreningen utgir en kort historisk beretning om Skansens Bataljons marsj gjennom 90 år, skrevet av Torstein Sletten.

Den store dagen blir feiret 21. mai i flott vær. Om morgenen går marsjen rundt i strøket med sjefen fra 1887, Tharald Tharaldsen, og eldste gjenlevende skansegutt, P. A. Nielsen, i teten. Klokken 09.30 er prosesjonen tilbake på Skansen, og minnesteinen skal avdukes. De falnes etterlatte er spesielt innbudt. Res. kap. Røed holder avdukingstalen mens byens ordfører, Nils Handal, og statsminister Einar Gerhardsen er blant de mange fremmøtte. Om middagen er det konsert ved Årstad Musikkorps før det er ny mønstring igjen kl. 15.00. Torstein Sletten holder dagens festtale før en ny flott grønn fane bli overlevert korpset og resten av gavene strømmer på. Før korpset marsjerer til Den Gode Hensikt hvor soldatfesten avholdes, defilerer korpset til tonene av den nye Skansens Bataljons Defileringsmarsj, komponert av Torgrimsen i Årstad Musikkorps. Om kvelden blir også voksenfesten avholdt i Den Gode Hensikt med alle de innslag et vellykket jubileum skal ha.

Den strålende sesongen slutter med landtur til Strusshamn allerede søndagen etter.

1951 -

Etter det store jubileumsåret 1950 skulle en vente tilbakegang for korpset, men med Asbjørn Lie som sjef ser det tvert om ut til at det styrker sin posisjon. Det møter vanligvis 70 soldater på marsjdagene.

Onsdag 7. mars holdes Rådsmøte der sjefen legger frem forslag om å gå over til lørdagseksersis. Forslaget begrunnes med at det blir stadig mer alminnelig å dra på heldagstur om søndagen med familien, dette resulterer i økt fravær. Mot en stemme, blir det vedtatt å gå over til lørdagseksersis fra og med lørdag 31. mars og frammøte blir straks bedre.

Fra lørdagskorpsene kommer der et brev hvor de gir uttrykk for at de ikke kan godta et slikt tradisjonsbrudd. De tre lørdagskorpssjefene mener at skanseguttene må forstå at det ikke settes pris på at søndagskorpsene bryter inn på de "ene-merker" som lørdagskorpsene har hatt i nærmere 100 år. Brevet er til og med skrevet med rødt.

I 1951 blir nytt styre i foreningen valgt, og dette styret fungerer i hele 10 år. Styrets første oppgave blir å anlegge en lekeplass på parsellen ovenfor bautaen. En dugnadsgjeng blir mobilisert og arbeidet foregår med liv og lyst. I denne sammenheng kommer vi ikke forbi familiene Kristiansen og Lie, som gjør en fantastisk innsats. Etter at lekeplassen er ferdig, plasserer kommunen forskjellige lekeapparater på den. Mange år senere, blir inngangsporten flyttet fra syd-siden ned mot bautaen, og til nordvestsiden mot bilveien slik den er i dag.

1953 -

Etter 18 års fravær klarer Rådet å utgi "Skansegutten" igjen. Det er sjef Arne Evensen som er ildsjel i denne sak, og 3 numre blir utgitt i 1953.

Det blir ingen fellesoppvisning siden Verftets Kompani og Sandvikens Bataljon ikke kan delta. Først få dager før oppvisningen skulle finne sted får skanseguttene beskjed om at Sandvikens ikke kan delta. For Skansens Bataljon blir dette en forferdelig skuffelse. Bortsett fra krigens år har fellesoppvisningen vært ubrutt tradisjon siden 1929.

Pinseaften går turen til Haugesund fra Bergen med M/S "Sunnhordland". I Haugesund blir det ekskursjon til Haraldsstøtten, tur til Karmøy, oppvisning på Rådhusplassen for 2000 tilskuere. 2. pinsedag avholdes idrettsøvelser før det er tid for hjemreise med M/S "Stavangeren". Etter pinsen er det positiv omtale av korpset i Haugesunds Dagblad.

1955 -

8. januar går alle tiders juletrefest av stabelen i Vikinghallen for 150 deltakere. Første mønstringsdag er 26. februar, og 73 soldater er på linje.

Årets store sensasjon er at alle soldatene fra nå av skal gå med like blå vindjakker med et hvitt belte til. Guttene må selv kjøpe jakkene mens Skanseguttenes Forening spanderer beltene, i alt 150 stykker. Korpset har alt i alt 116 innmeldte soldater.

De to gamle teakvognene til Fløibanen, som har gjort tjeneste siden 1918, blir skiftet ut. De nye vognene tar flere passasjerer og får hver sin farge, rød og blå. Understellet er produsert hos von Roll i Sveits. Samtidig byttes motoren på øvre stasjon ut med en ny på 175 hk.

1956 -

Det er 116 innskrevne soldater når sesongen tar til.

18. mai reiser Skansens Bataljon til Haugesund for tredje gang. Som i 1953 går reisen med båt til Tittelsnes og derfra videre med busser. Oppholdet i Haugesund varer i to dager og forløper stort sett som i 1953 med litt idrett, litt sightseeing, litt fri og litt flørt. Etter oppvisningen på Rådhusplassen vil applausen ingen ende ta. Turen hjemover går med «Stavangeren» og det er mange som tar imot skanseguttene på kaien. Sesongen avsluttes på Skansen samme dag.

1957 -

Nytt av året er reserveløytnant og 5. troppsjef i tillegg til elleve offiserer fra før av.

Oppslutningen om korpset er god også dette året og alle 121 riflene blir utlevert.

Sesongen blir avsluttet med landtur til Florvåg 2. juni i dårlig vær. For første gang siden 1888 er Skansens uten musikk på landturskvelden, det er musikkorpset som svikter.

1958 -

Den gode gamle tradisjon med å føre journal over korpsets samlinger blir gjeninnført etter 8 års vakuum.

Første mønstringsdag blir 104 rifler utlevert og sesongen starter 22. februar i full vinter med Odd Pedersen som sjef.

Verftets Kompani kan ikke være med på fellesoppvisningen dette året, det blir Sandvikens og Skansens Bataljoner som møter på Mulebanen 18. mai.

26. juni kommer Kong Olav til Bergen på sitt første offisielle besøk som konge, og Skansens Bataljons fanegarde deltar i defileringen på Festplassen for kongen og Prinsesse Astrid.

Skansens Bataljon fra 1960 - 2000-tallet

1960 -

Skansens Bataljon er 100 år i 1960. Fjorårets sjef, Ole Rakner, er sjef også i jubileumsåret. Formannen i Skanseguttenes Forening er Karl Knudsen og jubileumskomiteens æresformann og formann er hhv. Ole Pettersen og Harald S. Lie.

Korpsets første ærefulle oppdrag dette året, er å representere Bergen med 4 buekorpsoffiserer ved et arrangement i Oslo, der "Norges 2 største byer møtes". De får en flott tur med toget og en hyggelig opplevelse i Oslo.

Sesongen starter 27. februar med ca. 100 gutter på linje. Korpset teller i alt ca. 140 gutter denne sesongen.

For første gang siden 1952 er Verftets Kompani med sine 30 mann med på fellesoppvisningen til stor jubel. Det er dessverre siste gang Verftets Kompani er med. Jubel blir det også etter Skansens Bataljons oppvisning.

Under fellesutmarsjen til stemmemyren tar Skansens de fleste premiene og på 17. mai går jubilanten fremst i Flaggtoget med 142 gutter på linje.

Korpsets 100-årsjubileum blir feiret på dagen søndag 22. mai i flott vær. Klokken syv går flaggene til topps i hele strøket og æresporten fra 1930 er for siste gang kommet på plass på Nordre Skansen. Gamlekarene stiller i Fjellgaten klokken 07.30 i et anselig antall og på Christi Krybbes skoler er leietropper i et antall av 140 møtt fram til historisk opptog. Klokken 08.00 presis finner innmarsjen på Skansen sted hvoretter den første gaven blir overrakt: egen flaggstang ytterst på Skansepynten med nykomponert flagg for anledningen, et banner i rødt og grønt med forgylt løve i øverste hjørne. Til tonene av Karl Glessers nye sang, Skansen er vår, går banneret til topps. Høytideligheten slutter med utdeling av Helteborgvåpenet til Torstein Sletten for hans arbeid med korpsets historie. Så starter marsjen gjennom strøket med gamlekarene, historisk opptog og Skansens Bataljon.

Etter marsj i strøket blir det holdt minnetale ved bautasteinen før eldre og yngre skansegutter med familie drar til Korskirken, hvor sjefen fra 1937, pastor Per Sigvathsen, forretter. Etterpå er det fest for de aktive i Bergens Haandværks- og Industriforening.

Klokken 15.30 er gamlekarer og jubilant igjen i Fjellgaten. Festen på Skansen begynner med tale av Torstein Sletten før gratulantene strømmer på. Senere marsjerer så Skansens Bataljon til Mulebanen sammen med gratulantene hvor det blir gitt en strålende oppvisning. Dagen blir avsluttet med jubileumsmiddag for 175 personer i Bergens Haandværks- og Industriforening i henhold til de beste tradisjoner.

Men sesongen er ikke slutt. Fredag 24. juni i strålende vær stiller Skansens Bataljon og Fridalens Musikkorps på Skansen for å reise til England. Underveis til Skoltegrunnskaien, stopper korpset ved Det Bergenske Dampskibsselskab hvor sjefen holder en tale for selskapet og takker for den interesse BDS har vist korpset for turen. Over Nordsjøen går turen med S.S. "Leda". Dagen etterpå blir korpset og musikkorpset mønstret av kapteinen. Fra Newcastle går turen med 4 busser til Edinburgh hvor korpsene tar inn på Hails Hostel. Det er besøk i sjømannskirken, Edinburgh Castle, oppvisning på "Esplanaden", besøk i dyrehagen med mye mer. Etter en knapp ukes opphold med mange nye inntrykk, går turen tilbake med M/S "Venus" i stormfullt vær.

Skanseguttene kunne se tilbake på en svært vellykket tur, den første utenlandstur for et buekorps. Allerede i 1950 ble ideen til en utenlandstur lagt frem av Arthur Skjelbred og han er også formann for turkomiteen i 1960.

1961 -

I 1961 er bataljonens lover gjenstand for inngående behandling og blir endelig vedtatt 17. februar.

Verftets Kompani innstiller sin virksomhet og Rådet ser seg om etter en 3. partner.

1962 –

Ved sesongstart får korpset overrakt en forsinket jubileumsgave fra 5 tidligere sjefer: 1 norsk vimpel og et rød-grønt banner til flaggstangen på Skansen, og dertil et antall "Skansemerker" i sølv, pluss stanse til samme.

Så sent som i 1962 bor de fleste skanseguttene fremdeles i det gamle skansestrøket, i alt 72 av 138 gutter. Men mange bor også i strøk som tradisjonelt sett hører til andre korps. Hele 32 gutter kommer fra Wesselengens strøk. Forklaringen er nok den at Wesselengens Bataljon ikke går på denne tiden. Kun 6 gutter kommer fra søndre bydel.

Skansens Bataljon reiser til Haugesund for fjerde gang i 1962.

1963 -

Skansens Bataljon drar til Voss i 1963, hvor bondebryllup og buekorps møtes i skjønn forening. Skanseguttene får også møte Sigbjørn B. Osa som spiller hardingfele.

1964 -

Området rundt bautasteinen på Søndre Skansen blir planert og det blir plantet gressfrø. Alt arbeid blir utført på dugnad.

1965 -

Willy A. Nielsen er sjef i 1965. Turen til Danmark dette året ble en ny stor triumf for skanseguttene. Den 24. juni er det klart for avreise for Skansens Bataljon og Fridalens Musikkorps, til sammen 112 deltakere. Turen går med dagtoget til Grefsen stasjon like utenfor Oslo, hvoretter marsjen går til Haraldsheim Ungdomsherberger. Dagen etterpå er det bilde av korpset på førstesiden i Aftenposten.

Fra Østbanen går turen videre til Gøteborg, Helsingborg, over til Helsingør i Danmark med jernbaneferge og til slutt til København. Korpsets hovedkvarter er Hørgårdens Ungdomsherberge ved Roskilde. Opplevelsene står i kø for turdeltakerne: besøk i sjømannskirken, i Tivoli og i Dyrehaven hvor det også blir holdt oppvisning, besøk på Kastrup flyplass med omvisning på flyplassens brannstasjon, besøk på Tuborg Bryggeri og i Roskilde domkirke.

Returen går samme vei tilbake til Bergen og mange er møtt frem på jernbanestasjonen for å ta imot de reisende. Gjennom sentrum går marsjen med to politimenn foran korpset før sesongavslutning på Skansen.

Fløistuen ved Fløipilen blir revet i 1964 og 1965. Den har en tid etter krigen vært brukt som ungdomsherberge. På midten av 60-tallet blir det drevet minst én barnehage der hvor Fløistuen lå.

1966 -

Denne sesongen begynner unektelig noe problematisk da det skorter på sjefsemner. Det gjør ikke saken bedre at hele 9 av 11 offiserer slutter i korpset. Men skanseguttene tar fatt på utfordringen og de fleste offisersstillingene besettes med direkte opprykk fra de meniges rekker.

Skansens Bataljon deltar ikke i oppvisningen i 1966 på grunn av sykdom i offisersrekken.

I 1966 må foreningen flytte fra rådslokalet i Søndre Blekevei 7, etter 35 års leietid. Foreningen får leie et lokale i Buntz's hus, men der er det så trangt at det med nød og neppe er plass til effekter m.m..

1967 -

I 1967 får skanseguttene tilbud fra 17. mai-komiteen i Kristiansand om besøk der i byen. Den skulle ta seg av hele arrangementet. Guttene trener hver dag første uken i mai, men så kommer sjokket. Kristiansand meddeler at besøket dessverre må avlyses og guttene blir nærmest rebelske da meldingen blir gjort kjent. En hel tropp og to offiserer "sier opp", men besinner seg og kommer tilbake.

1968 -

For femte gang reiser Skansens Bataljon til Haugesund, som tydeligvis er et populært reisemål for skanseguttene. Korpset reiser med M/S "Sunnhordland" til Tittelsnes hvor turen går videre med busser til Haugesund hvor korpset bor på et ungdomsherberge denne pinsehelgen.

1969 -

Skansen brannstasjon

I 1969 drar 84 skansegutter på en heldags skitur til Kvamskogen.

Norsk Film er på Skansen for å forevige korpset under første marsjdag.

For skanseguttene er det stor glede da de to tårnrommene i Skansen Brannstasjon blir stilt til korpsets disposisjon fra sommeren av. Dermed har korpset fått et flott rådslokale med fantastisk utsikt over byen vår og samtidig lokaliteter til oppbevaring av effekter. Det er mange som er interessert i lokalene, men Formannsskapet avgjør saken 4. juni 1969 i skanseguttenes favør.

8. oktober 1969 går 10-15 skansegutter sammen om å stifte Skansens Bataljons Venner. Kontingenten er høy og formålet er fornyelse av korpsets effekter. Torstein Sletten, Asbjørn Lie og Karl Glesser er hhv. lagets formann, sekretær og kasserer det første tiåret.

1970 -

I 1970 er Bergen by 900 år og Skansens Bataljon 110 år. Jan Skulstad er sjef dette året som året før og Asbjørn Lie er formann i foreningens jubileumskomité.

17. mai får Skansens Bataljon premie for stiligste innslag i Flaggtoget.

Fredag 22. mai er det mønstring på Skansen klokken 18.00, og etter minnetale av sokneprest Winsnes ved bautasteinen, er det avduking av ny fane. Fanen er en gave fra Damegarden som er organisert i anledning av jubileet og avløser fanen fra 1950 som nå er 20 år gammel. Også den nye fanen er grønn, men har et nytt design med motiv laget av Svein Skauge. Fra den nystartede foreningen, Skansens Bataljons Venner, vanker det gavebrev på 100 nye vindjakker, som allerede var i bruk på 17. mai. Etter taler og sang blir Asbjørn Lie dekorert med Helteborg for sin store innsats ved dette og tidligere jubileer. Så kan korpset med gamlekarene ta fatt på marsjen gjennom strøket, og denne gang er målet Fløibanestasjonen, der korpset danner espalier for nærmere 200 festdeltakere som skal til topps for å feire jubileet.

Neste dag er det første Buekorpsenes Dag i ny regi. Alle byens buekorps møtes på Skansen hvor den nye æresporten er satt opp og det vaier flagg fra mange flaggstenger. Gamlekarene møtes på Klosteret før marsj gjennom byens gater mot Torgalmenningen. En trommeslagerkonkurranse der, resulterer i at de tre slagerne Geir Nordnes, Leif Magnus Jensen og Jan Pedersen fra Skansens Bataljon vinner og får sitt navn inngravert i Bergen kommunes vandrepokal. Dagen blir avsluttet med parade med hundrevis av gamle og nye faner.

Søndag 24. mai klokken 08.00 stiller korpset på Skansen, og en halv time senere er både gamlekarer og historisk opptog på plass for å fortsette jubileet. Målet for morgenprosesjonen er Korskirken der skansesjefen fra 1937, Per Sigvathsen, forretter. Fra Korskirken marsjerer både korpset og historisk opptog til Folkets Hus hvor de alle får middag og lettere underholdning.

Klokken 16.30 møter bataljonen på Skansen igjen, Fortunens Musikkorps har imens holdt konsert i øsende regn. Da jubilant og gratulanter skal møtes om ettermiddagen, åpner himmelens sluser seg for alvor. Guttene blir så våte, at offiserene ved front avlyser oppvisningen på Mulebanen. Men likevel, et strålende jubileum hadde det vært.

Korpsets tredje utenlandstur går i 1970 til London i England. 21. juni reiser Skansens Bataljon sammen med Hellen Skoles Musikkorps fra Skoltegrunnskaien med "Venus" i strålende vær. Neste dag blir korpsene inspisert av Overstyrmann Johansen, bergenser og buekorpsgutt. Etter ankomst i Newcastle, går turen med busser til bestemmelsesstedet Grange Farm. Mange opplevelser venter skanseguttene: sightseeing til Bournemouth med oppvisning til fjernsynsopptak, rundtur i London hvor guttene får se alle de kjente bygningene, besøk i Madame Tussauds vokskabinett, planetariet og i sjømannskirken. Det blir og holdt oppvisning på Grange Farm. I forbindelse med den norske uke i Coventry, får bataljonen reise dertil og holder en flott oppvisning på Butts Stadium.

Returen hjemover igjen går samme vei og skanseguttene ankommer Bergen i øsende regnvær. Englandsturen blir det punktum for 110-årsjubileet som alle hadde håpet på.

1971 -

Et nytt tiltak i 1971 er fjellturene hvor målet er å få flest mulig gutter til å gå på fjellet om søndagen. Alle syv fjell skal bestiges, og de som er med på samtlige turer, får syvfjellsmedaljen.

Sjefen, Tor Skulstad, gifter seg i Mariakirken og korpset stiller med fanegarden blant flere aktive og danner espalier utenfor kirken.

Carl Ingolf Jensen, far til den kjente bergenske fotballspiller Kniksen mottar Helteborg.

Høsten 1971 tar skansesjef 1934, Torstein Sletten, initiativet til Buekorpsmuséet. Han blir formann for arbeidsutvalget som består av gamlekarer fra 6 buekorps samt én offiser fra Nygaards og én fra Fjeldets Bataljoner.

1972 -

Skansens Bataljon teller i 1972: 120 soldater, 10 slagere og 11 offiserer, i alt 141 deltakere.

Torstein Sletten utgir en bok med tittelen Buekorpsene i Bergen. Boken omhandler både lørdags- og søndagskorpsene og blir utgitt på Ed. B. Giertsens Forlag i 1972. Den er ikke å oppdrive i dag, kanskje med unntak av et antikvariat.

1973 -

Erik S. Lie er sjef i Skansens Bataljon i 1973 og er den første 3. generasjonssjef i korpset. Hans far, Asbjørn Lie, og hans bestefar, Harald S. Lie, var sjef i korpset i hhv. 1951 og 1920.

Korpset drar med tog til Mjølfjell Ungdomsherberge med 90 gutter i pinsen. Der oppe er det turer og andre aktiviteter om dagen og underholdning om kvelden.

1974 -

Buekorpsenes Dag arrangeres for andre gang i 1974. Skansens Bataljon ved Tamburmajor Geir Nygaard vinner trommeslagerkonkurransen på Torgallmenningen og dermed har Skansens Bataljon to aksjer i vandrepokalen.

Fra og med dette året velger Rådet inn fire faneoffiserer, og offisersrekken er dermed på tolv mann.

For tredje gang bytter Fløibanen vognene. To semitrailere fra BDS med hver sin nye vogn på, kjører fra Skoltegrunnskaien og opp til Skansen. De snur på Søndre Skansen og rygger deretter bort til Fløibanens stasjon i Promsgaten. En stor mobilkran løfter vognene på plass på skinnegangen.

De nye vognene er i likhet med forgjengerne bygget hos von Roll i Sveits, og tar 80 passasjerer. Den ene av de gamle vognene blir i lange tider stående under åpen himmel ved sporveiens verksted på Mannsverk.

1975 -

Skansens Bataljon er 115 år denne sesongen og årets sjef er Kjell Jarle Fjellstad, som også var sjef i 1974.

I 1975 blir et nytt idrettsarrangement satt ut i livet. Det er Skansedagen, som for første gang går av stabelen på Skansemyren Idrettsplass søndag 4. mai. De tre beste i hver øvelse får diplomer, og den som har størst poengsum for samtlige øvelser, får sitt navn inngravert i Skansekruset som deles ut på avslutningen ved sesongslutt.

Det er ny tur til fremmed land i 1975. Det er Holland denne gang, og målet er Amsterdam og Arnhem. Skansens Bataljon reiser sammen med Krohnengens Skoles Musikkorps, til sammen 133 deltakere. Avreisedagen er tirsdag 1. juli fra Skoltegrunnskaien med M/S «Jupiter» i strålende vær med ankomst Amsterdam neste dag. Turen går videre med busser til Arnhem hvor korpset bor på Alteveer Ungdomsherberge, som ligger i en stor park litt utenfor Arnhem sentrum.

Begivenhetene står i kø for guttene, de får se Arnhem og det er det sightseeing langs de mange kanaler i Amsterdam. Deretter er det oppvisning på Slottsplassen i Amsterdam, men det blir en skremmende opplevelse for skanseguttene. En del publikummere reagerer negativt på at små gutter går med rifler på skulderen og gir dette til uttrykk fra tilskuerplass. Sjefen avbryter derfor oppvisningen halvveis! Denne episoden bidrar til at det diskuteres om Skansens bør gå over til buer igjen.

Etter oppvisningen går turen i busser til den Haag hvor lilleputtbyen Madurodam blir besøkt, det er busstur til Burgers Safaripark, en Dyrehage og det er fotballkamp med et lokalt lag. Ved Nederlands Friluftmuseum holder guttene en fin oppvisning. Etter en ukes tid opphold, drar mange glade skansegutter med samme skip tilbake til Bergen.

Marsjen går så opp til Skansen hvor en vellykket sesong blir avsluttet på tradisjonell måte i strålende vær.

1976 -

Mads Lie, bror til sjefen i 1973, er årets sjef. Han er andre 3. generasjonssjef i Skansens Bataljon.

Logoen på Skanseguttens forside fra 1953 med korpset i marsj foran brannstasjonen på Skansen, blir fjernet i desember 1976. Det var redaktøren i 1953, Arne Evensen, som tegnet denne logoen som ble brukt fra samme år av.

1977 -

I 1977 er hele korpset på besøk på Haakonsvern. Der er det omvisning, film og bespisning. De aktive blir til og med hentet og brakt i busser.

Buekorpsmuseet i Murhvelvingen åpnes 26. mai av ordfører Eilert Eilertsen, mens fanegarder fra samtlige eksisterende buekorps står æresvakt utenfor og et musikkorps spiller. Dette er resultatet av arbeidsutvalget for buekorpsmuseets innsats, hvor Torstein Sletten er formann. Utvalget ble nedsatt i 1971.

For å ta seg av Buekorpsene Dag og andre felles buekorpssaker, blir det i 1977 dannet et Buekorpsråd. Det er Nordnæssjefen som tar initiativet til et møte med representanter for samtlige buekorps på Fredriksberg Fort 13. juni der mange saker blir drøftet. På møtet blir det vedtatt å danne et Buekorpsråd på grunnlag av en samarbeidserklæring bestående av åtte paragrafer.

1978 -

Årets sjef, Pål Kristiansen, er tredje 3. generasjonssjef i Skansens Bataljon. Hans far, Odd Kristiansen, var sjef i 1949 og hans bestefar, Ragnvald Kristiansen, i 1917.

Fjeldets Bataljon protesterer mot at Skansens Bataljon marsjerer over Pitterhaugen om lørdagene mens de står oppstilt. Skansens viser til gamle tradisjoner og det oppnåes en viss enighet ved at korpsene skyver litt på tidspunktene for å unngå at Skansens kommer ned til Pitterhaugen når fjeldsjefen taler.

Verftets Kompani ble nedlagt i 1960, og etter den tid har Sandvikens og Skansens Bataljoner ikke hatt noen tredje partner til fellesoppvisningen. I mange år har man arbeidet med å få en ny partner med, og etter forslag fra sjefen i 1977, Geir T. Nygaard, sier Sydnæs Bataljon ja til invitten fra Sandvikens og Skansens Bataljoner. Fra og med 1978, er Sydnæs med på den årlige fellesoppvisningen, og SSS-alliansen avløser dermed den gamle SVS–alliansen. Det nye opplegget består i at de tre buekorpsene møtes på Torgalmenningen, marsjerer over Torget, opp Vetrlidsalmenning og Skansesvingene, hvor det er trommeslagerkonkurranse korpsene i mellom før de ankommer Skansen. Etter en kort pause går marsjen videre opp til Fjellveien og deretter nordover til Mulebanen hvor fellesoppvisningen avholdes. Korpsene bytter hvert år på hvem som går først. Etter oppvisningen marsjerer korpsene hvert til sitt. Det har i varierende grad vært innslag av musikkorps.

1979 -

Fjellveien er 100 år i 1979 og dette går ikke upåaktet hen. Skansens Bataljon stiller i uniformer som viser hvordan korpset så ut for 100 år siden. Markeringen blir holdt ved "Hesten trenger hvile" i Fjellveien like nedenfor Øvre Bleken Gård.

1980 -

I 1980 bor bare 17 av de 160 aktive i selve strøket. 43 bor i Loddefjord, 20 i Åsane, 18 i søndre bydel, 15 i Fana, én på Os, tre på Askøy og tre på Isdalstø i Lindås. Også Skansens Bataljon merker nå utflyttingen fra de sentrale bystrøk, som vel har begynt å stagnere.

Skansens Bataljon er 120 år dette året og korpset teller 160 medlemmer. 22. mai klokken 18.00 stiller jubilant og gamlekarer og marsjerer til bautasteinen hvor sjefen fra 1952, Kjell Nesse, taler og legger ned blomster. Deretter blir En gang i tiden i svunne år sunget før marsj i strøket. Det er stopp underveis ved stifterne Ole Andreas Monsens og Johan Johnsens hus ved Halvemånen, og også ved Olaf Hanssens tidligere hjem i Langeveien. Her holder også Torstein Sletten en tale for korpsets eldste fane som er 100 år gammel i 1980. Etter runden i strøket er det avslutning på Skansen med defilering og parade for gamle og nye faner. På grunn av pinse den påfølgende helg, må resten av jubileumsarrangementet legges til lørdag 31. mai og søndag 1. juni. Lørdag 31. mai er det alle tiders fest for gamlekarer og offiserer med damer på Grand for nærmere 200 festdeltakere.

Søndag 1. juni er det middag for de aktive på Rosenkrantz fra klokken 14.30 til 16.00, mens Årstad Musikkorps holder konsert på Skansen. Etter middagen marsjerer korpset opp til Skansen for å motta gratulanter før det er oppvisning på Mulebanen.

Skansen er pyntet med flagg, vimpler, transparenter og en ny æresportal ved Nordre Skansen.

I Buekorpsmuseet har korpset en spesialutstilling i indre utstillingslokale i anledning jubileet.

7. mai er korpset på besøk på Hansa Bryggeri og hele 136 aktive gutter marsjerer bort til bryggeriet. Etter en fin omvisning er det ubegrenset konsum av brus hvilket gir seg utslag på turen tilbake til Skansen.

Brushytten på Midtfjellet blir kjøpt av Skanseguttenes Forening 1. mai 1980, og første salgsdag er søndag 11. mai. Brushytten ble bygget i 1931 og det er behov for utbedringer. Ivrige gamlekarer forsterker tak og vegger, moderniserer kjøkkenet og får støpt nytt gulv med varmekabler. Foreningen organiserer med to-manns vaktlag som hver har vakter 4-5 søndager i året på Brushytten. I tillegg stiller de aktive med en eller flere offiserer på vaktene.

I forbindelse med jubileumsåret tar foreningen opp igjen arbeidet med å finne igjen den gamle værhanen som stod på brannstasjonen. Da dette ikke lyktes, fikk initiativtaker Karl Glesser laget en ny.

1981 -

Det er vinter i Bergen når sesongen starter, og kvelden før første marsjdag stiller alle offiserene med hakker, spader og koster for å gjøre de bratteste bakkene i strøket fremkommelig for bataljonen.

Rådet innfører dette året en ny vervemetode, som gir svært gode resultater. Offiserene holder vervemøter på barneskoler i forskjellige deler av Stor-Bergen i tillegg til korpsets eget strøk. Opplegget krever store ressurser fra offiserene, men bidrar blant annet til at Skansens Bataljon på 1. marsjdag, fellesoppvisning og 17. mai totalt stiller med hhv. 131, 140 og 166 aktive gutter på linje.

2. juni 1981 er Skanseguttenes Forening 50 år, men dagen blir markert på korpsets stiftelsesdag 22. mai. Styrets formann, Bernt Egil Fjærestad, utnevner Karl Glesser og Torstein Sletten til foreningens æresmedlemmer og det er første gang en slik begivenhet finner sted i Skanseguttenes Forenings historie. Glesser (tidl. Knudsen) var Faneoffiser i 1928 og Tamburmajor i 1929 og 1930. Sletten var offiser fra 1930 og avsluttet som sjef i 1934. De har begge mottatt Helteborg, hhv. i 1939 og 1960. – Senere går marsjen for gamlekarene gjennom Fjellveien til Bellevue hvor dagen blir markert med en sammenkomst.

En fotballturnering mellom samtlige buekorps høsten 1981, fører til finaleseier for Skansens Bataljon. Flere av kampene blir spilt i Nordnæsdalen.

1982 -

Spørsmålet om Skansens skal gå over til buer igjen, blir reist allerede i midten av 1970-årene. En av begrunnelsene er at smågutter med rifler ikke er så velsett i det store utland.

Rådet 1982 går med klart stemmeflertall inn for at Skansens Bataljon skal gå over til buer, i motsetning til Rådet 1981. Foreningens styre arbeider med saken, og 16. september 1982 avholder foreningen ekstraordinær generalforsamling på Hansa Bryggeri i forbindelse med en omvisning på bryggeriet. Det er Harry Tvedt i samarbeid med Tor Skulstad som ordner med arrangementet. Formannen, Ole Rakner, forklarer for forsamlingen at det kun er buesaken som står på agendaen. Etter diskusjon rundt denne viktige saken, blir det avgjort ved avstemning at overgang til buer skal skje allerede til 1983-sesongen.

Kvelden avsluttes med filmfremvisning med en del av de siste års høydepunkter for Skansens Bataljon.

1983 -

19. mars 1983 blir buene overlevert ved en enkel seremoni på Skansen. Torstein Sletten gir en kort historisk oversikt over de ulike våpentyper korpset har brukt opp gjennom årene, før guttene blir kalt frem pelotongvis for ombytting av rifler og buer. Med sine nye pyntede buer marsjerer korpset rundt i strøket og viser seg frem for folket. Navneskifte til Skansens Buekorps bli også nevnt, men det blir med tanken.

Reiselysten melder seg igjen og i 1983 reiser korpset til Skottland den 19. juni fra Skoltegrunnskaien med M/S "Venus". De 87 aktive guttene kan gå i land i Newcastle neste ettermiddag hvorpå turen går videre med buss til Glasgow. Korpset skal bo på Glasgow Youth Hostel som ligger i gangavstand fra sentrum. Det er blant annet satt av tid til busstur til Edinburgh hvor korpset også har oppvisning ved Edinburgh Castle. Av andre høydepunkter kan nevnes tur til Loch Lomond, besøk i Glasgow Transportmuseum, shoppingturer i varesentre m.m..

Etter seks dagers opphold går turen tilbake til Newcastle hvor skanseguttene igjen stiger ombord i M/S "Venus". Turen over Nordsjøen er fin, men det regner da skipet ankommer Bergen. Skansens Bataljon femte utenlandstur er dermed i havn. 123-sesongen blir deretter avsluttet på Skansen og sjefen hives i skansedammen.

Andre etasje i Skansen Brannstasjon blir ledig i 1983, og to søknader fra foreningens formann, Ole Rakner,

fører til at det på Formannskapsmøtet 9. november foreligger en positiv innstilling fra Rådmannen. Han har ikke noe å bemerke til at Skansens Bataljon og Skanseguttenes Forening får leie lokalene. Dermed får korpset mer plass til disposisjon og gamlekarene setter igang med oppussing av lokalene i den ærverdige bygningen.

1984 -

I januar får skanseguttene overta andre etasje i brannstasjonen. Samtidig som gamlekarene står for innvendig oppussing, arbeider vedlikeholdsavdelingen i Bergen kommune med utvendig oppussing. Arbeidene tar lang tid og først langt ut på høsten kan lokalene tas i bruk.

I 1984 arrangerer Skanseguttenes Forening en bydelsfest på Skansen i forbindelse med stiftelsesdagen. Det er jubileumskomiteen 1985 som står for både idé og gjennomføring. Skansen blir avstengt for biler og i nydelig vær med 20 graders varme er det aktiviteter for eldre som yngre. Det er konsert på Skansen av Nykrohnborg Skolekorps før marsj gjennom strøket for Skansens Bataljon.

Landturen går til Mjølfjell med tog som en to-dagers tur denne sesongen. Korpset reiste på flere pinseturer nettopp til Mjølfjell tidlig på 1970-tallet med stor deltakelse.

1985 -

Sesongen starter 21. februar med 112 skansegutter på linje. Allerede 1. marsjdag er det besøk på Hansa Bryggeri hvor guttene får drikke brus alt de orker etter en fin omvisning på bryggeriet.

Lørdag 20. april er korpset på omvisning på Haakonsvern med 97 aktive på linje. Der ute blir korpset inspisert av Kontréadmiral A. Utne før korpset har en oppvisning på paradeplassen. Før selve omvisningen, blir det også tid til et besøk i kinosalen.

Våren 1983 oppnevner styret for Skanseguttenes Forening, komiteen for 125-årsjubileet med Kjell Nesse, sjef 1952, som formann.

Hovedfeiringen er lørdag 18. mai, med oppstilling og flaggheising klokken 12.00 på Skansen. Talerstolen er plassert ved brannstasjonens hjørne mot syd og æresporten ved inngangen til Søndre Skansen. Brannstasjonen er dekorert med fine transparenter og fra alle flaggstengene vaier det flagg og vimpler.

Klokken 12.00 stiler korpset på Skansen i bra vær før avmarsj mot Hotel Norge hvor soldatfesten skal avholdes i bankettsalen klokken 13.00. Der er det både mat og underholdning for guttene.

Imens holder Krohnengen Brass Band en halvannen times konsert oppe på Skansen. Etter soldatfesten, marsjerer bataljonen gjennom festspillbyen og opp til Langeveien hvor den møter gamlekarene som på forhånd har møtt frem i Fjellgaten. Det er en lang prosesjon som går skansestrøket denne ettermiddagen til mange skuelystne. Det er stor stas for både eldre som yngre. Før innmarsj på Skansen i stram giv akt, er det kort stopp i Promsgaten. På Skansen er det gaveoverrekkelser fra de mange fremmøtte før dagen avsluttes.

Om kvelden klokken 19.30 er det duket til fest på Hotel Norge for offiserer, gamlekarer og gjester, med damer, til sammen 167 festdeltakere. Det blir på alle måter en vellykket fest med herlig mat, stilig servering, flotte taler og god musikk. Etter festen, midt på natten, marsjerer de glade festdeltakerne opp til Skansen igjen hvor det blir avholdt parade. Der møter også en politibil, men det er forståelsesfullhet på begge sider.

Onsdag 22. mai er det oppstilling på Skansen klokken 12.00 og så er det klart for et nytt innslag: en tretimers tur med "Statsraad Lehmkuhl". Ombord er det både mat og underholdning. Tilbake på Skansen i fint vær stiller korpset opp igjen klokken 17.30 og gamlekarene kommer og hilser bataljonen. En ny flott fane blir høytidelig overrakt og byttes ut med den gamle midtveis i paraden. Det er fanebærer i 1966, 1967 og 1968, Tor Skulstad, som får æren av å gå den første paraden med den nye fanen, før den blir overlevert til korpsets fanebærer Magne Reime. Som sine tre forgjengere, er også denne fanen i grønn silke, mens motivet mest kan minne om silkefanen fra 1895.

Så er det minnehøytidelighet ved bautasteinen på Søndre Skansen, der pastor Per Sigvathsen taler og legger ned krans. Dermed er det klart for ny marsj i strøket med tradisjonelle stopp underveis for å hedre skansegutter.

Tilbake på Skansen takker årets sjef, Tom Hansen, for all oppmerksomhet før 125-årsfeiringen er over.

1986 -

Det er Norges tur til å arrangere Melodi Grand Prix i 1986, og Bergen får æren av å være vertsby for det store arrangementet. «Sjelden har vel buekorpsene opptrådt sammen på denne måten og oppnådd slik suksess som lørdag 26. april under åpningen av Grand Prix-uken i Bergen» står det å lese i Skansegutten. Samtlige buekorpssjefer stiller opp for å bidra med sitt til arrangementet, og det er et flott syn som møter de mange tusen tilskuerne da opptoget kommer marsjerende ned Markeveien og inn på Torgalmenningen. Over 110 slagere slår stokkemarsjen samtidig!

På 17. mai stiller Skansens med 122 gutter på linje og er igjen største buekorps i byen. Dræggens stiller med 120 og Nordnæs med 110.

Skanseguttenes Forening arrangerer bydelsfest på Skansen 22. mai. Været er ikke det beste, men likevel går arrangementet som planlagt.

24. mai er det Buekorpsenes Dag og med sine 121 aktive på linje, er Skansens Bataljon det største korpset i byen. Dagen begynner med regnvær, men det bedrer seg etterhvert. Hovedarrangementet blir avholdt på Festplassen.

I Hans Haugesgate har kommunen begynt med et stort rehabiliteringsprosjekt, som vil ta flere år. Dette vil påvirke bataljonens strøk, den såkalte "Sløyfen", slik at den i lengre tid må endre marsjruten.

1987 -

Fredag 19. juni reiser skanseguttene til England igjen. Turen går med M/S "Jupiter" fra Skoltegrunnskaien med totalt 91 skansegutter ombord. Med seg har korpset to busser fra Bergen Sporvei, som skal frakte dem rundt i England. Neste dag klokken 12.00 ankommer de Newcastle, før turen bærer mot Hawkinge Activity Centre utenfor Folkstone helt sydøst i England. Den ene bussen får problemer underveis og trenger assistanse. Derfor må den andre bussen også hente skanseguttene fra problembussen til bestemmelsesstedet. Under oppholdet får de reisende besøke et krigsmuseum, det er tur til Eastbourne og Hastings, tur til London hvor Madame Tussauds vokskabinett og Wembley Stadium blir besøkt, St. Hans-feiring i sjømannskirken i London og besøk i en dyrepark nær Folkstone. Skanseguttene har to turer til London, og på den siste turen får de blant annet besøke Tower og deretter tatt en tur på Themsen.

Fredag 26. juni holder korpset en flott oppvisning for et dessverre fåtallig engelsk publikum. Dagen etter går returen med bussene nord igjen til Newcastle etter en grytidlig frokost. Turen over Nordsjøen går med samme skip, og bataljonen står oppstilt på akterdekket da skipet glir inn mot kaien i Bergen.

Så er det tid for marsj mot Skansen for å avslutte sesongen hvor Obert Wetås får tildelt Helteborg.

Brann kommer til cupfinalen i 1987, og 65 slagere fra forskjellige buekorps reiser over fjellet med gratisbillett til fotballkampen for å delta i opptoget til Ullevaal Stadion. Til tross for denne fine markeringen, taper Brann finalen.

1988 -

Før sesongen 1988 begynner, blir det holdt vervekampanje etter modell fra sesongen 1981. Det holdes vervemøter på 15 skoler, og korpset har ca. 150 aktive innmeldt, derav 77 nybegynnere, ved sesongstart.

Det må lages 40 nye buer, som blir ferdige først litt ut i sesongen. Tropper og sistesoldater må derfor de første marsjdagene gå med rifler i mangel av buer.

Andre marsjdag, tirsdag 10. mars, er det besøk på Hansa Bryggeri på Kalfaret. I regnvær og sludd, stiller korpset med hele 144 gutter på linje. Lørdag 16. april, er det omvisning for 116 gutter ombord i Statsraad Lehmkuhl. Til fellesoppvisningen, 17. mai og sesongavslutningen stiller korpset hhv. ca. 140, 156 og 140 aktive skansegutter på linje.

Landturen er en helgetur til Kinsarvik. Skansedagen blir arrangert på denne turen.

Sydnæs Bataljon blir denne sesongen også med på fellesutmarsjen til Skansemyren. Sydnæsguttene vinner overraskende mange av konkurransene.

Etter sesongen blir soldater og slagere aktivisert i brannstasjonen med flere pelotongsamlinger.

1989 -

Som avslutning på 1989-sesongen, reiser Skansens Bataljon til England igjen, denne gang med 77 turdeltakere. Klokken 14.00 søndag 25. juni går turen med M/S "Venus" over Nordsjøen. Neste dag går turen med busser til Cambridge fra Newcastle. Det blir tid til å se Cambridge og selvfølgelig en busstur til London. Der får skanseguttene oppleve britisk trafikkork før de blir omvist på Tower og får også se Big Ben og Trafalgar Square. Torsdag 29. juni reiser korpset til et stort flymuseum hvor de blant mange fine fly også har en flysimulator. Også på denne Englandsturen blir det to turer til London hvor Madame Tussauds vokskabinett og Wembley Stadium blir besøkt etterfulgt av besøk i London Zoo. Lørdag 1. juli reiser guttene tilbake til Newcastle hvor de stiger ombord i M/S "Venus".

TV-Bergen lager en buekorpsreportasje om høsten, og Skansens Bataljon klarer å tromme sammen 60 aktive gutter på rekordtid for å delta i programmet.

1990 -

12. mai er det Buekorpsenes Dag igjen, og denne gang er programmet lagt om med to markeringer i løpet av dagen i stedet for et langt arrangement. Første del blir avholdt på Torgalmenningen med innledende runder i trommeslagerkonkurransen og fanebærerkonkurransen. Siste del blir avholdt på Møhlenpris senere på dagen med blant annet finaler for de to nevnte konkurranser.

På 17. mai stiller Skansens med 139 aktive gutter på linje og er byens største buekorps.

Skansens Bataljon er 130 år i 1990, og dagen blir markert lørdag 19. mai. I strålende vær stiller korpset på Skansen klokken 11.00 med 125 gutter på linje. Etter at sjefen, Holger Hagesæter, og jubileumskomiteens formann, Kjell Nesse, markerer starten på dagen med hver sin korte tale, marsjerer korpset ned til Hotel Norge. Der er det bespisning for alle de aktive og også for alle byens buekorpssjefer i bankettsalen.

Klokken 14.30 møter korpset gamlekarene, og fra Langeveien går marsjen gjennom skansestrøket. Det er stopp underveis med korte taler av Torstein Sletten. Etter innmarsj på Skansen, er det tid for å ta imot gratulanter. Dagens hovedtale blir holdt av skansesjef 1976, Mads Lie. Formann i Skanseguttenes Forening, Thorstein Eriksen, holder en tale til bataljonen og utnevner også foreningens tredje æresmedlem, Arthur Ingebrigtsen, sjef i 1929 og 1930. Det vellykkede jubileumsarrangement blir avrundet med defilering, parade og flaggfiring kl. 18.00. Klokken 19.00 er det jubileumsfest med mange gjester på Hotel Norge. Jubileumsfesten er på alle måter vellykket og ved festens slutt, marsjerer gjestene opp til Skansen hvor nattparade markerer slutten på jubileet.

Stiftelsesdagen tirsdag 22. mai, blir også markert av korpset med marsj i strøket med 104 gutter på linje.

Sjef 1990 Holger Hagesæter blir kastet i Skansedammen på landtursdagen. En Skansetradisjon fra 80-tallet.

Årets landtur er en helgetur, som går til Harding Motell og Camping i Kinsarvik fredag 8. juni med busser. Sesongen blir avsluttet på Skansen 10. juni etter endt landtur.

1991 -

Lørdag 8. juni deltar Skansens Bataljon i Bergen Tatoo i flott vær. Korpset stiller på Skansen klokken 15.00 i Grand Galla før avmarsj mot Bergenhus Festning. Der er det innmarsj to timer senere, først for et musikkorps fra Oslo, deretter for et korps fra Frankrike og så Skansens Bataljon som nummer tre. Skansesjefen er svært fornøyd med korpsets oppvisning.

1992 -

På selveste 17. mai om morgenen blir 25 skinnende blanke sølvtrommer med rød-grønne bånd overlevert bataljonen fra Skanseguttenes Forening. Gamlekarenes slagergjeng marsjerer inn på Skansen med sølvtrommene og bytter disse med de hvite paradetrommene fra korpsets slagergjeng etter en kort tale av foreningens formann, Eirik Hagesæter.

Journalisten Lotte Schønfelder i Bergens Tidende, utgir en bok om buekorpsene i Bergen med tittelen "De bergenske buekorps". I Skansegutten nr. 1 1993, mottar boken god kritikk av en annen kjent forfatter av buekorpsbøker, Torstein Sletten.

1993 -

Skansens Bataljon reiser for åttende gang til utlandet i 1993, denne gang helt til Frankrike. 71 buekorpsgutter går ombord i M/S "Venus", som legger kursen mot Newcastle i bra vær. Skanseguttene får til og med en liten omvisning på skipets bro dagen etterpå. Fra Newcastle går turen i busser sydover til Portsmouth hvor guttene går ombord i "Pride of LeHavre", som skal frakte dem over Den engelske kanal om natten. Senere neste dag ankommer buekorpsguttene Paris og ungdomsherberget de skal bo på. I Paris blir det sightseeing hvor guttene får beskue Eiffeltårnet på nært hold, båttur på Seinen, tur til Sacre Coeur, Montmartre og Triumfbuen, Champs Élyssées, Place de la Concorde og Louvremuseet med maleriet av Mona Lisa.

Hele tirsdagen blir satt av til besøk i Euro Disney hvor guttene stortrives. Dagen etterpå blir både Eiffeltårnet og Notre Dame katedralen besøkt. Eiffeltårnet er over 300 meter høyt og ble bygd i 1889.

Torsdagen begynner turen hjemover, og det blir tid til å besøke det fantastiske slottet i Versailles 15 kilometer utenfor Paris. Turen går samme vei tilbake over Den engelske kanal og fortsetter mot London. Der får guttene se Buckingham Palace, statsministerens bolig i Downing Street, Trafalgar Square og Big Ben. Etter en fin båttur på Themsen bærer det over Tower Bridge til skansesjefen 1963, Svein Kjelstrup Olsen. Han har invitert over 80 skansegutter til lunsj på sitt kontor! Sent samme kveld er guttene fremme i York hvor det er overnatting.

Neste dag er det retur over Nordsjøen med M/S "Venus" til Bergen, hvor familie og venner venter på kaien med rød-grønne skanseparaplyer i regnværet. Kort tid etter setter korpset seg i marsj mot Skansen.

1994 -

Rådet starter en storstilt vervekampanje allerede høsten -93. Dette gir korpset over 30 nye medlemmer. Det holdes Skanseklubb med åpent hus i Skansens Brannstasjon hver onsdag frem til sesongstart.

I begynnelsen av februar står hele korpset på Torget og tar imot OL-fakelen som er på vei gjennom Norge til Lillehammer.

Buekorpsenes Dag blir avviklet 14. mai i fint vær. Skanseguttenes Forening har en salgsbod på Tårnplass om formiddagen hvor det blir solgt nåler og pins, fiskesuppe og sjokolade.

Skansens Bataljon er det største buekorpset i byn med 130 skansegutter på linje. Opplegget for Buekorpsenes Dag er stort sett som i 1990 med formiddagsarrangement med trommeslager- og fanebærerkonkurranse på Tårnplass, og ettermiddagsarrangement med finaler på Møhlenpris.

Fellesoppvisning på Mulebanen og Fellesutmarsj til Skansemyren idrettsplass med Sandvikens og Sydnæs Bataljoner.

Korpset stiller med 130 gutter 17. mai i pent vær og mottar BAs pris for verdens beste buekorps. Sesongen avsluttes med landtur til Kinsarvik. Skansedagen (idrettsdag)avholdes på idrettsbanen ii Kinsarvik.

1995 -

Nye fem år er gått siden forrige jubileum, og Skansens Bataljon kan i 1995 feire 135 år. Lørdag 20. mai skal jubilanten feires og flagget går til topps klokken 08.00 i regn og vind. Korpset er ikke like stort som tidligere år, og stiller med 90 aktive på linje jubileumsdagen. Festen for de aktive på Hotel Norge sammen med inviterte buekorpssjefer, danner en fin opptakt til resten av dagen. Gamlekarene tar i mot Skansens Bataljon og Lungegaardens Musikkorps på Skansen. Etter en kort velkomsttale av Skanseguttenes Forenings formann, Tor Skulstad, marsjerer alle skansestrøket med gamlekarene i spissen. Det blir gjort korte stopp underveis på historiske steder, hvor Torstein Sletten holder korte taler og musikkorpset spiller.

Tilbake på Skansen tar korpset i mot alle gratulantene. Fra jubileumskomiteen får korpset overrakt en ny fane, som er en kopi av den kjente 1950-fanen. Det er Svein-Arne Dahle, fanebærer i 1975, som går den første paraden med den nye fanen før den blir byttet med den gamle fanen fra fanebærer Ole Sørensen. Gavene strømmer på og det er mange fine taler. Etter at "Sang til Bergen" er avsunget, dimitteres gratulantene og skansebanneret fires.

Klokken 19.30 begynner voksenfesten på Hotel Norge med Kjell Nesse som toastmaster. Det er treretters middag, mange fine taler og polonese før det går over i dans i alle former. Klokken 01.30 samler 120 gjester seg utenfor Hotel Norge for avmarsjering til Skansen hvor jubileets siste parade for fanen blir gått.

1996 -

I et samarbeid mellom Buekorpsmuseumet og Vestlandske Kunstindustrimuseum, blir det frem til 26. januar holdt en utstilling av buekorpsfaner i sistnevnte museum. Det er den største utstilling av buekorpsfaner som har vært arrangert med sine vel 200 faner. Tidligere har det vært mindre faneutstillinger i Murhvelvingen og i Lagunen.

Sesongen starter lørdag 24. februar i regnvær med 48 gutter på linje. Tilslutningen til korpset er ikke stor med gjennomsnittlig totalt 55 aktive på linje de 10 første marsjdagene. 17. mai stiller Skansens med totalt 77 gutter på linje og er det tredje største buekorpset.

Skanseguttenes Forening er bekymret over den lave tilslutningen til korpset, og styret nedsetter en komité om høsten som skal gi Rådet den hjelp som er nødvendig for få medlemstallet opp igjen til det normale.

Fredag 27. september avholdes den årlige skalldyraften i brannstasjonen for gamlekarene. Dette året er Skanseguttenes Forening 65 år, og i den forbindelse holder Torstein Sletten et innlegg uten manuskript om foreningens historie. Svært interessant er det å høre at Sletten som aktiv skansegutt i 1932 møter en av korpsets stiftere, Johan Johnsen, på Skansen. Johnsen fortalte da om korpsets første år og dette noterte Sletten ned senere på dagen for igjen å bruke det som underlag til bataljonens historie som ble utgitt i 1960.

For første gang arrangerer Skanseguttenes Forening, med Svein Elholm i spissen, "Nissen drar hjem" ved Brushytten 29. desember. På vei hjem til Nordpolen etter julen, ønsker nissen å dele ut resten av presangene til de barn som kommer opp til Brushytten. Mange barn og voksne møter frem og nisseinnslaget er svært så populært.

1997 -

Første marsjdag stiller korpset med totalt 44 gutter på linje.

Stiftelsesdagen 22. mai blir markert med marsj gjennom strøket for bataljonen, musikkorps og gamlekarer. Denne dagen stiller bataljonen med 42 soldater, 6 slagere og 12 offiserer, mens gamlekarene mønstrer 45 mann.

26. mai 1997 er det 20 år siden Torstein Sletten klarte å realisere Buekorpsmuseet i Bergen.

I løpet av sommeren har foreningen tre dugnader på Brushytten for å modernisere kjøkkenet. Arbeidet er helt påkrevd og hytten fremstår i dag presentabel og funksjonell.

Nyttårsaften 1997 stenger Gjestgiveriet Løkten i Steinkjellergaten sine dører etter nærmere 40 års drift. Det kommer som et sjokk på mange av kundene og også mange skansegutter.

Einar Langlo i Eldre Nygardsgutters Forening utgir boken "Hurra, hurra for hver en gutt" på nærmere 300 sider. Boken omhandler gamlekarene i Nygaards Bataljon, og den får strålende kritikk av Torstein Sletten i Skansegutten nr. 3 1999.

1998 -

Sesongen starter 28. februar med totalt 44 gutter på linje også dette året.

NRK Vestlandsrevyen besøker Skansen 11. mars og påfølgende lørdag for å lage et buekorpsinnslag. med blant annet intervju av skansesjefen.

SSS-alliansen avholder idrettsdag på Skansemyren 26. april og rundt 170 aktive buekorpsgutter møter frem i brukbart vær.

17. mai stiller Skansens Bataljon med 107 gutter på linje og er det tredje største buekorpset i Flaggtoget.

På stiftelsesdagen 22. mai stiller korpset med 80 aktive, og går skansestrøket sammen med gamlekarene og Krohnengen Brass Band i fint vær.

Buekorpsenes Dag blir arrangert 23. mai delvis i regnvær. Program for dagen er lagt opp etter mønster fra 1994 og 1990, dvs. et formiddags- og et ettermiddagsarrangement. Skansens Bataljon stiller med 80 aktive og gamlekarene med vel 60 mann denne dagen, derav 4 fanebærere og 25 slagere. Dagens høydepunkt for skanseguttene er vel returen til Skansen hvor bataljonen går side om side med gamlekarene fra Studentsenteret til Skansen.

Høsten 1998 blir Christi Krybbe Skoler stengt for å pusses opp for 30 millioner kroner. Arbeidene omfatter begge bygningene og skolens uteareal. Utenom skoletid skal skoleplassen være åpen for allmennheten. Under oppussingen går de yngste elevene i skolefritidsordningen i Krybbesmuget, mens de eldste går på Rothaugen skole.

1999 -

Like før sesongstart 1999, reiser 83 skansegutter til England i vinterferien. Torsdag 25. februar møter guttene opp på Skoltegrunnskaien uten uniformer eller effekter og reiser over Nordsjøen med M/S "Jupiter" i rolig vær. Neste dag går turen med busser fra Newcastle til et herberge i Hayworth hvor guttene skal bo i fire dager. Lørdag reiser skanseguttene til London for å se fotballkamp mellom Derby og Tottenham sammen med 30000 andre tilskuere. Stemningen er god og kampen gir både aktive og turledere en fin opplevelse. Neste dag er det tur til York hvor vikingmuséet besøkes. Om mandagen er det tur til Old Trafford i Manchester og Anfield i Liverpool. I Manchester får guttene se kjente fotballspillere avslutte en treningsøkt og i Liverpool får de en liten omvisning på Anfield. Tirsdagen går returen til Newcastle hvor guttene får god tid til shopping i et gigantisk kjøpesenter, før det bærer ombord i M/S "Jupiter" igjen. Bataljonens 9. utenlandstur er i ferd med å avsluttes.

Korpset stiller totalt 55 gutter på linje 1. marsjdag lørdag 6. mars.

Skansens Bataljon teller 97 gutter på 17. mai når det deltar i Flaggtoget i strålende vær.

På Skanseguttenes Forenings generalforsamling i brannstasjonen den 19. mars, utnevner formann Jan Skulstad tre nye æresmedlemmer: Endre Thomassen, Willy A. Nielsen og Eirik Hagesæter.

Skansegutten nr. 2 1999 blir for første gang utgitt med en timeplan som innlegg.

Om høsten reiser 49 slagere fra forskjellige buekorps i Bergen til cupfinalen for å delta i opptoget til Ullevaal Stadion, de får også gratis billett til kampen.

Høsten 1999 blir 10 trommeslagere og to ledere invitert til et stort arrangement med 4000 artister i Sør-Afrika på nyttårsaften, kalt Drummillennium 2000. Mange forberedelser blir gjort, sprøyter blir tatt og flere slagertreninger avholdt på Skansen for utvalgte slagere fra flere av byens buekorps. Det hele blir avlyst noen få uker før avreise da to store sponsorer trekker seg.

2000 -

Skansens Bataljon går inn i sin 140.-sesong i år 2000 og det er Bjørn Ove Kristiansen som er årets sjef. Korpset har en separat jubileumsutstilling i Buekorpsmuseet, som varer ut juni måned. Kjell Jarle Fjellstad og Arne Ellingsen står for utstillingen. Søndag 9. januar arrangeres "Nissen drar hjem" ved Brushytten og det er fjerde året på rad for dette populære familiearrangementet.

Offiserer og slagere fra Skansens Bataljon og fra byens øvrige buekorps, deltar torsdag 17. februar på den offisielle åpningen av Kulturby Bergen 2000. Åpningsseremonien finner sted på Torgalmenningen om ettermiddag og kveld, og både Kong Harald og Dronning Sonja er tilstede blant de flere tusen fremmøtte. 21. februar blir en ny flaggstang reist på Skansen av Skanseguttenes Forening ved Svein-Arne Dahle. Den gamle stangen fra 1960 blir byttet ut på grunn av rustangrep nederst ved fundamentet, mens den gamle plaketten skal monteres på den nye stangen. Sesongen starter lørdag 26. februar med totalt 60 aktive på linje. Korpset marsjerer bort til Rothaugen skole hvor det er sosialt samvær for aktive, gamlekarer, foreldre og søsken i skolens aula. Bergen kommune maler brannstasjonen til jubileet, og stillas settes opp andre uken i mars måned. Det var også meningen at kommunen skal montere sprøyten på Skansedammen igjen, som har vært til reparasjon en tid. Men sprøyten kom ikke på plass.

Skansens Bataljon arrangerer en buekorpsstafett med start og mål på Skansemyren. Været er langt i fra godt, fremmøtet likeså. Men stafetten gjennomføres til stor fornøyelse for de fremmøtte. Fellesoppvisningen finner sted lørdag 6. mai i strålende vær med 62 skansegutter på linje. Skansens Bataljon møter Sandvikens og Sydnæs' bataljoner på Torgalmenningen før marsj mot skansesvingene hvor der er trommeslagerkonkurranse etterfulgt av en pause på Skansen. Marsjen går videre gjennom Fjellveien og ned til Mulebanen. Det er Tertnes Brass som spiller for alle de tre buekorpsene. For første gang marsjerer Skanseguttenes Forening sammen med Skansens Bataljon på 17. mai. Bataljonen stiller med ca. 100 aktive på linje og gamlekarene ca. 80 mann. I fanegarden til gamlekarene finner vi to helt nye fanekopier, som blir tatt i bruk for aller første gang. Jubileet feires lørdag 20. mai på tradisjonelt vis. Det er flaggheising på Skansen klokken åtte og korpset stiller opp klokken ti. Halv elleve er det soldatfest på Hotel Norge samtidig som Tertnes Brass har konsert på Skansen. Gamlekarene stiller opp i Fjellgaten før marsj mot Skansen og rundt 80 mann stiller på linje. Korpset og historisk opptog marsjerer mot Skansen og hilser på gamlekarene. Klokken ett marsjerer gamlekarene, musikkorpset og buekorpset Strøket sammen hvor det er lagt inn de fire historisk viktig stoppene underveis for å hedre stifterne av Skansens Bataljon med en kort tale. I halv tre-tiden er det innmarsj på Skansen igjen hvor gratulantene tas i mot. Og fra jubileumskomiteen med Holger Hagesæter som formann, mottar korpset en ny grønn silkefane med et helt nytt motiv. Eirik Hagesæter, sjef 1984, mottar Helteborg på Skansen av sjefen på jubileumsdagen til stor applaus. Om kvelden er det voksenfest og offiserene danner espalier for gjestene. Jubileumsfesten avholdes i bankettsalen på Hotel Norge. I regi av jubileumskomitéen arrangeres det en fjordtur mandag 22. mai med M/S "Bruvik" for 58 aktive og flere gamlekarer og foreldre.

I mai legges Skansens Bataljon Internettsider ut for første gang og det går ikke lang tid før vi mottar positiv kritikk.

Landturen går til Kinsarvik med busser og rundt 60 aktive skansegutter hygger seg hele helgen. Returen går til Festplassen hvor Tertnes Brass venter. Marsjen går så til Skansen hvor det avholdes tradisjonell sesongavslutning. Og sjefen, hans kastes i skansedammen til stor forlystelse for alle de fremmøtte.

Drummillennium 2000 var et stort internasjonalt arrangement som skulle holdes i Sør-Afrika på nyttårsaften 1999 med over 4000 artister fra hele verden, men arrangementet ble avlyst. Styret, ved Svein Elholm, forsatte arbeidet med de aktive trommeslagerne fra flere buekorps. Under navnet Bergen Drummers fikk disse i midten av august 2000 en reise til messen EXPO 2000 i Hannover i samarbeid med Bergen Reiselivslag. Deltakerne representerte buekorpsene og Bergen på en fin måte sammen med reiseleder fra foreningen Jan Erik Toklum. "Skansegutten" utgis to ganger i 2000. I det store jubileumsnummeret på 68 sider er blant annet hele bataljonens 140-årige historie skrevet i kortform.

Helteborg

Skansens Bataljon hadde i sine første år sin egen festning oppe mot fjellet mellom et sted mellom Skansemyrens idrettsplass og der Fløybanen ligger idag. Per dags dato er det ingen som vet hvor "Helteborg" helt nøyaktig lå, og restene av den er nok borte også. Det mest sannsynlige stedet er på plassen ved Skansemyren Fløybanestasjon, der det i dag er anlagt en parkeringsplass for turgåere. Denne festningen ble kalt for Helteborg. Helteborg var da korpsets mål på søndagsutmarsjene. Helteborg var veldig dominerende, den var ca. 2 meter høy, 5 meter lang og 4 meter brei. Helteborg var bygget i gråstein så den kunne stå for en støyt. I 1933 ble det formet en ny utmerkelse hos Skansens Bataljon, den fikk navnet Helteborgridder. For å bli Helteborgridder må man ha gjort en særdeles stor innsats for korpset både som aktiv og gamlekar. Her er en liste over alle helteborgriddere:

Riddere av «Helteborg»

• 1933 – Alfred Madsen
• 1934 – Arthur Skjelbred
• 1935 – Ragnvald Kristiansen
• 1936 – Harald S. Lie
• 1937 – Ole Pettersen
• 1938 – Arthur Ingebrigtsen
• 1939 – Karl Glesser
• 1946 – Egil Danielsen
• 1947 – Sandvikens Bataljon
• 1949 – John Heggelund
• 1950 – Arthur Monsen
• 1951 – Johan Husum
• 1952 – Sigurd Kristiansen
• 1953 – Kjell Frotjold
• 1954 – Reidar Aas Olsen
• 1956 – Samuel Hoem
• 1958 – Nordnæs Bataillon
• 1960 – Torstein Sletten
• 1964 – Arthur Sunde
• 1970 – Asbjørn Lie
• 1971 – Carl Ingolf Jensen
• 1972 – Rolf Sejersted
• 1974 – Bjørn Dahle
• 1975 – Odd Pedersen
• 1977 – Alf Eriksen
• 1980 – Endre Thomassen
• 1983 – Willy A. Nielsen
• 1985 – Ole Rakner
• 1987 – Obert Wetaas
• 1990 – Kjell Nesse
• 1991 – Jan Skulstad
• 1992 – Thorstein Eriksen
• 1993 – Bernt Egil Fjærestad
• 1995 – Tor Skulstad
• 1996 – Svein Elholm
• 1998 – Kjell Jarle Fjellstad
• 1999 – Gunnar Thorbjørnsen
• 2000 – Eirik Hagesæter
• 2003 – Jarl Reidar Skare
• 2005 – Harald Tryggve Tvedt
• 2010 - Holger Hagesæter
• 2013 - Sydnæs Bataljon
• 2014 - Vidar Staalesen
• 2017 - Jan-Frode Grønvigh
• 2018 - Johnny Lyngbø
• 2020 - Stig Einar Mjøs

Helteborg er da korpsets høyeste utmerkelse. Som sagt er det ett annet buekorps som har fått tildelt Helteborg,som da ikke er i S.S.S Alliansen. Dette korpset hadde da ett tett samarbeid med Skansens rundt 1950-årene og i anledning dets 100-årsjubileum fikk Nordnæs Bataillon tildelt helteborg på 3. mai 1958.

Hvordan korpset drives

Skansens Bataljon drives av guttene selv uten innblanding fra voksne, og guttene velger selv sine ledere – noe som kjennetegner selve buekorpsbevegelsen. Alle gutter som har begynt på skolen kan bli medlemmer. Tidligere var aldersgrensen 10 år, men manglende rekruttering har ført aldersgrenen nedover i alle buekorpsene.

Skansens Bataljon har egne lover, og i formålsparagrafen står det: "Korpsets navn er Skansens Bataljon, og dets formål er å samle gutter i godt kameratskap, samt å oppdra dem til veldisiplinerte gutter, som likeledes blir øvet i eksersis og idrett".

Skansens Bataljon har to kompanier med to pelotonger i hver, samt en slagergjeng. Hver av de fire pelotongene består av et ubestemt antall soldater og ledes av en løytnant. I tillegg har pelotongene underoffiserer, det vil si soldater med høyere rang en vanlige menige. Disse er en troppsjef, en halvtroppsjef og en eller to sistesoldater.

Slagergjengens løytnant kalles tamburmajor og troppsjefen kalles 1. slager. I tillegg er det en fanegarde med fanebærer og faneoffiserer

Rangordningen blant offiserene er som følger:

• Sjef
• 1. kompanisjef
• 2. kompanisjef
• Fanebærer
• 2. løytnant
• 4. løytnant
• Tamburmajor
• Bajonettsjef
• 1. faneoffiser
• 2. faneoffiser
• 3. faneoffiser
• 4. faneoffiser
• Adjutant

Litteratur

• Gjerstad, Jo. Buekorpsene i Bergen, (Bergen kommune 2005) ISBN 82-7128-383-9 (hefte)
• Sletten, Torstein; Skansens bataljon : 1860-1960 : korpset og strøket gjennom hundre år, Bergen 1960
• Sletten, Torstein; Skansens bataljon : 1960-1970 : stiftet 22. mai 1860, Bergen 1970
• Sletten, Torstein; Skansens bataljon : 1970-1985, Bergen 1985
• Sletten, Torstein; Buekorpsene i Bergen i tekst og bilder gjennom hundre år, 1972, ISBN 82-90073-00-3

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (no) Skansens Bataljon i Bergen byarkiv
• (no) Skansens historie Buekorpsene.com